Ingen tvil om fluor - mer kluss om puss
To viktige aspekter ved å forebygge karies er hva slags tannbørste som bør brukes - og hvilken tannkrem en bør ha på børsten. To oversikter fra Cochrane Oral Health Group gir veileding (1,2).
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Forebygging av hull i tennene hos barn og unge er en prioritert oppgave i helsetjenesten. Her gjelder ordet om at et gram forebygging er verdt et tonn med behandling!
Spesifikke bakterier i munnen, eller dentale plakk, er den viktigste årsaken til gingivitt (betennelse i munnslimhinnen) og karies. Effektiv fjerning av plakk ved hjelp av tannbørsting spiller en viktig rolle for å vedlikeholde god munnhelse.
Strøm - eller håndkraft?
Effektiv børsting avhenger - som foreldre flest vet - av flere faktorer som motivasjon, motorisk ferdighet og kunnskap. Spørsmålet er om elektriske tannbørster bør føyes til listen? Er de mer effektive enn manuelle tannbørster og i så fall; hva slags elektriske børster er de beste? Elektriske tannbørster ble introdusert allerede på 1960-tallet, og salget øker stadig. De simulerer den manuelle bevegelsen av tannbørsten med laterale og roterende bevegelser av børstehodet. Metode
Grunnlaget for oversikten er randomiserte kontrollerte forsøk som sammenligner manuelle og elektriske tannbørster. Aktuelle utfallsmål er fjerning av plakk, forekomst av gingivitt, misfarging og kalknedslag, pålitelighet, bivirkninger og kostnader. I tillegg til omfattende søk ble produsentene kontaktet for å hente frem upubliserte forsøk. Måleproblemer
Verken plakkfjerning eller forekomst av gingivitt er helt lett å måle. Det finnes imidlertid validerte indekser, og i tillegg kan gingivitt måles ved å fremprovosere blødning i slimhinnen. Når man skal sammenligne effekt på basis av målinger med ulike indekser, må man regne om til standardiserte størrelser, for eksempel «standardized mean difference». Da oppstår det et tolkningsproblem - nemlig å oversette slike målinger til klinisk meningsfulle beskrivelser. Resultater
I alt ble 29 forsøk inkludert. De omfattet i alt 2547 deltakere. Roterende, oscillerende børster - som først roterer en vei og så den andre - fjernet mer plakk og reduserte forekomsten av gingivitt mer effektivt enn manuelle børster - på både kort og lang sikt. Omregnet til skåringer på anerkjente indekser, var det en reduksjon i karies på 11 prosentpoeng og en reduksjon i gingivitt på seks prosentpoeng. Effekten må således sies å være moderat. Andre typer av elektriske børster var ikke konsistent bedre enn den effekten man oppnådde med håndkraft. Det betyr at følgende typer ikke nådde helt opp; side til side-bevegelser, rotasjon i én retning og ultrasonisk vibrasjon. Det var lite pålitelige data om kostnader, pålitelighet og bivirkninger. Fremtidige forsøk bør bruke et mer standardisert design for å få frem bedre data. Fluortannkrem
Fluorbehandling har vært hjørnestenen i kariesforebyggende strategier siden introduksjonen av fluor i drikkevann for mer enn femti år siden. Etter hvert har lokal applisering av høyere fluorkonsentrasjoner overtatt som den foretrukkede formen for forebygging. Tannkrem med fluor er den antatt viktigste årsaken til nedgangen i karies blant barn - selv om temaet fremdeles debatteres. Det er imidlertid ikke sikkert at de samme tiltakene forebygger like effektivt når prevalensen av det man prøver å forhindre, synker. Også balansen versus bivirkninger, som dental fluorose, kan forrykkes. Metode
Oversikten inkluderte randomiserte eller kvasi-randomiserte (uten fullgod randomiseringsteknikk) forsøk. Bedømmelsen av utfallet skulle være blindet og sammenligningen var med placebo. Forsøkene omfattet barn opp til 16 års alderen og varigheten av forsøkene var minst ett år. Det viktigste utfallsmålet var forandring i «decayed, missing and filled tooth surfaces» (DMFS). God effekt
I alt ble 74 forsøk inkludert. 70 av dem bidro til en meta-analyse som viste en betydelig effekt av fluortannkrem. I gjennomsnitt ble forekomsten av ødelagte, manglende eller fylte tannoverflater redusert med 24 prosent (feilmargin 21 til 28 prosent). Dette betyr at 1,6 barn må pusse tennene med fluortannkrem - i stedet for vanlig krem - i tre år for å forhindre én skadet tann. Dette funnet gjelder for barnepopulasjoner med middels forekomst av karies. Dersom kariesforekomsten jevnt over er lavere, må 3,7 barn pusse med fluor i tre år for å forhindre én skadet tann. Lite om bivirkninger
Effekten var også større med høyere fluorkonsentrasjon, oftere bruk og overvåket børsting, men var ikke påvirket av eksponering for fluor i drikkevann. Det var lite informasjon om forekomsten av bivirkninger. Her er mer enn 50 års forskning oppsummert og konklusjonen er krystallklar: Nytten av fluortannkrem er tydelig og betydelig - dokumentert i en rekke studier av gjennomgående høy kvalitet. Kilder:
1) Manual versus powered toothbrushing for oral health (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 1, 2003. Oxford: Update Software.
