Hvordan skal vi behandle sinusitt?
Gamle, billige anitibiotika er like effektive som nye, dyre.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Vi har snart kartlagt hele det humane genom, men vi har til nå ikke besvart de to fundamentale spørsmålene i håndteringen av akutt sinusitt; antibiotika eller ikke - og i så fall hvilket antibiotikum? Og praksis varierer derfor sterkt - noen leger er 'mot' og andre 'for' antibiotika ved denne indikasjonen. En omfattende metaanalyse har sammenstilt 27 forsøk med 2700 pasienter og bidrar til noen betydningsfulle svar.
Antibiotika har effekt
Seks forsøk sammenligner et antibiotikum med placebo - deriblant Morten Lindbæks norske forsøk. 69 prosent av pasientene (95 prosent konfidensintervall 57 - 79 prosent) som fikk placebo ble friske eller vesentlig bedre av seg selv. Men ca. 15 prosent flere ble friske i behandlingsgruppen. Forsøk med strengere diagnostiske kriterier viste tydeligere effekt av antibiotika, noe som illustrerer betydningen av å stille rett diagnose og ikke bare behandle sinusitt-lignende symptomer. Spontanhelbredelse forekommer likevel så hyppig at en del pasienter antakelig vil ønske å forsøke uten medikamenter, eventuelt bare med nesespray, i første omgang. Amoxicillin og folathemmere vs. andre antibiotika
13 studier sammenlignet amoxycillin og åtte forsøk vurderte folathemmere - først og fremst trimetoprim-sulfa - mot andre, mer bredsprektrede antibiotika - bl.a. cefalosporiner, beta-laktamaseresistente penicilliner, tetracykliner og makrolider. Det var ingen klinisk betydningsfull forskjell i hverken helbredelse eller behandlingssvikt mellom amoxycillin og andre anitibiotika. Behandling av 100 pasienter med amoxicillin ville bare føre til 0,85 flere tilfeller av behandlingssvikt. Lignende resultater ble funnet for folathemmere. De fleste nyere behandlingsforsøkene for sinusitt sammenligner nye antibiotika med enda nyere stoffer. På dette området er det derfor lett å bli lurt av reklamen. Behovet for nøyaktige, billige og ikke-invasive metoder for å stille diagnosen er stort.
Kilder:
Seks forsøk sammenligner et antibiotikum med placebo - deriblant Morten Lindbæks norske forsøk. 69 prosent av pasientene (95 prosent konfidensintervall 57 - 79 prosent) som fikk placebo ble friske eller vesentlig bedre av seg selv. Men ca. 15 prosent flere ble friske i behandlingsgruppen. Forsøk med strengere diagnostiske kriterier viste tydeligere effekt av antibiotika, noe som illustrerer betydningen av å stille rett diagnose og ikke bare behandle sinusitt-lignende symptomer. Spontanhelbredelse forekommer likevel så hyppig at en del pasienter antakelig vil ønske å forsøke uten medikamenter, eventuelt bare med nesespray, i første omgang. Amoxicillin og folathemmere vs. andre antibiotika
13 studier sammenlignet amoxycillin og åtte forsøk vurderte folathemmere - først og fremst trimetoprim-sulfa - mot andre, mer bredsprektrede antibiotika - bl.a. cefalosporiner, beta-laktamaseresistente penicilliner, tetracykliner og makrolider. Det var ingen klinisk betydningsfull forskjell i hverken helbredelse eller behandlingssvikt mellom amoxycillin og andre anitibiotika. Behandling av 100 pasienter med amoxicillin ville bare føre til 0,85 flere tilfeller av behandlingssvikt. Lignende resultater ble funnet for folathemmere. De fleste nyere behandlingsforsøkene for sinusitt sammenligner nye antibiotika med enda nyere stoffer. På dette området er det derfor lett å bli lurt av reklamen. Behovet for nøyaktige, billige og ikke-invasive metoder for å stille diagnosen er stort.
Kilder:
- Are amoxycilin and folate inhibitors as effective as other antibiotics for acute sinusitis? A meta-analysis. BMJ 1998; 317: 632-7.
- Lindbæks studie ble publisert i BMJ 1996; 313: 325-9.
Annonse kun for helsepersonell
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin02/99
Arild Bjørndal
