Hjertespesialisten ble geriater

Sigurd Sparr (60) er hjertespesialisten som i en alder av 45 år spesialiserte seg innen geriatri.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

TROMSØ: - Det var nok en modningsprosess. Slik svarer avdelingsoverlege Sigurd Sparr ved geriatrisk avdeling på Regionsykehuset i Tromsø på hvorfor han hoppet av hjertemedisinen. For geriatri er et av de minst populære fagfeltene innen medisinen, i alle fall om vi skal tro en norsk studie som for litt siden rangerte de medisinske spesialitetene som ga høyest prestisje. På topp kom nevrokirurgi, hjertekirurgi og hjertemedisin. På bunnen landet psykiatri, allmennmedisin og geriatri. - Jeg har hele livet vært opptatt av bredde og helhet; at mennesket ikke bare består av ett eller to organer. Jeg utdannet meg for å bli en bred kliniker. Riktignok var jeg veldig fasinert av hjertet en stund, og holdt på å bli sittende fast i det, men greide med et nødskrik å berge meg ut av det, sier Sparr lurt. Utfordrende
At geriatri er så lite populært, synes Sparr ikke er helt uproblematisk. - Det spiller for så vidt en rolle i henhold til rekrutteringen til faget. Men geriatri er ikke et lett fagfelt. Da er det enklere å forholde seg til et avgrenset felt, tror Sparr. Likevel mener han geriatri har utfordringer en lege bør synes er spennende. - Det er medisinsk utfordrende fordi det er vanskelig og innfløkt, noe som burde pirre detektiven i legen. Dessuten er gamle mennesker interessante å bli kjent med. Det er en god del å lære og oppleve i samvær med eldre mennesker, også syke, gamle mennesker. Sparr reflekterer litt over den geriatriske spesialitet. - Kanskje er ikke gevinstene av å redde livet til et gammelt menneske like åpenbare som det å redde livet til et barn. Min erfaring er at gevinsten er stor. Gamle mennesker er glade for livet, sier han. Døden er naturlig
Likevel er ikke alle gamle like glade for at legen reddet livet deres. - Min mening er at det er uetisk å holde liv i eldre mennesker som ikke selv vil leve. Sparr er glad for de nye helsepersonelloven som, etter hans mening, gir ham som lege en mulighet til ikke å gjenopplive en pasient som har fått hjertestans og uttrykkelig har sagt fra at hun eller han ikke vil reddes. - Vi redder liv der vi kan, men av og til må vi la naturen gå sin gang. Noen ganger er det viktigere å legge til rette for en verdig død enn å mase om livsforlengende behandling som etter min mening er en unødig, brutalt, støyende og hensiktsløs aktivitet ved livets slutt.
Opphav:

Temabilag om geriatri, Dagens Medisin 19/01

Kristin A. Henriksen

Powered by Labrador CMS