Kan avsløre kreft tidligere

TRONDHEIM: I dag måler legene prostataspesifikt antigen (PSA) — et protein som produseres i prostata — i blodet hos pasienter der prostatakreft mistenkes. Høy PSA kan være et tegn på prostatakreft.
— Men en høy PSA kan også bety infeksjon, og verdien øker dessuten med alderen. Det er altså ikke noe sikkert holdepunkt, forteller Angelsen.
Ved høy PSA tar legene biopsi av prostata for å få bekreftet eller avkreftet at det dreier seg om kreft. Det gjøres ved å hente ut 10-12 vevssylindre fra kjertelen.
— Vi risikerer at vi stikker i deler av prostata der det ikke er kreft, og dermed ikke finner svulsten, sier Angelsen.
Mer målrettet biopsi
Med den nye typen ultralyd kan man se suspekte områder før man tar biopsi, og dermed ta prøvene mer målrettet der man mistenker en svulst. — Dette vil være til stor hjelp for oss, sier Angelsen.
Dessuten kan man etter hvert bli så flinke til å kjenne igjen kreft ved hjelp av denne ultralydmetoden at man enkelt — og raskt — ser at det dreier seg om en svulst.
— Da kan vi finne kreften tidligere. Jeg ser klare fordeler i hverdagen med denne metoden; diagnostikken kan bli tryggere og raskere, sier han.
Man kan også raskt avkrefte mistanken.
— Dermed kan pasientene slippe mange runder med supplerende biopsier, og det vil spare dem for mye ubehag og bekymring, sier Angelsen.
Avslører svulster
Der det er svulster, dannes det nye og karakteristiske blodkar. For å kunne avbilde små blodkar, må man tilsette kontrastmidler intravenøst. Kontrastmidlene består av små gassbobler som holder seg i blodbanene.
— Man trenger en spesiell deteksjonsteknikk for å se disse boblene på 1-5 mikrometer. Robust og god avbildning av disse kontrastboblene er en viktig del av teknologien vi utarbeider, sier forsker Rune Hansen ved NTNU og Sintef Helse.
I svulstene er blodvevet mer kaotisk enn i det friske vevet. På ultralydbildet kan man se hvordan blodet vaskes inn og ut av prostatakjertelen. Og man ser at mikroboblene klumper seg mer sammen i området der det er en svulst.
Sammenligner med svulsten
Angelsen prøver nå ut den nye teknikken på pasienter med tydelige svulster som man vet hvor befinner seg.
Så ser man om ultralydbildet samsvarer med svulsten.  Etter hvert vil man også inkludere pasienter med mindre svulster, som kan opereres.
— Da kan man se om ultralydbildet samsvarer med biopsien vi tar. Vi kan da også studere kjertelen etter at vi har fjernet den, og se om den stemmer med ultralydbildet, forklarer Angelsen.
Angelsen mener metoden virker meget interessant og lovende.
Miljøet har også en ny og bedre ultralydmaskin på trappene, og ifølge Hansen vil man med den kunne se det fulle potensialet i den nye teknologien.

Kan finne farlig plakk

Den samme ultralydteknologien kan også brukes for å karakterisere plakk på halspulsårene.

TRONDHEIM: — Hos pasienter som har hatt drypp eller slag, er det interessant å se om det er en forsnevring i halspulsåren. Dette kan være opphav til dannelse av blodpropper, forteller overlege Torbjørn Dahl ved St. Olavs Hospital.
De som har hatt drypp eller et slag, og i tillegg har mer enn 50 prosent forsnevring i halspulsåren, kan få redusert risikoen for nye slag ved å fjerne plakket.
Men det er sannsynligvis ikke alt plakk som er like farlig. Målet er at små kontrastbobler, sammen med den nye ultralydteknologien, skal gjøre det lettere å finne det ustabile, farlige plakket.
Forårsaker slag
— Ett av våre prosjekter er å detektere ustabile plakk som inneholder mange små blodårer, forklarer forsker Rune Hansen ved NTNU og Sintef Helse.
Hvis disse årene brister, kan plakket sprekke og forårsake dannelse av blodpropper som føres med blodstrømmen til hjernen.
Det ser ut til at man kan si noe om stabiliteten til plakket ved å følge blodgjennomstrømmingen til og i plakket, men ennå er metoden på utprøvingsstadiet.
— For å avbilde halspulsåren, må ultralyden først gå gjennom en del muskel- og fettvev i halsen, og dette forårsaker mye støy i bildet. Med den nye teknologien har vi muligheten til å redusere støyen, og det er et viktig skritt på veien, sier Hansen.
Stabilt plakk
Hardt plakk er vanligvis stabilt.
— Disse plakkene inneholder mest kalk og bindevev, og de ser hvite ut på ultralyd. De har mindre tendens til å sprekke opp og føre til dannelse av blodpropper, og er dermed mindre farlige, sier Dahl.

SURF imaging

SURF imaging er en ny ultralydteknologi som er utviklet ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk ved NTNU i løpet av de siste syv årene.
* Med denne teknologien sendes det ut mer avanserte signaler enn med konvensjonell ultralyd.
* I tillegg prosesserer man de mottatte ultralyd-ekkoene på nye måter.
* Til sammen gjør dette at man kan trekke ut mer informasjon fra objektet som avbildes enn før.
* Nye og mer detaljerte ultralydbilder fremstilles.
* Man kan også avbilde kontrastbobler ved ultralyd vesentlig bedre.
* Kontrastboblene brukes for å kunne avbilde blodgjennomstrømming i organer.
* Blodgjennomstrømmingen korrelerer ofte sterkt med patologiske endringer i organet. 

Temabilaget: it & helse, Dagens Medisin 08/08
Ansvarlige redaktører: Henning Meese, Computerworld og Lottelise Folge, Dagens Medisin