Høydosestatin reduserte plakk i koronararterier
For første gang er det vist at statiner reduserer plakk i koronararterier. Men JAMA-studien, hvor drøyt seks av ti pasienter oppnådde et LDL-nivå på cirka 1,5 ved 40 mg rosuvastatin, åpner trolig for flere spørsmål enn svar.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Utprøving av rosuvastatin, 40 mg-dose, over en toårsperiode viser at plakk i koronararteriene reduseres med i gjennomsnitt 6,8 prosent. De omkring 350 pasientene i den amerikanske studien har gjennomgått intravaskulær ultralyd to ganger i løpet av oppfølgingstiden. Statinbehandling førte til en reduksjon av LDL-kolesterol på 53 prosent, ned til cirka 1,5. HDL-kolesterol økte med 15 prosent hos de drøyt 60 prosent av pasientene som opplevde reversering av plakk.
Asteroid-studien, som nylig er publisert online i JAMA (Nissen m.fl.), er ikke randomisert eller placebokontrollert. Det er derfor ikke mulig å si om dette er en klasseffekt, det vil si om andre høydosestatiner ville ha vist det samme.
Nøktern
Statinbehandling ga samme effekt uavhengig av kjønn og alder. Bivirkninger var, ifølge forfatterne, tilsvarende det som er rapportert ved andre statinstudier med samme dosering. 12,2 prosent av pasientene avsluttet behandlingen. Nevrolog Oddmund Joakimsen, overlege dr.med. ved Universitetssykehuset Nord-Norge, har forsket mye på plakk i halspulsårer og synes at studien er interessant. Men han er nøktern med tanke på den kliniske verdien av resultatene. - Det er vanskelig å bedømme den kliniske betydningen av funnene før vi får resultater av statinets effekt på kardiovaskulære hendelser, og en kvantitativ reduksjon i plakkstørrelse er sannsynligvis av mindre betydning enn eventuelle kvalitative endringer i plakkmorfologi. Det trengs derfor flere studier med kliniske endepunkter før vi kan overføre resultatene til klinikken, men funnene danner grunnlag for viktige og spennende hypoteser om sammenhengen mellom LDL, plakk, statinbehandling og sykdom, kommenterer Joakimsen. Entusiastisk
- Dette er en veldig spennende studie, mener Serena Tonstad, professor i ernæring og overlege ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Ullevål universitetssykehus. - LDL-kolesterolnivået som ble oppnådd, er noe av det laveste som er sett i studier med statiner. Jeg tror at det svært lave LDL-kolesterolnivået er hovedforklaringen på at plakket ble redusert, sier Tonstad. Hun er ikke så opptatt av om pasienter får LDL-kolesterolet ned med kost, statiner eller helst en kombinasjon, men hun er blant dem som ivrer for at «jo lavere, desto bedre»: - Funnene i undersøkelsen styrker oppfatningen om at det er viktig å få LDL-kolesterol så lavt som mulig for pasienter med høy risiko. Rosuvastatin (Crestor) er EU-godkjent, men ennå ikke godkjent i Norge. Medikamentet fås på registreringsfritak. Avventende
- Dette er et svært interessant felt, og Asteroid-studien viser at vi har mye å oppnå ved god kolesterolsenking. Når det gjelder plakktykkelse, er det ikke bare en reduksjon i seg selv som er av betydning når det gjelder risikoen for koronarsykdom, men blant annet handler det også om type plakk og betennelsesforandringer, uttaler overlege Arve Dahl ved Rikshospitalets nevrologiske avdeling. Sykehuset er med i en dobbeltblindet placebokontrollert under-søkelse, Meteor-studien, på utprøving av rosuvastatin over to år. Pasientene, som er rekruttert fra Lipidklinikken, undersøkes med ultralyd av halspulsåren. Resultatene er ikke klare ennå.
