Huller i piercingkunnskapene
Mange leger har fordommer mot piercing: - Få vet hvordan de skal løsne smykkene for å utføre nødvendige akutte inngrep, konkluderer lege og psykoterapeut.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Overlege Aglaja Stirn ved Klinikk for psykosomatisk medisin og psykoterapi ved universitetssykehuset i Frankfurt beskriver i en fersk Lancet-artikkel motivasjonen for - men også farene ved - slik kroppsmodifisering.
Stirn savner instruksjoner til helsepersonell for hvordan de skal forholde seg til piercede pasienter. Hun mener legers fordommer ofte står i veien for at rådene kommer frem til disse pasientene.
- Leger bør ha i bevisstheten at et angrep på piercingen og dens mulige helsemessige konsekvenser raskt kan føles som et angrep på pasientens identitet, mener hun.
Rådene
Psykoterapeut Stirn betviler ikke legenes kunnskap tilknyttet de medisinske komplikasjonene som kan oppstå, men hun mener de må lære seg å se denne utsmykkingen i et sosiologisk perspektiv for å kunne gi råd som ikke er farget av deres egne fordommer. - Hva hudlegene skal si til pasientene sine, avhenger av graden av infeksjon og hvor den er lokalisert. Så klart; hvis infeksjonen allerede har blitt alvorlig, må de anbefale at smykkene fjernes, sier dr. med. Aglaja Stirn til Dagens Medisin. Hun understreker at det finnes substitutter i plast som pasientene kan sette inn i piercing-hullet så lenge de er plaget av komplikasjonene, men dette avhenger av infeksjonsstedet. - Det andre som må stresses, er at det må gis forsvarlig hygienisk pleie til det gjennomhullede stedet, men dette er noe hudlegene kan, sier Stirn. Komplikasjoner
- En del får allergiske reaksjoner utløst av nikkel og kobolt. Noen får mindre omfattende akutte infeksjoner. Disse vil gjerne lett la seg kurere ved salve- eller antibiotikabehandling, sier seksjonsoverlege Joar Austad ved Rikshospitalets hudavdeling. - Det kan tenkes at mer alvorlige virusinfeksjoner, som hiv og hepatitt, kan overføres gjennom kontaminerte nåler og instrumenter, men jeg kjenner ikke tilfeller hvor dette har skjedd. Austad har ikke sett mange tilfeller av komplikasjoner etter piercing. Han tror dette er et problem som først og fremst fastlegene tar seg av. En britisk undersøkelse blant allmennpraktikere viste at 95 prosent av dem hadde hatt pasienter med komplikasjoner etter piercing. Faktorene
Graden av akutte komplikasjoner etter «gjennomhullingen» bestemmes av piercing-stedet, type materiale, piercerens erfaring og pasientens hygiene og vedlikehold. Undersøkelser Aglaja Stirn refererer til, dokumenterer at lokale infeksjoner eller blødning rapporteres i 10-30 prosent av piercinger. Navlen har høyest hyppighet av komplikasjoner. Typiske symptomer er rødhet, hevelser, varme, smerte og purulent drenasje. De vanligste kausale agentene er Staphylococcus aureus, Gruppe A-streptokokker og Pseudomonas spp. Pseudolymfom eller lymfoadenopati kan forekomme hos den kroppsmodifiserte. Cellulitter eller abscesser kan oppstå fra infeksjoner som invaderer omkringliggende vev. Ikke bare hud
Det er ikke bare hudleger som bør tilegne seg bedre kunnskaper om piercing. Smykkene kan også skape trøbbel utover at bærerne får infeksjoner eller allergi. I en undersøkelse blant 28 leger som jobbet ved akuttmottak, kunne bare seks beskrive åpningsmekanismene hos de vanligst brukte smykketypene ved piercing. Der det i nødsituasjoner kreves raske inngrep, kan slik kunnskap være livsviktig. Pasienter kan få forbrenninger hvis de bærer kroppssmykker når de utsettes for strøm, for eksempel ved elektrokauterisasjon. Piercing må også fjernes før magnettomografi gjennomføres. Opphav:
Psykoterapeut Stirn betviler ikke legenes kunnskap tilknyttet de medisinske komplikasjonene som kan oppstå, men hun mener de må lære seg å se denne utsmykkingen i et sosiologisk perspektiv for å kunne gi råd som ikke er farget av deres egne fordommer. - Hva hudlegene skal si til pasientene sine, avhenger av graden av infeksjon og hvor den er lokalisert. Så klart; hvis infeksjonen allerede har blitt alvorlig, må de anbefale at smykkene fjernes, sier dr. med. Aglaja Stirn til Dagens Medisin. Hun understreker at det finnes substitutter i plast som pasientene kan sette inn i piercing-hullet så lenge de er plaget av komplikasjonene, men dette avhenger av infeksjonsstedet. - Det andre som må stresses, er at det må gis forsvarlig hygienisk pleie til det gjennomhullede stedet, men dette er noe hudlegene kan, sier Stirn. Komplikasjoner
- En del får allergiske reaksjoner utløst av nikkel og kobolt. Noen får mindre omfattende akutte infeksjoner. Disse vil gjerne lett la seg kurere ved salve- eller antibiotikabehandling, sier seksjonsoverlege Joar Austad ved Rikshospitalets hudavdeling. - Det kan tenkes at mer alvorlige virusinfeksjoner, som hiv og hepatitt, kan overføres gjennom kontaminerte nåler og instrumenter, men jeg kjenner ikke tilfeller hvor dette har skjedd. Austad har ikke sett mange tilfeller av komplikasjoner etter piercing. Han tror dette er et problem som først og fremst fastlegene tar seg av. En britisk undersøkelse blant allmennpraktikere viste at 95 prosent av dem hadde hatt pasienter med komplikasjoner etter piercing. Faktorene
Graden av akutte komplikasjoner etter «gjennomhullingen» bestemmes av piercing-stedet, type materiale, piercerens erfaring og pasientens hygiene og vedlikehold. Undersøkelser Aglaja Stirn refererer til, dokumenterer at lokale infeksjoner eller blødning rapporteres i 10-30 prosent av piercinger. Navlen har høyest hyppighet av komplikasjoner. Typiske symptomer er rødhet, hevelser, varme, smerte og purulent drenasje. De vanligste kausale agentene er Staphylococcus aureus, Gruppe A-streptokokker og Pseudomonas spp. Pseudolymfom eller lymfoadenopati kan forekomme hos den kroppsmodifiserte. Cellulitter eller abscesser kan oppstå fra infeksjoner som invaderer omkringliggende vev. Ikke bare hud
Det er ikke bare hudleger som bør tilegne seg bedre kunnskaper om piercing. Smykkene kan også skape trøbbel utover at bærerne får infeksjoner eller allergi. I en undersøkelse blant 28 leger som jobbet ved akuttmottak, kunne bare seks beskrive åpningsmekanismene hos de vanligst brukte smykketypene ved piercing. Der det i nødsituasjoner kreves raske inngrep, kan slik kunnskap være livsviktig. Pasienter kan få forbrenninger hvis de bærer kroppssmykker når de utsettes for strøm, for eksempel ved elektrokauterisasjon. Piercing må også fjernes før magnettomografi gjennomføres. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin på nett / HUD-spesial, Dagens Medisin 08/03
Børge Sildnes
