Leger ventet over ett år på vedtak

Blant alle hendelsesbaserte tilsynssakene på leger og annet helsepersonell som Statens helsetilsyn behandlet i fjor, varierte behandlingstiden fra én måned til drøyt 27 måneder.
I 2013 var maksimal saksbehandlingstid på 48 måneder.
For 88 saker i fjor hadde saksbehandlingen tatt mer enn ett år, og disse sakene utgjorde 15 prosent av alle de 593 behandlede sakene. I gjennomsnitt var behandlingstiden 7 måneder.
Har tatt grep
Det fremgår av tall Dagens Medisin har fått fra Statens helsetilsyn. Direktør Jan Fredrik Andresen sier at de tar ventetiden på alvor og har tatt grep.
– Vi jobber annerledes nå. Å få ned saksbehandlingstiden er noe av det som har høyest prioritet hos oss. Det er sterkt uønsket at sakene blir liggende lenger enn nødvendig, og det er belastende for de som venter, sier Jan Fredrik Andresen til Dagens Medisin.
Rekordmange advarsler
I fjor ble det gitt rekordmange reaksjoner til leger og annet helsepersonell.  Økningen skyldes i hovedsak en dugnad i Statens helsetilsyn for å få unna saker som ventet på behandling.

Dugnaden bidro til å korte ned gjennomsnittlig saksbehandlingstid og maksimal behandlingstid.
Les også: 99 leger fikk en advarsel i fjor
Men det er ingen permanent ressursøkning i behandlingen av saker. Dersom det blir behandlet færre saker i år enn i fjor, forventes en nedgang i antallet reaksjoner neste år.
Dobling på ti år
Antallet saker som meldes til Statens helsetilsyn har økt med 34 prosent fra 2011 til i fjor, og på ti år er antallet saker doblet.
Fra 2012-2015 kom det inn flere saker enn det ble avsluttet. Og antallet nye saker økte med tre ganger mer enn antallet behandlede saker i denne perioden.
Dugnad
Det var bakgrunnen for dugnaden i fjor, som bidro til at 593 saker ble avsluttet, mens det kom inn 482 nye.
– I løpet av de siste ti årene har det vært en fordobling av sakene inn til oss. Derfor oppstod en stor mengde gamle, ubehandlede saker. Som sagt er det ikke ønskelig at saker blir liggende lenger enn nødvendig, bemerker Andresen og tilføyer:
– Nå har vi nedprioritert andre oppgaver og brukt mer av tilgjengelige ressurser for å ta unna sakene.
Sett på årsaker
Statens helsetilsyn har jobbet systematisk for å forebygge at sakene blir liggende lenge på vent.
– Vi har sett på hva vi må gjøre for å unngå dette. Hvor stopper sakene opp? Dette er det nå en stor bevissthet om, og vi har endret måten å jobbe på.
– Hvorfor tar noen saker lang tid å behandle?
– Det kan skyldes flere forhold, som at noen trenger sakkyndighetsvurdering, eller at partene ønsker mer tid. Så er det jo også en ressursbit hos oss. Vi har ikke fått økt ressursene for å kompensere for økt saksmengde, så det har presset oss på tid og kapasitet.
Varsom med løfter
– Er det noe som kjennetegner de sakene som har tatt lengst tid?
– Nei, de som venter veldig lenge utgjør en blanding av både ulike saksforhold og helseprofesjoner.
– Hva skjer med helsepersonell i ventetiden?
– I de alvorligste tilfellene har vi anledning til å suspendere før vi fatter endelig vedtak. Dette betyr at vi midlertid tar fra helsepersonell autorisasjonen. Dette kan vi gjøre for seks måneder og ytterligere seks måneder hvis nødvendig. Slike tiltak vil bidra til at befolkningen for gode og trygge helsetjenester i den tiden det tar å ferdigbehandle sakene.
– Kan du love at ventetiden på behandling blir kortere i år?
– Jeg skal være varsom med å love noe, men å få ned saksbehandlingstiden er noe av det som har høyest prioritet hos oss. Vi jobber nå mer effektivt enn før og har strammet til i alle ledd i saksbehandlingen, svarer Andresen.