Hormonbehandles på overtid

Dette kommer frem i en studie som farmasøyt og stipendiat Marit Waaseth og to kolleger ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø står bak. Undersøkelsen ble gjennomført blant 20.000 kvinner som deltok i «Kvinner og kreft»-studien i 1996, 2002 og 2005.
Studien er en del av Waaseths doktorgradsarbeid om hormoner i overgangsalderen.
Storforbrukerne drar opp
I artikkelen som Waaseth fikk publisert i tidsskriftet Maturitas (1) i sommer, går det frem at andelen brukere økte fra 30 prosent i 1996 til 38 prosent i 2002, mens den mer enn halverte seg til 14 prosent i 2005.
Denne utviklingen har fortsatt etter 2005 - i form av en nedgang i salg av definerte døgndoser (DDD), ifølge Folkehelseinstituttets publikasjon «Legemiddelforbruket i Norge 2004-2008» (2). Til tross for dette øker altså gjennomsnittstiden for hvor lenge kvinner i alderen 48-62 år bruker hormonterapi (HT) - fra 3,7 år i 1996 til 5,8 år i 2002 - og til 6,3 år i 2005.
Marit Waaseth sier at nedgangen i andel brukere fra 2002 til 2005 særlig ses blant yngre kvinner. Forbruket opprettholdes blant eldre kvinner som gjerne har stått på behandlingen siden menopausen. - Storforbrukerne sørger for at den gjennomsnittlige behandlingstiden øker, til tross for at færre bruker disse preparatene totalt sett, poengterer hun.
Overforbruk
30 prosent av kvinnene mellom 48 og 62 år som brukte hormonterapi i 1996, svarte at de hadde benyttet slikt tilskudd i fem år eller mer.
I 2002 og 2005 var denne andelen steget til henholdsvis 58 og 56 prosent. Omtrent hver femte svarte at de hadde brukt hormonterapi i ti år eller mer i henholdsvis 2002 (20 prosent) og 2005 (22 prosent).
- At hver femte bruker har tatt slike preparater i over ti år, tyder på et overforbruk. Det er lite sannsynlig at dette skyldes at de har fått hormonterapi for å forebygge osteoporose, sier Waaseth.
Opp til tyve år
I 2003 anbefalte legemiddelmyndighetene (3) at leger bør være mer tilbakeholdne med å tilby hormonbehandling på grunn av menopausale symptomer. Etter tre til fem års behandling bør legen uansett foreta en grundig revurdering - og om nødvendig foreta en gradvis seponering - for å kartlegge behovet for fortsatt slik behandling.
Denne anbefalingen baserte seg blant annet på publikasjoner fra 2002, som blant annet viste at kvinner som er behandlet med østrogen, pluss gestagen, har en klart økt risiko for venøs tromboemboli og brystkreft.
Faren for brystkreft øker dessuten med økende behandlingsvarighet.
For livskvalitet
Denne kunnskapen var kjent i 2005, men Waaseth og medforfatterne førsteamanuensis Kjersti Bakken og professor Eiliv Lund fant likevel at over 60 prosent i aldersgruppen 58-62 år svarte at de da hadde brukt hormoner i fem år eller mer. Noen kvinner hadde sågar brukt HT i tyve år.
- Hvordan bør legene forholde seg til hormonterapi etter menopausen, sett i lys av deres resultater og legemiddelmyndighetenes anbefalinger?
- Ved den årlige reseptforlengelsen bør legene foreta en kritisk gjennomgang av den enkelte kvinnes behov for hormonterapi i overgangsalderen. Disse preparatene er ikke lenger førstevalg ved osteoporosebehandling og -forebygging annet enn for dem som ikke tåler andre legemidler. I praksis skal de nå bare gis til dem som har menopausale symptomer i en grad som forringer livskvaliteten, understreker, Marit Waaseth, og viser til Legemiddelverkets retningslinjer (3). 
INTERESSEANMELDING:
Doktorgradsarbeidet til Marit Waaseth er finansiert av Universitetet i Tromsø.
Marit Waaseth: Ingen oppgitte interessekonflikter.
REFERANSER/KILDER:
Waaseth M, Bakken K, Lund E. Patterns of hormone therapy use in the Norwegian Women and Cancer study (NOWAC) 1996-2005. Maturitas. 2009 Jul 20;63(3):220-6.
www.legemiddelforbruk.no
www.legemiddelverket.no
Temabilag: Hormonelt, Dagens Medisin 16/09