Infeksjonsdiagnostikk: Bergensforskere med banebrytende metode
En ny og påfallende enkel metode påviser infeksjoner langt tidligere enn dagens metoder gjør. En diagnostisk revolusjon, sier oppfinneren, professor Lars R. Haaheim ved Gades Institutt i Bergen. Han har nå tatt patent på metoden.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
IMMUNOLOGI Prinsippet bak de fleste av dagens metoder som brukes til å diagnostisere infeksjonssykdommer, bygger på analyse av antistoffer i serum.
Problemet er at det tar tid fra smittetidspunktet og til det er mulig å påvise antistoff i serum. Det er dessuten vanskelig å vite om antistoffene som påvises skyldes en gammel infeksjon.
Det er her professor Lars R. Haaheim mener å ha lagt et columbi egg:
- Vi går rett til kilden. Vår metode går direkte på de cellene som straks etter infeksjonen begynner å produsere antistoffer, nemlig B-lymfocyttene. Vi kan dermed påvise infeksjoner kort tid etter smittetidspunktet, sier Haaheim.
Meget enkel
Noen dråper tatt fra øreflippen, fingertuppen eller hælen, er alt som trengs. Derfor er det lett å gjøre analyser på nyfødte og små barn. Dessuten blir ikke analysesvaret forkludret av at spedbarnet har antistoffer fra moren i blodet. I dag har det ingen hensikt å analysere serumantistoffer fra spedbarn før etter ni til 12 måneder, når morens antistoffer er brutt ned. Metoden løser også problemene med kryss-reagerende antistoffer og problemene med såkalte par-sera. Unngår feiltolkninger
- Siden lymfocyttene skiller ut de spesifikke antistoffene i en relativt kort periode, kan metoden vår benyttes til å avgjøre om pasienten faktisk er i en akutt fase av sykdommen, eller om de serumpåviste antistoffene er fra en «gammel» infeksjon. Et eksempel kan være en pasient hvor legen finner antistoffer mot syfilis. Her har dagens serologiske metoder problemer med å fastslå om antistoffene skyldes en gammel og kurert «ungdomssynd» eller om det er en akutt infeksjon. Dette lar seg nå påvise ved vår metode, og prinsippet testes ut ved en blodbank i Durban og blant gruvearbeidere i Johannes-burg, hvor syfilis er svært hyppig, forteller Haaheim. Metoden kan også følge effekten av antibiotika og av de nye antivirale midlene mot for eksempel HIV. Holdt kjeft
Som professor ved avdeling for mikrobiologi og immunologi, Gades institutt, har Haaheim drevet immunforskning i årevis. I 1996 oppdaget han en dag at metoden kunne brukes til noe mer enn et forskningsverktøy: - Bevares, tenkte jeg. Dette kan jo brukes diagnostisk. Jeg fortalte ikke til noen hva jeg hadde tenkt. Plapret jeg om dette, regnet jeg med at jeg etter noen år ville stå der med gilde brosjyrer fra et eller annet firma som tilbød nettopp det jeg hadde tenkt. Så for en gangs skyld klarte jeg å holde kjeft. Et par uker senere ser Haaheim et rundskriv fra Norges Forskningsråd, de vil vite om det er noen som har en idé som kan kapitaliseres? - Og det syntes jeg jo jeg hadde. Forskningsrådet har siden vært en viktig støttespiller, gjennom tre år. Det var også de som forlangte at det skulle dannes et aksjeselskap. Siden har det bare ballet på seg, og nå er det ikke mulig å stoppe, sier Haaheim. Det lille selskapet, utgått fra Gades institutt og Universitetet i Bergen, har fått navn etter den diagnostiske metoden, «PlasmAcute». Selskapet har to patenter, den første er hittil godkjent i Europa, Australia, New Zealand og USA. Nummer to er i registreringsfasen. Kan brukes på ELISA-plater
Haaheim forklarer hvorfor han ser at denne patenten vil bli viktig: - Vi introduserer ikke noe nytt, kostbart, teknisk utstyr som må anskaffes. Vi vil selge lisenser for å bruke vår metode for en gitt tid, en metode som utføres på det utstyret som allerede finnes, ELISA-platene fra etablerte markedsaktører. Framtid: Sticks
I fremtiden kan kanskje diagnosemetoden fra Bergen forenkles ytterligere og benyttes på samme måte som såkalte «urin-sticks» benyttes i dag. - I behandlingen av pasienter med virusinfeksjoner ser vi nå begynnelsen av en ny æra, med stadig mer spesifikke og effektive antivirale midler. Da er det viktig å få diagnostisert fort, jo før jo heller. Denne metoden vil kunne gi legen svaret der og da «dette er herpes 1, kjør i gang behandling». Deretter kan legen bruke metoden til å følge effekten av behandling. Dessuten kan mikroblodprøven som vi benytter, testes på inntil åtte forskjellige ting på en gang. Har pasienten for eksempel et utslett, kan legen plukke frem de «sticksene» han eller hun måtte ønske, legge disse ned i blodprøven, og la lymfocyttene gjøre jobben, forteller Haaheim og kan røpe at samtaler er i gang med en velkjent bioteknologibedrift for å utvikle dette revolusjonerende konseptet. Professoren fra Bergen er da heller ikke smålåten i sin karakteristikk av metoden: - Dette kan være en diagnostisk revolusjon! Så nå får investorer med is i magen se om de vil satse på et columbi egg fra Bergen. Opphav:
