Helse Sør-Øst: Mannlige leger tjener 90.000 mer enn kvinnelige kolleger

Dagens Medisin har fått innsyn i hva gjennomsnittslønnen var for sykepleiere, leger og psykologer i Helse Sør-Øst i 2021.

Er du lege, mann og jobber i Helse Sør-Øst tjener du i gjennomsnitt nesten 90.000 kroner mer i året enn dine kvinnelige kolleger.

Er du sykepleier og mann samme sted tjener du i snitt rundt 23.000 kroner mer. Mannlige psykologer, ambulansearbeidere og forskere tjener også mer enn sine kvinnelige kolleger.

Helse Sør-Øst gjør rede for lønnen i 2021 i årsberetningen som kom i 2022, slik de må ifølge likestillings- og diskrimineringsloven. Etter loven skal alle offentlige virksomheter også gjøre rede for hva som konkret gjøres for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Lønnsforskjellene er størst i ledelse og administrasjon, for forskning og for leger.

Gjenstår arbeid for mer likestilling

I årsberetningen forklarer Helse Sør-Øst forskjellen med at kvinner arbeider mer deltid enn menn i de fleste yrkesgrupper. Det er riktignok med unntak av leger, folk innenfor forskning utdanning og de som jobber i pasientrettede stillinger.

En annen forklaring på at kvinner har lavere lønn i snitt er at en stor andel av nyansatt eer kvinner. Nyansatte har ofte lavere ansiennitet.

I årsberetningen står det også at kartleggingene viser at det fortsatt gjenstår arbeid for å få til mer likestilling i helseforetakene.

Nina Cecilie Olkvam, kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst, skriver i en e-post at de ikke har ytterligere kommentarer utover det som står i rapporten, og viser til at helseforetakene i Helse Sør-Øst er selvstendige juridiske enheter med personalansvar.

OUS: Kan være for grovmaskete tall

Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er lønnsulikhetene de samme som i Helse Sør-Øst som helhet.

Susanne Flølo, HR-direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), skriver i en e-post at de har satt i gang et omfattende arbeid for å kartlegge risikoen for kjønnsdiskriminering og sikre at lønn fastsettes på en likeverdig måte.

De har sett på mer finmaskede lønnsdata og funnet noen mulige forklaringer.

Flølo mener at for grov kategorisering vil kunne vise en større ulikhet enn det som faktisk er tilfelle. Foreløpig viser data at det er mindre kjønnsforskjeller i stillinger med homogent innhold, og større kjønnsforskjeller der stillingenes innhold er mer ulikt.

– Innad i de enkelte stillingstitler er forskjellene mindre enn i den overordnede kategorien. Dette kan indikere at kvinner og menn innehar forskjellige stillinger, skriver Flølo.

Noe av forskjellene kan også forklares av at mannlige ansatte i snitt er eldre enn kvinnelige ansatte, slik som Helse Sør-Øst viser til.

OUS vil imidlertid vente på resultatene fra arbeidet de har satt i gang før de konkluderer om årsakene til lønnsforskjellene.

Harmonerer med funn i internasjonal undersøkelse

Are Skeie Hermansen er sosiolog og en av medforfatterne av en studie publisert i Nature Human Behaviour om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i samme stilling.

Studien viser at i Norge tjener kvinner i snitt 8,6 prosent mindre enn menn i samme stilling.

Selv om tallene fra Helse Sør-Øst er små sammenlignet med undersøkelsen, ser han at det er flere mønstre som harmonerer med det de har funnet.

Direkte lønnsdiskriminering er ulovlig i Norge. Hermansen peker på tre andre forklaringer.

Den ene forklaringen er, som Flølo ved OUS viser til, at lønnsstatistikken ikke fanger opp at det er snakk om ulike arbeidsoppgaver.

– Det kan være ulike finmaskede forskjeller der kvinner og menn velger ulikt eller arbeidsgiver sluser kvinner og menn inn, sier Hermansen.

En annen forklaring kan være kjønnsforskjeller i lønnsforhandlinger, gjerne i yrker hvor individuell lønnsfastsettelse er mest utbredt.

Hermansen påpeker at det finnes forskning som viser at menn kan være mer framoverlente i lønnsforhandlinger enn kvinner, men også at arbeidsgivere kan vurdere menn og kvinners prestasjoner ulikt i slike forhandlinger.

Kan være dyrere å bli mor enn å bli far

En tredje forklaring Hermansen og de andre forskerne undersøker i pågående forskning, er at det å få barn går hardere ut over mødres lønn og karriereutvikling enn fedres.

– Det vi vet er at kvinner og menn gjør forskjellige tilpasninger med tanke på arbeid når de blir foreldre. I analyser vi har gjort er det lite forskjell mellom barnløse kvinner og menn i samme jobb, mens det er større forskjeller mellom foreldre. Forskjellene øker med antall barn, sier Hermansen.

Det er særlig mens barna går i barnehage at kvinners lønnskurve får en knekk.

– At denne forskjellen ikke er tydelig mellom kvinner og menn før de får barn, kan tyde på at det ikke er en forskjellsbehandling mellom kjønn per se, sier Hermansen.

I den pågående forskningen har Hermansen og kolleger ikke sett på hva som skjer med mødres lønn når barna har blitt eldre og omsorgsbyrden avtar, men andre studier har vist at forskjellen mellom mødre og fedre reduseres etter hvert som barna blir eldre.

Likevel kommer mødre ofte ikke helt tilbake til samme nivå som fedre i samme jobb, eller som sine partnere.

Arbeidsgiver må kartlegge

Han understreker at selv om det er funnet reelle forskjeller mellom hva kvinner og menn får i lønn i samme type stilling, er det ikke sikkert at det er direkte lønnsdiskriminering basert på kjønn som er årsaken til forskjellene.

– Det er vanskelig å slå fast helt sikkert hva som er årsaken til forskjellene. Forklaringene fra Helse Sør-Øst om at det skyldes flere nyansatte kvinner og større andel kvinner i deltid, er plausible forklaringer, sier Hermansen.

At flere kvinner jobber deltid er også en del av forklaringen på lønnsulikheter, ifølge den internasjonale studien. Når forskerne kontrollerte lønnen for betydningen deltid har på timelønn, altså om deltidsansatte har lavere betalt per time de jobber, fant de at det har de. Likevel fant de en forskjell mellom kjønnene.

Hermansen mener det er viktig for arbeidsgivere å være klar over at disse mekanismene finnes, selv om det ikke er én tydelig årsak.

– Her har arbeidsgiver uansett en rolle å spille. Hvis det er store lønnsforskjeller, er det viktig å kartlegge dem og finne ut hva forklaringen kan være.

Helse Sør-Øst RHF gjennomfører årlige medarbeiderundersøkelser (ForBedring) for å fange opp utfordringer knyttet til blant annet likestilling og diskriminering.

Resultatene fra ForBedring-undersøkelsen følges opp på ledernivå og i samarbeid med egne ansatte ved den enkelte.