Ingen aldersgrense for livsforlengende behandling
Seksjonsoverlege Dagfinn Dyrbekk ved Sykehuset Vestfold mener at alder ikke skal være noe eksklusjonskriterium for hvem som får livsforlengende behandling - selv om han hevder at kapasiteten er sprengt ved norske sykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I Norge er kapasiteten for livsforlengende behandling - i form av dialysebehandling - presset. Antallet eldre med behov for slik behandling kommer til å øke kraftig de kommende årene. Leger som Dagens Medisin har snakket med, mener noe må gjøres fort om det skal være mulig å komme behovet i møte.
Selv om mange svært gamle mennesker får dialysebehandling i dag, hersker det enighet blant legene om at alder må ikke være et eksklusjonskriterium når det gjelder dialysebehandling.
Etisk forsvarlig?
Dialysebehandlingene ved Sykehuset Vestfold, Tønsberg, øker med rundt ti prosent årlig. I fjor behandlet dialyseavdelingen ved sykehuset nærmere 5000 pasienter, og en tredel av dem er i peritonealdialyse. Seksjonsoverlege Dagfinn Dyrbekk ved sykehusets nyreseksjon påpeker at det er stor mangel på dialyseplasser i Norge, men mener likevel at alder ikke skal være noe eksklusjonskriterium for hvem som får livsforlengende dialysebehandling. - I de tilfellene der dialyse ikke tilbys, er det andre alvorlige forhold hos pasienten som ligger til grunn for en slik avgjørelse. Når behandling blir en forlengelse av lidelse og livskvaliteten er elendig, må en ta stilling til om dette er en nytteløs behandling det ikke er etisk forvarlig å føre videre, sier han. Alvorlig avgjørelse
Dyrbekk legger til at ikke å tilby behandling, eller å avslutte behandling, er en alvorlig avgjørelse å ta. Den krever en nøye medisinsk gjennomgang av pasienten, og en tett kommunikasjon med pasient, pårørende og de av personalet som har den nærmeste kontakt med pasienten, understreker han. Dyrbekk bekrefter at det er mangel på dialyseplasser i Norge, og at behovet vil øke de neste årene. Økt tilgang av nyrepasienter skyldes økningen av eldre pasienter. - Det er nå på høy tid å legge forholdene til rette for økt dialysebehov. Dialysebehandlingskapasiteten er sprengt ved de aller fleste sykehus, og det haster å gjøre noe sier han til Dagens Medisin. Eldrebølge i 2010
- I Norge gjennomføres det færre dialysebehandlinger enn i andre land vi kan sammenligne oss med. En åpenbar årsak er at Norge er på topp når det gjelder nyretransplantasjon av nyresviktpasienter, selv opp i høy alder. I Sverige utføres relativt flere dialysebehandlinger enn i Norge. Her i landet er det flere nyretransplantasjoner, men dette er alene ikke nok til å forklare at flere pasienter blir dialysert i Sverige enn i Norge. - Er det færre i Norge som får dette tilbudet? - Jeg tror ikke at færre får tilbudet, dette er det ikke sikre holdepunkter for. Sikkert er det at ekspansjonen vil fortsette. Dyrbekk mener imidlertid at det ikke er grunn til å grue seg for eldrebølgen ennå: - Eldrebølgen kommer for alvor først etter 2010, og skyldes høye fødselskull etter den andre verdenskrig. Dette vil jo være 68-generasjonen, som er vant til å stille krav til samfunnet for å få dekket sine behov. Spreke åttiåringer
I Norge er det ingen etablert øvre grense for dialyse. På New Zealand har det tidligere vært foreslått å ekskludere eldre over 75 år fra dialysebehandling, ifølge overlege Lara Hvidsten ved geriatrisk avdeling ved sykehuset Vestfold. I Storbritannia har en øvre aldersgrense på 55 år vært praktisert. Den eldste som får dialysebehandling ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), er 92 år, ifølge seksjonsoverlege Rüdiger Ganss ved medisinsk seksjon for nyresykdommer. - Det er uvanlig at noen i denne alderen får dialysebehandling - da er de biologisk mye yngre. På den andre siden er åttiåringer i dag til dels spreke mennesker. Å nekte dem en livsforlengende dialyse, er etisk uakseptabelt. Det er et stadig stigende behov for dialysebehandling, som øker kraftig. Alder - ikke et argument
