«»

TILBUD I FØRSTE LINJE: – Med gode og forutsigbare rammebetingelser for apotekene sikrer vi fortsatt god apotekdekning i Norge. Tilgangen til helsetjenestene i apotek vil bare bli viktigere fremover, påpeker artikkelforfatteren.
TILBUD I FØRSTE LINJE: – Med gode og forutsigbare rammebetingelser for apotekene sikrer vi fortsatt god apotekdekning i Norge. Tilgangen til helsetjenestene i apotek vil bare bli viktigere fremover, påpeker artikkelforfatteren.

Inflasjonsjustering – nå!

Ingen går i fakkeltog for inflasjonsjustering av faste satser i apotekavansen. Likevel er dette helt avgjørende for å ivareta kvaliteten i apoteksystemet vårt i Norge over tid.

Publisert Sist oppdatert
Thor-Arne Englund
Thor-Arne Englund

DEN 11. MAI overleveres forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) Stortinget. Der er det varslet at regjeringen vil inflasjonsjustere budsjettet til blant andre Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), ettersom regjeringen i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2023 hadde lagt til grunn for lav prisvekst.

Dette er bra – og et fornuftig og logisk prinsipp: Et budsjett som ikke justeres i takt med prisveksten, betyr i praksis et budsjettkutt i realverdi.

DA CORONA BARE VAR EN ØL. Dette vet vi i apotekbransjen litt om. Hver dag er nesten 200. 000 nordmenn innom apoteket, hvorav halvparten for å hente ut reseptlegemidler. Inntektene fra disse reseptlegemidlene er strengt statlig regulert, med en statlig bestemt utsalgspris, og i hovedsak et fast kronetillegg til apoteket. Denne satsen har stått stille i fem år – siden 2018.

Justeringen fant sted i de aller fleste andre bransjer enn apotekene

Dette er en god stund siden, såpass lenge siden at da het statsministeren Erna Solberg, Equinor het Statoil, Vy het NSB, og Corona var bare en øl. I økonomiske termer har også en god del skjedd siden 2018. Siden januar 2018 har konsumprisindeksen gått opp over 20 prosent. Det vil si at 100 kroner i 2018 tilsvarer litt over 120 kr i dag. Og at et fast kronebeløp, slik det apotekene får for salg og håndtering av reseptlegemidler, burde ha vært justert tilsvarende opp 20 prosent – for å stå stille.

Alle sammenlignbare aktører har en fast og forutsigbar form for justering for å dekke de økte lønnskostnadene, husleien, strømkostnadene og så videre. Alle – utenom apotekene

IKKE FOR ALLE. Denne justeringen har imidlertid ikke blitt iverksatt. Det vil si, den fant sted i de aller fleste andre bransjer enn apotekene. Oslo Economics gjennomførte nylig en analyse av hvordan faste takster reguleres blant ulike aktører i helsevesenet, for eksempel fastleger, avtalespesialister, fysioterapeuter, psykologer, privat laboratorie-/røntgenvirksomhet og tannhelsetjeneste. Analysen viser svart på hvitt at alle sammenlignbare aktører har en fast og forutsigbar form for justering for å dekke de økte lønnskostnadene, husleien, strømkostnadene og så videre. Alle utenom, nettopp, apotekene.

Nivået av nyetableringer i fjor er på det laveste nivået siden 2001

Selv om mange av disse private aktørene også kan bli underregulert sammenlignet med pris- og lønnsveksten, ville en slik regulering ha vært et langt steg i riktig retning for apotekene.

OVERFLADISK BEHANDLING. Den 15. mai, fire dager etter revidert nasjonalbudsjett, er det høringsfrist for Apoteklovutvalgets rapport, NOU-en som undersøkte rammevilkårene for apotekene i Norge. Der er utvalget delt på midten om hvorvidt en inflasjonsjustering bør skje årlig eller i en større avansevurdering hvert fjerde år.

Imidlertid er resten av apotekøkonomien ganske overfladisk behandlet i denne NOU-en. Det konkluderes med at det ser ut til at økonomien er noenlunde tilfredsstillende, all den tid det åpnes nye apotek både her og der. Og det er sant: Det har vært jevn vekst i apoteketablering siden markedet ble liberalisert i 2001, men denne veksten viste også de første tegnene til en brems nettopp i fjor. Nivået av nyetableringer i fjor er på det laveste nivået siden 2001.

Et budsjett som ikke justeres i takt med prisveksten, betyr i praksis et budsjettkutt i realverdi. Det trengs en fast, fornuftig og forutsigbar inflasjonsjustering av apoteksatsene – nå

JUSTERING, TAKK! Da er det desto viktigere med gode og forutsigbare rammebetingelser for apotekene, slik at vi sikrer fortsatt god apotekdekning i Norge. Fordi tilgangen til helsetjenestene i apoteket vil bare bli viktigere fremover: Apotekene er et førstelinjetilbud i helsetjenesten i Norge, og med et helsevesen som i tiden fremover vil oppleve stadig større kapasitetsproblemer, er det helt åpenbart at apotekets rolle for å frigjøre kapasitet i resten av helsevesenet, bare må bli større.

Dette fordrer imidlertid at apotekene har god nok økonomi. Da trengs en fast, fornuftig og forutsigbar inflasjonsjustering av apoteksatsene – nå.


Ingen oppgitte interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS