Indeks for viderekomne

Hva gir raskest blodsukkerstigning av pasta eller ris? Det gir en glykemisk indeks svar på. Den viser også at det er forskjeller når det gjelder ulike typer ris. Men indeksen krever at legen har satt seg godt inn i hva dette er, sier klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas ved Aker sykehus.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

KOSTHOLD Glykemisk indeks (GI) har vært i bruk i mange år ved kostplanlegging for diabetikere, og i økende grad innen idrettsmedisin og ved behandling av overvekt. Men det finnes lite materiale på norsk. Indeksen er utviklet for å se ulike matvarers effekt på blodsukkeret. Høy indeks betyr rask stigning av blodsukkeret. Som regel gis glukose eller hvitt brød en indeks på 100, og de øvrige matvarenes indeks er satt i forhold til dette. - Problemet med indeksen er at vi som regel spiser flere matvarer samtidig. Da blir blodsukkerstigningen påvirket av sammensetningen, noe glykemisk indeks ikke tar hensyn til. Derfor blir det galt hvis vi ser på indekstallene isolert, sier klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas ved Avdeling for klinisk ernæring på Aker sykehus. - Gulrøtter gir for eksempel en relativt høy indeks, og melk er heller ikke så høyt på listen som de fleste antar. Men det blir feil å ikke anbefale diabetikere å spise gulrøtter og åpne for mer melk, sier Aas. Nytteverdien ved glykemisk indeks er først og fremst knyttet til sammenligning av like matvarer, som når valget står mellom ulike sorter brød eller når man skal velge mellom pasta, ris eller poteter. - Eplejuice har for eksempel en lavere indeks enn appelsinjuice, uten at vi kan forklare hvorfor, forteller Aas. - Hvem vil ha nytte av denne indeksen? - Leger og annet helsepersonell som er spesielt interessert i diabetes og som har satt seg grundig inn i hva dette går ut på, vil kunne ha glede av den. Og enkelte pasienter vil også kunne bruke den med fornuft dersom de kjenner til hvordan indeksen må brukes. Men som hovedregel er ikke dette noe jeg gir til pasientene, sier Anne-Marie Aas. Virker i praksis
Den svenske ernæringsfysiologen Anette Järvi arbeider med doktorgrad om glykemisk indeks. Hun har gjort studier i hvordan dette virker i praksis. I en randomisert cross-over studie blant pasienter med type 2-diabetes, fikk de tyve deltagerne mat med ulik glykemisk indeks i en periode på tre og en halv uke. Kosten var identisk når det gjaldt sammesetningen av fett, protein, karbohydrat og stivelse. Den hadde også samme mengde og type fiber. Den ene gruppen fikk mat med GI-verdi på 57 enheter, den andre med GI-verdi på 83. Vanligvis regner vi med at kosten til pasienter med type 2-diabetes har en GI-verdi på cirka 85 enheter. Resultatene viste at gruppen som fikk matvarer med laves GI-verdi, fikk signifikant lavere nivå på blodglukose og plasmainsulin. Også kolesterol og LDL kolesterol var mye lavere hos denne gruppen. Järvi skriver i artikkelen, som er publisert i Scandinavian Journal of Nutrition, at betydningen av glykemisk indeks ved type 2-diabetes er godt dokumentert. Men det er likevel ingen lettvinn vei til bedre kostplanlegging. Anne-Marie Aas foreslår å kikke på følgende: Søk på forfatternavn som Foster-Powell, Miller og Wolover på nettsiden til American Journal of Nutrition: www.ajcn.org. Her finner du blant annet artikkelen til Anette Järvi, også publisert i Scandinavian Journal of Nutrition 1998;42:83-86): www.diabetolognytt.nu/update/artiklar1/124.html.
Kilde: Dr. Fedon Lindberg, Bygdøy Allé 51B, 0265 Oslo, www.drlindberg.com. Opphav:
Eksempel på GI  
Øl og malt 110
Glukose 100
Potetgull 80
Vannmelon 75
Sjokolade (Mars) 70
 
Banan 65
Grovbrød 50
Lettmelk 30
Peanøtter 20
Grønt/salat 10

Tema: Diabetes - Dagens Medisin 16/00

Lisbeth Nilsen

Powered by Labrador CMS