Ganss mener at alder som eksklusjonskriterium ikke er aktuelt selv om kapasiteten er presset: - Jeg har aldri opplevd at alder er et argument; vi finner alltid en mulighet selv om kapasiteten er dårlig. Dialysebehandling til så gamle mennesker er ressursskrevende, men jeg ville se det som etisk uakseptabelt, og uaktuelt, dersom de skulle nektes på grunn av alderen. Mange av dem har et veldig godt liv. Å avslutte en påbegynt livsforlengende behandling, gjøres bare i samsvar med pasienten, sier han. - Vi har en opphoping av gamle pasienter fordi de ikke er aktuelle for transplantasjon. De yngre «går ut» fordi de får nyretransplantasjon, mens de eldre blir i dialysen livet ut. Nå er det også slik at de gamle opplever sin egen nyresvikt; det gjorde de ikke før, sier han. Må utvide tilbudet
Ganss mener at vi må være innstilt på å bygge ut dialysebehandlingstilbudet: - Jeg tror Norge er et av få land som har all dialysebehandlingen på sykehuset. I de fleste land er det vanlig med frittstående dialyseavdelinger. Han sier at gjennomsnittsalderen for dem som mottar dialysebehandling ved Ahus, er 67 år. Medianalderen er på 71 år. 17 pasienter er på over 80 år, og 13 pasienter er under 60. Pasienter på over 80 år utgjør den største pasientgruppen som får utført dialyse ved Ahus. Ved nyremedisinsk avdeling på Ullevål Universitetssykehus er det nå 27 pasienter over 70 år og ni pasienter på over 80 år som får dialysebehandling, opplyser , avdelingsoverlege og avdelingsleder ved nyremedisinsk avdeling på sykehuset.
Felles avgjørelse for demente For demente pasienter er det vanlig at avgjørelsen om eventuell dialysebehandling tas i samråd med pårørende og lege. - Dersom en dement pasient i dialyse river av seg nålene til stadighet, kan det tyde på at han eller hun ikke vil ha slik behandling. Men denne kan ikke avsluttes dersom de pårørende vil at behandlingen skal fortsette, sier overlege og avdelingsleder Else Wiik Larsen ved Ullevål Universitetssykehus. - I utgangspunktet tviler jeg på om det finnes pasienter med langt fremskreden demens som vil ha dialyse. Demente er forskjellige; jeg kjenner demente som er solstråler i hverdagen. Her må de pårørende hjelpe til med å finne ut av hva denne personen hadde ønsket i en slik situasjon, sier Stein Husebø, leder ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Ifølge Husebø vil antallet demente fordobles de neste femti år. - Det er helt nødvendig at helsemyndighetene stiller opp; ressursbruken på dette området øker dramatisk. Demens er ikke en «luksusdiagnose», som for eksempel kreft. Dette dreier seg om tilbud og etterspørsel. Det er jo en grense for hvor mange dialyseplasser vi kan ha, sier han. Opphav:
Dialysebehandlingene ved Sykehuset Vestfold, Tønsberg, øker med rundt ti prosent årlig. I fjor behandlet dialyseavdelingen ved sykehuset nærmere 5000 pasienter, og en tredel av dem er i peritonealdialyse. Seksjonsoverlege Dagfinn Dyrbekk ved sykehusets nyreseksjon påpeker at det er stor mangel på dialyseplasser i Norge, men mener likevel at alder ikke skal være noe eksklusjonskriterium for hvem som får livsforlengende dialysebehandling. - I de tilfellene der dialyse ikke tilbys, er det andre alvorlige forhold hos pasienten som ligger til grunn for en slik avgjørelse. Når behandling blir en forlengelse av lidelse og livskvaliteten er elendig, må en ta stilling til om dette er en nytteløs behandling det ikke er etisk forvarlig å føre videre, sier han. Alvorlig avgjørelse
Dyrbekk legger til at ikke å tilby behandling, eller å avslutte behandling, er en alvorlig avgjørelse å ta. Den krever en nøye medisinsk gjennomgang av pasienten, og en tett kommunikasjon med pasient, pårørende og de av personalet som har den nærmeste kontakt med pasienten, understreker han. Dyrbekk bekrefter at det er mangel på dialyseplasser i Norge, og at behovet vil øke de neste årene. Økt tilgang av nyrepasienter skyldes økningen av eldre pasienter. - Det er nå på høy tid å legge forholdene til rette for økt dialysebehov. Dialysebehandlingskapasiteten er sprengt ved de aller fleste sykehus, og det haster å gjøre noe sier han til Dagens Medisin. Eldrebølge i 2010