2)Fluoride toothpastes for preventing dental caries in children and adolescents (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 1, 2003. Oxford: Update Software.3601
Klinisk kommentar: Hvordan skal vi forebygge hull i tennene? Fluortannpasta er det viktigste hjelpemidlet vi har til å forebygge karies. Av Bjørn Øgaard, professor dr. odont Daglig bruk av fluortannpasta forklarer den dramatiske bedringen vi har hatt i tannhelsen de siste 30 årene. Fluor hindrer tannemaljen i å løse seg opp og reparerer små hull. Belegg (plakk) på tennene reduserer effekten av fluor. Mange hull i tennene skyldes derfor ikke nødvendigvis mangel på fluor, men manglende effekt av fluor i surt tannbelegg. Renholdet
God munnhygiene i kombinasjon med fluor er derfor viktig. Om man velger manuell eller elektrisk tannbørste er ikke så viktig - bare tennene holdes rene morgen og kveld. Bruk av tilleggsfluor i form av skylling, tabletter eller pensling på tannklinikk kan være nødvendig i spesielle tilfeller som under tannregulering og ved munntørrhet. Kan føre til skader
Fluortabletter avgir fluor i et relativt begrenset område i munnen. Det er ikke vist at fluortabletter har tilleggseffekt når det børstes med fluortannpasta daglig. Kombinasjonen av fluortabletter og fluortannpasta under tanndannelsen, det vil si i de første leveårene, kan føre til skader på emaljen (dental fluorose). Sure leskedrikker
Til små barn må mengden fluortannpasta på tannbørsten begrenses, særlig hvis man bruker fluortabletter i tillegg. Bruk av mye fruktjuicer og sure leskedrikker fører til etseskader (erosjoner) på tennene. Vanlige fluorpreparater har liten effekt mot dette. Nyere forskning har vist at det kan fremstilles fluorforbindelser som kan hindre etseskader i å oppstå. Opphav:
Effektiv børsting avhenger - som foreldre flest vet - av flere faktorer som motivasjon, motorisk ferdighet og kunnskap. Spørsmålet er om elektriske tannbørster bør føyes til listen? Er de mer effektive enn manuelle tannbørster og i så fall; hva slags elektriske børster er de beste? Elektriske tannbørster ble introdusert allerede på 1960-tallet, og salget øker stadig. De simulerer den manuelle bevegelsen av tannbørsten med laterale og roterende bevegelser av børstehodet. Metode
Grunnlaget for oversikten er randomiserte kontrollerte forsøk som sammenligner manuelle og elektriske tannbørster. Aktuelle utfallsmål er fjerning av plakk, forekomst av gingivitt, misfarging og kalknedslag, pålitelighet, bivirkninger og kostnader. I tillegg til omfattende søk ble produsentene kontaktet for å hente frem upubliserte forsøk. Måleproblemer
Verken plakkfjerning eller forekomst av gingivitt er helt lett å måle. Det finnes imidlertid validerte indekser, og i tillegg kan gingivitt måles ved å fremprovosere blødning i slimhinnen. Når man skal sammenligne effekt på basis av målinger med ulike indekser, må man regne om til standardiserte størrelser, for eksempel «standardized mean difference». Da oppstår det et tolkningsproblem - nemlig å oversette slike målinger til klinisk meningsfulle beskrivelser. Resultater
I alt ble 29 forsøk inkludert. De omfattet i alt 2547 deltakere. Roterende, oscillerende børster - som først roterer en vei og så den andre - fjernet mer plakk og reduserte forekomsten av gingivitt mer effektivt enn manuelle børster - på både kort og lang sikt. Omregnet til skåringer på anerkjente indekser, var det en reduksjon i karies på 11 prosentpoeng og en reduksjon i gingivitt på seks prosentpoeng. Effekten må således sies å være moderat. Andre typer av elektriske børster var ikke konsistent bedre enn den effekten man oppnådde med håndkraft. Det betyr at følgende typer ikke nådde helt opp; side til side-bevegelser, rotasjon i én retning og ultrasonisk vibrasjon. Det var lite pålitelige data om kostnader, pålitelighet og bivirkninger. Fremtidige forsøk bør bruke et mer standardisert design for å få frem bedre data. Fluortannkrem
