Hver tiende eldre hadde moderat depresjon: –Mange vi ikke hadde kjennskap til

Stipendiat og fastlege Lars Christian Kvalbein-Olsen har undersøkt forekomsten av depresjon hos eldre pasienter i allmennpraksis.

Studien, som er publisert i British Journal of General Practice, viser at drøyt ti prosent av eldre pasienter hadde symptomer på moderat depresjon. I drøyt tretti prosent av disse tilfellene var ikke fastlegene kjent med at pasientene var deprimert.

– Disse pasientene har vi altså ofte på time, men det var overraskende at det var så mange vi ikke hadde kjennskap til, eller mistanke om at kunne være deprimert, uttaler Kvalbein-Olsen til Forskningsnytt, nettsiden til Allmennmedisinsk forskningsfond.

Tidspress

527 pasienter fra 18 ulike fastlegekontor deltok i studien. Deltakerne var fra 65 år og eldre, gjennomsnittlig alder var 74,5 år.

Symptomer på depresjon ble avdekket med screeningverktøyet Patient Health Questionnaire (PHQ-9). Pasientene svarte også på spørsmål om somatiske symptomer og angst.

Ifølge studien hadde de fleste av pasientene med depresjon mange somatiske symptomer og gikk til fastlegen flere ganger i året.

– Jeg tror det handler mye om tidspresset til oss fastleger. Pasientene kommer med en typisk somatisk agenda. Da fokuserer vi på det, og har ikke satt av så mye ekstra tid til noe annet, uttaler stipendiaten til Forskningsnytt.

– Kanskje ikke klar over at de er deprimert

Fastlegene ble også bedt om å svare på spørsmål, blant annet hva pasienten tok opp under konsultasjonen og hvor mange konsultasjoner vedkommende hadde hatt det siste året.

Nær halvparten av pasientene i studien hadde vært hos fastlegen minst fem ganger det siste året.

Videre svarte fastlegene på om pasienten hadde hatt depresjon det siste året og om de mistenkte depresjon selv om vedkommende ikke hadde snakket om det.

Psykiske plager var tema i bare ni prosent av alle konsultasjonene.

– Studien vår viser at det er et klart mindretall av pasientene som selv tar opp psykiske plager, selv de som har flere symptomer på depresjon. Kanskje er de ikke klar over at de er deprimert, de ser ikke på det mentale som så viktig for helsen sin, eller vet ikke at depresjon fører til generelt dårligere helse.

Flest med depresjon blant de som har hjemmetjenester

Aldersgruppen over 85 år hadde høyest sannsynlighet for depresjon. 14 prosent i denne aldersgruppen rapporterte symptomer på moderat depresjon. Nest høyest forekomst hadde de mellom 65 og 69 år.

– Vi tenker at selve overgangsfasen til pensjonisttilværelsen rammer en del fra 65-årsalderen. Det kan se ut som at noen sliter med å tilpasse seg den nye tilværelsen, men at det går seg til etter fylte 70 år – da går forekomsten noe ned. Så øker forekomsten deretter. Likevel hadde jeg forventet en mye tydeligere økning fra 80-årene.

Blant pasienter som mottok hjemmetjenester var forekomsten av moderat depresjon 36 prosent.

– Vi har regnet ut at sannsynligheten for depresjon var mye høyere enn for eldre som ikke hadde hjelp i hjemmet. Selv om dette ikke gjaldt mange pasienter i studien vår, kun 33 pasienter, er det veldig triste tall. Dette er jo en gruppe som heller ikke går ofte til legen fordi de er mindre mobile.

Han presiserer at deltakerne i studien var blant dem som kom seg til fastlegen.

– De som ikke klarer det, er jeg redd er enda mer utsatt for depresjon. Det er viktig kunnskap at omtrent en tredel av mottakere av hjemmetjenester har symptomer på moderat depresjon, ikke minst for ansatte i hjemmetjenesten.

Les også: Norsk studie: – Kan tyde på at de eldste ikke prioriteres for depresjonsbehandling