- I Norge gjennomføres det færre dialysebehandlinger enn i andre land vi kan sammenligne oss med. En åpenbar årsak er at Norge er på topp når det gjelder nyretransplantasjon av nyresviktpasienter, selv opp i høy alder. I Sverige utføres relativt flere dialysebehandlinger enn i Norge. Her i landet er det flere nyretransplantasjoner, men dette er alene ikke nok til å forklare at flere pasienter blir dialysert i Sverige enn i Norge. - Er det færre i Norge som får dette tilbudet? - Jeg tror ikke at færre får tilbudet, dette er det ikke sikre holdepunkter for. Sikkert er det at ekspansjonen vil fortsette. Dyrbekk mener imidlertid at det ikke er grunn til å grue seg for eldrebølgen ennå: - Eldrebølgen kommer for alvor først etter 2010, og skyldes høye fødselskull etter den andre verdenskrig. Dette vil jo være 68-generasjonen, som er vant til å stille krav til samfunnet for å få dekket sine behov. Spreke åttiåringer
I Norge er det ingen etablert øvre grense for dialyse. På New Zealand har det tidligere vært foreslått å ekskludere eldre over 75 år fra dialysebehandling, ifølge overlege Lara Hvidsten ved geriatrisk avdeling ved sykehuset Vestfold. I Storbritannia har en øvre aldersgrense på 55 år vært praktisert. Den eldste som får dialysebehandling ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), er 92 år, ifølge seksjonsoverlege Rüdiger Ganss ved medisinsk seksjon for nyresykdommer. - Det er uvanlig at noen i denne alderen får dialysebehandling - da er de biologisk mye yngre. På den andre siden er åttiåringer i dag til dels spreke mennesker. Å nekte dem en livsforlengende dialyse, er etisk uakseptabelt. Det er et stadig stigende behov for dialysebehandling, som øker kraftig. Alder - ikke et argument
Ganss mener at alder som eksklusjonskriterium ikke er aktuelt selv om kapasiteten er presset: - Jeg har aldri opplevd at alder er et argument; vi finner alltid en mulighet selv om kapasiteten er dårlig. Dialysebehandling til så gamle mennesker er ressursskrevende, men jeg ville se det som etisk uakseptabelt, og uaktuelt, dersom de skulle nektes på grunn av alderen. Mange av dem har et veldig godt liv. Å avslutte en påbegynt livsforlengende behandling, gjøres bare i samsvar med pasienten, sier han. - Vi har en opphoping av gamle pasienter fordi de ikke er aktuelle for transplantasjon. De yngre «går ut» fordi de får nyretransplantasjon, mens de eldre blir i dialysen livet ut. Nå er det også slik at de gamle opplever sin egen nyresvikt; det gjorde de ikke før, sier han. Må utvide tilbudet
Ganss mener at vi må være innstilt på å bygge ut dialysebehandlingstilbudet: - Jeg tror Norge er et av få land som har all dialysebehandlingen på sykehuset. I de fleste land er det vanlig med frittstående dialyseavdelinger. Han sier at gjennomsnittsalderen for dem som mottar dialysebehandling ved Ahus, er 67 år. Medianalderen er på 71 år. 17 pasienter er på over 80 år, og 13 pasienter er under 60. Pasienter på over 80 år utgjør den største pasientgruppen som får utført dialyse ved Ahus. Ved nyremedisinsk avdeling på Ullevål Universitetssykehus er det nå 27 pasienter over 70 år og ni pasienter på over 80 år som får dialysebehandling, opplyser , avdelingsoverlege og avdelingsleder ved nyremedisinsk avdeling på sykehuset.
Felles avgjørelse for demente For demente pasienter er det vanlig at avgjørelsen om eventuell dialysebehandling tas i samråd med pårørende og lege. - Dersom en dement pasient i dialyse river av seg nålene til stadighet, kan det tyde på at han eller hun ikke vil ha slik behandling. Men denne kan ikke avsluttes dersom de pårørende vil at behandlingen skal fortsette, sier overlege og avdelingsleder Else Wiik Larsen ved Ullevål Universitetssykehus. - I utgangspunktet tviler jeg på om det finnes pasienter med langt fremskreden demens som vil ha dialyse. Demente er forskjellige; jeg kjenner demente som er solstråler i hverdagen. Her må de pårørende hjelpe til med å finne ut av hva denne personen hadde ønsket i en slik situasjon, sier Stein Husebø, leder ved Bergen Røde Kors Sykehjem. Ifølge Husebø vil antallet demente fordobles de neste femti år. - Det er helt nødvendig at helsemyndighetene stiller opp; ressursbruken på dette området øker dramatisk. Demens er ikke en «luksusdiagnose», som for eksempel kreft. Dette dreier seg om tilbud og etterspørsel. Det er jo en grense for hvor mange dialyseplasser vi kan ha, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 20/06
Anne Grete Storvik