Fluorbehandling har vært hjørnestenen i kariesforebyggende strategier siden introduksjonen av fluor i drikkevann for mer enn femti år siden. Etter hvert har lokal applisering av høyere fluorkonsentrasjoner overtatt som den foretrukkede formen for forebygging. Tannkrem med fluor er den antatt viktigste årsaken til nedgangen i karies blant barn - selv om temaet fremdeles debatteres. Det er imidlertid ikke sikkert at de samme tiltakene forebygger like effektivt når prevalensen av det man prøver å forhindre, synker. Også balansen versus bivirkninger, som dental fluorose, kan forrykkes. Metode
Oversikten inkluderte randomiserte eller kvasi-randomiserte (uten fullgod randomiseringsteknikk) forsøk. Bedømmelsen av utfallet skulle være blindet og sammenligningen var med placebo. Forsøkene omfattet barn opp til 16 års alderen og varigheten av forsøkene var minst ett år. Det viktigste utfallsmålet var forandring i «decayed, missing and filled tooth surfaces» (DMFS). God effekt
I alt ble 74 forsøk inkludert. 70 av dem bidro til en meta-analyse som viste en betydelig effekt av fluortannkrem. I gjennomsnitt ble forekomsten av ødelagte, manglende eller fylte tannoverflater redusert med 24 prosent (feilmargin 21 til 28 prosent). Dette betyr at 1,6 barn må pusse tennene med fluortannkrem - i stedet for vanlig krem - i tre år for å forhindre én skadet tann. Dette funnet gjelder for barnepopulasjoner med middels forekomst av karies. Dersom kariesforekomsten jevnt over er lavere, må 3,7 barn pusse med fluor i tre år for å forhindre én skadet tann. Lite om bivirkninger
Effekten var også større med høyere fluorkonsentrasjon, oftere bruk og overvåket børsting, men var ikke påvirket av eksponering for fluor i drikkevann. Det var lite informasjon om forekomsten av bivirkninger. Her er mer enn 50 års forskning oppsummert og konklusjonen er krystallklar: Nytten av fluortannkrem er tydelig og betydelig - dokumentert i en rekke studier av gjennomgående høy kvalitet. Kilder:
1) Manual versus powered toothbrushing for oral health (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 1, 2003. Oxford: Update Software.
2)Fluoride toothpastes for preventing dental caries in children and adolescents (Cochrane Review). In: The Cochrane Library, Issue 1, 2003. Oxford: Update Software.3601
Klinisk kommentar: Hvordan skal vi forebygge hull i tennene? Fluortannpasta er det viktigste hjelpemidlet vi har til å forebygge karies. Av Bjørn Øgaard, professor dr. odont Daglig bruk av fluortannpasta forklarer den dramatiske bedringen vi har hatt i tannhelsen de siste 30 årene. Fluor hindrer tannemaljen i å løse seg opp og reparerer små hull. Belegg (plakk) på tennene reduserer effekten av fluor. Mange hull i tennene skyldes derfor ikke nødvendigvis mangel på fluor, men manglende effekt av fluor i surt tannbelegg. Renholdet
God munnhygiene i kombinasjon med fluor er derfor viktig. Om man velger manuell eller elektrisk tannbørste er ikke så viktig - bare tennene holdes rene morgen og kveld. Bruk av tilleggsfluor i form av skylling, tabletter eller pensling på tannklinikk kan være nødvendig i spesielle tilfeller som under tannregulering og ved munntørrhet. Kan føre til skader
Fluortabletter avgir fluor i et relativt begrenset område i munnen. Det er ikke vist at fluortabletter har tilleggseffekt når det børstes med fluortannpasta daglig. Kombinasjonen av fluortabletter og fluortannpasta under tanndannelsen, det vil si i de første leveårene, kan føre til skader på emaljen (dental fluorose). Sure leskedrikker
Til små barn må mengden fluortannpasta på tannbørsten begrenses, særlig hvis man bruker fluortabletter i tillegg. Bruk av mye fruktjuicer og sure leskedrikker fører til etseskader (erosjoner) på tennene. Vanlige fluorpreparater har liten effekt mot dette. Nyere forskning har vist at det kan fremstilles fluorforbindelser som kan hindre etseskader i å oppstå. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 06/03
Arild Bjørndal