Trolig kombinasjon av LDL og HDL - Sannsynligvis er det en kombinasjon av økt HDL og redusert LDL som forklarer reduksjonen i plakkstørrelsen, mener overlege dr.med. Stein Harald Johnsen. - Sannsynligvis er det en kombinasjon av økt HDL og redusert LDL som forklarer reduksjonen i plakkstørrelsen, mener overlege dr.med. Stein Harald Johnsen. Selv om endringer i LDL og HDL påvirker hverandre gjensidig, er både LDL og HDL selvstendige risikofaktorer for koronarsykdom. - I Asteroid-studien er det trolig en kombinasjon av økt HDL og redusert LDL som forklarer reduksjonen i plakkstørrelsen, mener dr.med. Stein Harald Johnsen, overlege ved Nevrologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge. Plakk - ikke ett fett
Johnsen disputerte i desember i fjor på ultralydmåling av aterosklerotisk plakk i halspulsåren. Et av arbeidene hans, som ble publisert i Circulation i juli 2005, viste at høyt HDL-kolesterol stabiliserer plakk - det vil si reduserer veksten av plakk hos pasienter med aterosklerose i halspulsåren. - Hos en tredel så vi til og med en reduksjon av plakkstørrelsen, bemerker Johnsen. Men plakk er bokstavelig talt ikke ett fett. - Før trodde vi at størrelsen på blodproppen var avgjørende ved et infarkt. Nå vet vi at plakkmorfologien er viktigere, det vil si hvilke bestanddeler plakket inneholder, sier Johnsen. Risiko
Et ekkogent plakk er hardt og består i hovedsak av fast bindevev, varierende mengder kalk og er omgitt av en tykk kapsel. Slike plakk inneholder lite betennelsesceller og oppfattes som stabile. Et ekkolucent - bløtt - plakk, består av en stor lipidholdig kjerne, høyt innhold av betennelsesceller og er omgitt av en tynn kapsel. Bløte plakk er mer ustabile og farligere enn et hardt blakk og vokser på grunn av transport av LDL-kolesterol fra blodet inn i karveggen. Jo høyere LDL-kolesterol, desto mer avleires i åreveggen. En viktig oppgave for HDL-partikkelen er transport av kolesterol fra åreveggen tilbake til leveren for nedbryting. Høye HDL-nivå kan derved motvirke plakkvekst gjennom å redusere innholdet av kolesterol. Statinbehandling reduserer LDL, påvirker betennelsesprosessen i årene og øker HDL. - Vi så at det plakket som vokser minst, også ble hardere, det vil si at det ble mindre kolesterolrikt. - Fant dere tilsvarende sammenheng mellom plakkvekst og reduksjon i LDL? - I vår studie fant vi ingen sammenheng mellom LDL-nivå og plakkvekst, svarer Stein H. Johnsen. Opphav:
Statinbehandling ga samme effekt uavhengig av kjønn og alder. Bivirkninger var, ifølge forfatterne, tilsvarende det som er rapportert ved andre statinstudier med samme dosering. 12,2 prosent av pasientene avsluttet behandlingen. Nevrolog Oddmund Joakimsen, overlege dr.med. ved Universitetssykehuset Nord-Norge, har forsket mye på plakk i halspulsårer og synes at studien er interessant. Men han er nøktern med tanke på den kliniske verdien av resultatene. - Det er vanskelig å bedømme den kliniske betydningen av funnene før vi får resultater av statinets effekt på kardiovaskulære hendelser, og en kvantitativ reduksjon i plakkstørrelse er sannsynligvis av mindre betydning enn eventuelle kvalitative endringer i plakkmorfologi. Det trengs derfor flere studier med kliniske endepunkter før vi kan overføre resultatene til klinikken, men funnene danner grunnlag for viktige og spennende hypoteser om sammenhengen mellom LDL, plakk, statinbehandling og sykdom, kommenterer Joakimsen. Entusiastisk
- Dette er en veldig spennende studie, mener Serena Tonstad, professor i ernæring og overlege ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Ullevål universitetssykehus. - LDL-kolesterolnivået som ble oppnådd, er noe av det laveste som er sett i studier med statiner. Jeg tror at det svært lave LDL-kolesterolnivået er hovedforklaringen på at plakket ble redusert, sier Tonstad. Hun er ikke så opptatt av om pasienter får LDL-kolesterolet ned med kost, statiner eller helst en kombinasjon, men hun er blant dem som ivrer for at «jo lavere, desto bedre»: - Funnene i undersøkelsen styrker oppfatningen om at det er viktig å få LDL-kolesterol så lavt som mulig for pasienter med høy risiko. Rosuvastatin (Crestor) er EU-godkjent, men ennå ikke godkjent i Norge. Medikamentet fås på registreringsfritak. Avventende
- Dette er et svært interessant felt, og Asteroid-studien viser at vi har mye å oppnå ved god kolesterolsenking. Når det gjelder plakktykkelse, er det ikke bare en reduksjon i seg selv som er av betydning når det gjelder risikoen for koronarsykdom, men blant annet handler det også om type plakk og betennelsesforandringer, uttaler overlege Arve Dahl ved Rikshospitalets nevrologiske avdeling. Sykehuset er med i en dobbeltblindet placebokontrollert under-søkelse, Meteor-studien, på utprøving av rosuvastatin over to år. Pasientene, som er rekruttert fra Lipidklinikken, undersøkes med ultralyd av halspulsåren. Resultatene er ikke klare ennå.
