Høy inntekt – hyppigere til spesialist
Folk med lav utdanning eller inntekt har generelt dårligere helse enn personer med høyere utdanning og bedre inntekt. – Heldigvis henvises ikke personer med lav sosioøkonomisk status sjeldnere til spesialist ved sykehus. Men når vi har justert for forskjeller i helse, finner vi at høyinntektsgrupper bruker mer privatpraktiserende spesialist, forteller førsteamanuensis Astrid Louise Grasdal.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det er kjent at personer med lav inntekt og/eller utdanning har dårligere helse. Forskere ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB) ville undersøke om dette også reflekteres i bruken av helsetjenester.
– Vi ble oppmuntret av at det ikke er noen forskjell på disse gruppene, når det gjelder bruk av primærleger og spesialister på sykehus. Våre funn tyder ikke på at folk med lav utdanning i mindre grad blir henvist til sykehus for videre undersøkelse eller behandling, sier førsteamanuensis Astrid Louise Grasdal til Dagens Medisin.
– Men folk med høy utdanning oppsøker i større grad privatpraktiserende spesialist, når vi justerer for at de generelt er friskere.
Betaler selv?
Forskerne vet ikke om pasienter hos privatpraktiserende spesialist har betalt hele regningen selv.
– Vi har dessverre ikke opplysninger som kan si om personene har fått henvisning fra fastlegen eller om de har oppsøkt privatpraktiserende spesialist på egen initiativ og finansiert konsultasjonen selv, eller gjennom en privat helseforsikring. Kan hende er de ressurssterke flinkere til å overbevise primærlegen om behov for spesialisthjelp, men dette vet vi dessverre ikke noe om, sier Grasdal.
De norske forskerne kan heller ikke si noe om de helsemessige konsekvensene ved større forbruk av private spesialister blant personer med sosioøkonomisk høy status.
Problematisk forskjell
Grasdal mener forskjellen som fremkommer, kan være problematisk.
– Privatpraktiserende kan som oftest tilby raskere hjelp og hurtigere avklaring. Kan hende vil dette påvirke livskvaliteten til pasienten, og i enkelte tilfeller også levetiden. Når vi har et prinsipp om at alle i Norge skal få helsehjelp etter behov og uavhengig av forhold som bosted, utdanning og inntekt, er det problematisk at noen kan kjøpe seg ut av køen. Studien vår er gjort med data fra 2005, og da var for eksempel ikke private helseforsikringer like utbredt som i dag. Det er urovekkende at de som har råd til forsikring, for eksempel kan få utført en gastroskopi i løpet av noen dager, mens de som venter i den offentlige køen, kan risikere å måtte vente i opptil flere uker, påpeker Grasdal.
Må følges opp
UiB nyhetsavis På Høyden skriver at Grasdal og hennes kollega Karin Monstad har tatt hensyn til kjønn, alder, etnisitet, utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i studien. Disse faktorene henger sammen med inntekt.
«Overforbruket» av private spesialister blant dem med høy sosioøkonomisk status, kommer til uttrykk etter at man har justert for at denne gruppen i utgangspunktet har et antatt lavere behov for legehjelp basert på egenrapportert informasjon om helsetilstand og forekomst av sykdom.