Noen dråper tatt fra øreflippen, fingertuppen eller hælen, er alt som trengs. Derfor er det lett å gjøre analyser på nyfødte og små barn. Dessuten blir ikke analysesvaret forkludret av at spedbarnet har antistoffer fra moren i blodet. I dag har det ingen hensikt å analysere serumantistoffer fra spedbarn før etter ni til 12 måneder, når morens antistoffer er brutt ned. Metoden løser også problemene med kryss-reagerende antistoffer og problemene med såkalte par-sera. Unngår feiltolkninger
- Siden lymfocyttene skiller ut de spesifikke antistoffene i en relativt kort periode, kan metoden vår benyttes til å avgjøre om pasienten faktisk er i en akutt fase av sykdommen, eller om de serumpåviste antistoffene er fra en «gammel» infeksjon. Et eksempel kan være en pasient hvor legen finner antistoffer mot syfilis. Her har dagens serologiske metoder problemer med å fastslå om antistoffene skyldes en gammel og kurert «ungdomssynd» eller om det er en akutt infeksjon. Dette lar seg nå påvise ved vår metode, og prinsippet testes ut ved en blodbank i Durban og blant gruvearbeidere i Johannes-burg, hvor syfilis er svært hyppig, forteller Haaheim. Metoden kan også følge effekten av antibiotika og av de nye antivirale midlene mot for eksempel HIV. Holdt kjeft
Som professor ved avdeling for mikrobiologi og immunologi, Gades institutt, har Haaheim drevet immunforskning i årevis. I 1996 oppdaget han en dag at metoden kunne brukes til noe mer enn et forskningsverktøy: - Bevares, tenkte jeg. Dette kan jo brukes diagnostisk. Jeg fortalte ikke til noen hva jeg hadde tenkt. Plapret jeg om dette, regnet jeg med at jeg etter noen år ville stå der med gilde brosjyrer fra et eller annet firma som tilbød nettopp det jeg hadde tenkt. Så for en gangs skyld klarte jeg å holde kjeft. Et par uker senere ser Haaheim et rundskriv fra Norges Forskningsråd, de vil vite om det er noen som har en idé som kan kapitaliseres? - Og det syntes jeg jo jeg hadde. Forskningsrådet har siden vært en viktig støttespiller, gjennom tre år. Det var også de som forlangte at det skulle dannes et aksjeselskap. Siden har det bare ballet på seg, og nå er det ikke mulig å stoppe, sier Haaheim. Det lille selskapet, utgått fra Gades institutt og Universitetet i Bergen, har fått navn etter den diagnostiske metoden, «PlasmAcute». Selskapet har to patenter, den første er hittil godkjent i Europa, Australia, New Zealand og USA. Nummer to er i registreringsfasen. Kan brukes på ELISA-plater
Haaheim forklarer hvorfor han ser at denne patenten vil bli viktig: - Vi introduserer ikke noe nytt, kostbart, teknisk utstyr som må anskaffes. Vi vil selge lisenser for å bruke vår metode for en gitt tid, en metode som utføres på det utstyret som allerede finnes, ELISA-platene fra etablerte markedsaktører. Framtid: Sticks
I fremtiden kan kanskje diagnosemetoden fra Bergen forenkles ytterligere og benyttes på samme måte som såkalte «urin-sticks» benyttes i dag. - I behandlingen av pasienter med virusinfeksjoner ser vi nå begynnelsen av en ny æra, med stadig mer spesifikke og effektive antivirale midler. Da er det viktig å få diagnostisert fort, jo før jo heller. Denne metoden vil kunne gi legen svaret der og da «dette er herpes 1, kjør i gang behandling». Deretter kan legen bruke metoden til å følge effekten av behandling. Dessuten kan mikroblodprøven som vi benytter, testes på inntil åtte forskjellige ting på en gang. Har pasienten for eksempel et utslett, kan legen plukke frem de «sticksene» han eller hun måtte ønske, legge disse ned i blodprøven, og la lymfocyttene gjøre jobben, forteller Haaheim og kan røpe at samtaler er i gang med en velkjent bioteknologibedrift for å utvikle dette revolusjonerende konseptet. Professoren fra Bergen er da heller ikke smålåten i sin karakteristikk av metoden: - Dette kan være en diagnostisk revolusjon! Så nå får investorer med is i magen se om de vil satse på et columbi egg fra Bergen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Forebygger infeksjoner |
| - Infeksjon hos en av seks pasienter | |
| - Flere tall om sykehusinfeksjoner |
Dagens Medisin 10/00
Tor Godal