Trolig kombinasjon av LDL og HDL - Sannsynligvis er det en kombinasjon av økt HDL og redusert LDL som forklarer reduksjonen i plakkstørrelsen, mener overlege dr.med. Stein Harald Johnsen. - Sannsynligvis er det en kombinasjon av økt HDL og redusert LDL som forklarer reduksjonen i plakkstørrelsen, mener overlege dr.med. Stein Harald Johnsen. Selv om endringer i LDL og HDL påvirker hverandre gjensidig, er både LDL og HDL selvstendige risikofaktorer for koronarsykdom. - I Asteroid-studien er det trolig en kombinasjon av økt HDL og redusert LDL som forklarer reduksjonen i plakkstørrelsen, mener dr.med. Stein Harald Johnsen, overlege ved Nevrologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge. Plakk - ikke ett fett
Johnsen disputerte i desember i fjor på ultralydmåling av aterosklerotisk plakk i halspulsåren. Et av arbeidene hans, som ble publisert i Circulation i juli 2005, viste at høyt HDL-kolesterol stabiliserer plakk - det vil si reduserer veksten av plakk hos pasienter med aterosklerose i halspulsåren. - Hos en tredel så vi til og med en reduksjon av plakkstørrelsen, bemerker Johnsen. Men plakk er bokstavelig talt ikke ett fett. - Før trodde vi at størrelsen på blodproppen var avgjørende ved et infarkt. Nå vet vi at plakkmorfologien er viktigere, det vil si hvilke bestanddeler plakket inneholder, sier Johnsen. Risiko
Et ekkogent plakk er hardt og består i hovedsak av fast bindevev, varierende mengder kalk og er omgitt av en tykk kapsel. Slike plakk inneholder lite betennelsesceller og oppfattes som stabile. Et ekkolucent - bløtt - plakk, består av en stor lipidholdig kjerne, høyt innhold av betennelsesceller og er omgitt av en tynn kapsel. Bløte plakk er mer ustabile og farligere enn et hardt blakk og vokser på grunn av transport av LDL-kolesterol fra blodet inn i karveggen. Jo høyere LDL-kolesterol, desto mer avleires i åreveggen. En viktig oppgave for HDL-partikkelen er transport av kolesterol fra åreveggen tilbake til leveren for nedbryting. Høye HDL-nivå kan derved motvirke plakkvekst gjennom å redusere innholdet av kolesterol. Statinbehandling reduserer LDL, påvirker betennelsesprosessen i årene og øker HDL. - Vi så at det plakket som vokser minst, også ble hardere, det vil si at det ble mindre kolesterolrikt. - Fant dere tilsvarende sammenheng mellom plakkvekst og reduksjon i LDL? - I vår studie fant vi ingen sammenheng mellom LDL-nivå og plakkvekst, svarer Stein H. Johnsen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 07/06
Lisbeth Nilsen
