Hva skjer med synet vårt på illegale stoffer når de brukes i behandling?

En rekke illegale stoffer som for eksempel opiater og cannabis har vært i bruk i behandling i lang tid. Det er også eksempler på at stoffer som har vært i lovlig bruk har blitt forbudt. De siste årene har man testet bruk av det psykoaktive stoffet MDMA i behandling av noen psykiske lidelser, som PTSD og depresjon. Dette skjer i kontrollerte former, der en dose inntas i behandlingsrommet i forbindelse med påfølgende psykoterapi. Vi er bekymret for at dette kan bidra til en ufarliggjøring av MDMA lignede stoffer som ecstasy.

MDMA kan ha en avspennende effekt på kroppen. I tillegg kan pasienten oppleve mer selvtillit, trygghet, tillit til andre og empati, samtidig som man er kognitivt «klar i toppen» og kan utøve høy grad av selvbestemmelse mens behandlingen pågår. Ifølge noen studier har behandlingen så god effekt at to av tre av pasienter endrer sin diagnose i løpet av fire-fem sesjoner. Kan dette være en form for psykologisk vidundermedisin? Hvilke risikofaktorer innebærer slik behandling?

Historien har vist oss at hva vi har oppfattet som lovlige legemidler og hva som er definert som illegalt har variert. Kokain, som i dag regnes som et av de farligste ulovlige rusmidlene, var tidligere brukt lovlig i behandling. Tannlegen Anders Sandvik som grunnla Maihaugen, var en pioner i bruken av kokain for lokalbedøvelse ved tannbehandling. Sigmund Freud så i sin tidlige karriere kokain som et vidundermiddel og det var også brukt i avvenning fra opiatavhengighet

Bruk av psykoaktive stoffer i behandling

Bruken av cannabispreparater i behandling er velkjent hos brukere av slike midler. Det er et gjentagende argument i avkriminaliseringsdebatten at midlene har en terapeutisk effekt og brukes i behandling. De fleste pasienter som får slik behandling har sterke smerter eller mye kvalme og får ikke tilstrekkelig lindring av andre legemidler. Det vil naturligvis være svært uheldig dersom frykt for misbruk og lovgivning hindrer god behandling av pasienter som kan dra nytte av cannabis. FN avtaler åpner også for bruk av psykoaktive stoffer når det oppfattes som medisinsk nødvendig.

Eksperimenteringen med LSD i behandling heller er ikke noe nytt. Virkningsstoffet psilocybin har vært prøvd ut i behandling siden stoffet ble tilgjengelig i form av LSD. Lovlig skjer slik utprøving i nøye kontrollerte former og etter å ha blitt godkjent av etablerte kontrollorganer. Det er imidlertid liten tvil om at slik utprøving også kan bidra til at den ulovlige bruken blir oppfattet som mer legitim. Det samme vil gjelde for Ketamin som nå har god evidens for behandling av behandlingsresistente depresjoner og alvorlige selvmordsfare.

Fra avhengighet til legemidler til narkotikamisbruk

Vi vet at tilgjengelighet på rusmidler påvirker forbruket og det er grunn til å tro at øket bruk av vanedannende medikamenter i medisinsk sammenheng fører til øket illegal bruk. Den ulovlige bruken består av ulovlig innførte medikamenter, av medikamenter som skulle ha vært brukt i behandling og av illegalt produserte midler. Det siste er midler som er produsert på lite betryggende måter, som kan ha betydelige forurensinger og varierende effekter. Enkelte ganger kan forurensingene føre til alvorlige komplikasjoner og noen ganger død.

Det er kjent at narkotikamisbruk kan starte med lovlig behandling for smerter, søvnproblemer eller depresjoner. Etter hvert kan legen oppfattes som et unødvendig byråkratiserende reseptskrivende ledd. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette kan bli historien også til MDMA når det nå brukes i behandling av psykiske lidelser. Opplever pasienten stort velvære i tiden der stoffet har virkning, kan pasienten ønske å oppsøke stoffet – som pasienten nå ser på som et legemiddel – også utenfor behandlingsrommet.

Grensen mellom det lovlige og ulovlige

I forskning og utprøving av nye stoffer og medikamenter er det viktig å forstå at forskere og praktikere også er «barn av sin tid». Våre ideer, studier og praksiser skjer innenfor paradigmer av forståelse og verdigrunnlag. Dette krever at vi utøver selv-refleksive prosesser i vårt eget arbeid, der vi stiller oss selv de kritiske og ubehagelige spørsmålene. Etisk sett er vår motivasjon å hjelpe flest mulig til å få det bedre. Når et nytt stoff eller medikament melder seg, ønsker vi så gjerne at dette skal bli det nye gjennombruddet.

Måten vi skriver, omtaler og bruker et stoff på, har ringvirkninger for hvordan befolkningen forstår stoffet. Cannabis blir stadig mer trivialisert i opinionen som et ufarlig stoff. Samtidig er det flere pasienter enn noen gang som kommer til fastlegen grunnet negative effekter av nettopp cannabis. Her har forskere og praktikere et stort samfunnsansvar for at ideologi og hverdagens virkeligheter henger sammen. Dermed må vi ikke glemme at det finnes en større samfunnskontekst der vår utprøving av nye praksiser og stoffer kan få uintenderte og uheldige virkninger utenfor behandlingsrommet.

Ingen oppgitte interessekonflikter