Hjelpemidler kan være smittebomber

I en kronikk i Dagens Medisin tar Bjørg Marit Andersen, professor i hygiene og smittevern ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, for seg hygienesituasjonen for behandlingshjelpemidler til utlån.
Undersøkelser som Andersen og hennes kolleger har foretatt den siste tiden, avslører mange tilfeller av skitne hjelpemidler. Blant annet blir det til stadighet funnet belegg av slim som inneholder bakterier og sopp på de ulike delene som utgjør innsiden av CPAP-apparater. Disse brukes til luftveisstøtte for pasienter med kroniske lungesykdommer.
Kan være helsefarlig
Hygieneprofessoren er ikke i tvil om at den manglende innvendige rengjøringen av behandlingshjelpemidler kan være helsefarlig for brukerne. For alvorlig lungesyke kan nye infeksjoner være livsfarlige. - Bare i Oslo-området er det om lag 15.000 brukere av behandlingshjelpemidler som lånes ut fra utlånssentraler. Jeg har blitt svært overrasket over hva vi har funnet, sier Bjørg Marit Andersen til Dagens Medisin.
- En pasient med kronisk obstruktiv lungesykdom får et apparat som støtter vedkommende i lungefunksjonen. Dette apparatet kan tidligere ha blitt brukt av smittefarlige pasienter eller andre pasienter med luftveisinfeksjon. Dersom det ikke er rengjort innvendig i mellomtiden, er det ikke spesielt gunstig at KOLS-pasientene eller andre lungesyke pasienter overtar dette apparatet, sier Andersen.
Må være sertifisert
Apparatene går fra pasient til pasient, og dermed gjør smittestoffer det samme. De motordrevne apparatene som benyttes som hjelpemidler trekker luft og støv fra pasientens rom og kan regnes nærmest som «støvsugere» i sin funksjon, med deponering av støv og skitt på ledninger og mekanisk utstyr. Ekstra ille blir det i hjem med stor støvbelastning. I tillegg deponeres varierende mengder slim og annet biologisk materiale innvendig i apparatene.  En rekke gramnegative bakterier lever godt inne i apparatene i måneder til år. Den største frykten er kanskje smitte av meticillinresistente gule stafylokokker, såkalt MRSA og andre multiresistente bakterier.
Apparatene blir riktig nok godt tørket over utvendig mellom hver pasient og når apparatene er inne til reparasjon eller justering. Men det gjøres svært lite regelmessig rengjøring innvendig.
Noe av problemet er at enkelte produsenter kun tillater at teknisk sertifisert personell åpner apparatene. Garantien ryker hvis dette ikke følges.

Etterlyser bedre rutiner
Andersen etterlyser bedre rutiner for rengjøring og desinfisering. Hvis ikke, må man begynne å bruke engangsapparatur til utlån.
For å rengjøre skikkelig innvendig, må apparatene åpnes. Alle deler tas fra hverandre og renses. Ettersom teknisk utstyr ikke tåler væsker direkte på ledninger, må det desinfiseres på annen måte, for eksempel ved hjelp av hydrogenperoksydgass. Dette blir gjort forsvarlig ved Behandlingshjelpemiddelsentralen på Oslo Universitetssykehus Ullevål, men Andersen tror dette blir gjort svært lite ellers i landet. Internasjonalt er man stort sett ikke klar over problemet.
- Ettersom mange av disse modellene kun kan åpnes av sertifisert personell, blir det nok ikke gjort overalt. Dersom disse ikke rengjøres, kan bakterier og sopp vokse i kondensvann og slim inne i apparatet, sier Andersen, som understreker at hun ikke er bekymret for respiratorene som benyttes for pasienter ved intensivavdelinger i sykehus. De blir rengjort skikkelig. Det er særlig apparater som benyttes som luftveisstøtte, men også dråpetellere og oksygenmålere, som ikke kan rengjøres innvendig og som er potensielle smittebomber.
Infeksjonsfare
- Kan dette være potensielt dødelig?
- I ytterste konsekvens er svaret ja. Det kan gi infeksjoner i lungene, og det er aldri heldig hos en kols-pasient, svarer Andersen.
- Hva foreslår du som en løsning på dette?
- Når en pasient har brukt hjelpemidler som er lånt ut fra sykehus, sykehjem eller andre institusjoner, må apparatet gjennomgå en grundig innvendig desinfeksjon - hver gang. Undersøkelsene og bildene vi har tatt, viser at det er mye inne i disse apparatene. Vi har tatt prøver som bekrefter mistankene om vekst av bakterier og sopp. 
En skikkelig påminnelse
- Hva har dere gjort så langt?
- Ullevål overtok for noen år siden Behandlingshjelpemiddelsentralen for Oslo og Akershus. Etter dette har vi arbeidet jevnt med forbedring av smittevern rundt denne type hjelpemidler. Vi har gjennomgått hvordan behandlingshjelpemiddelsentraler bør bygges opp, og i forelesninger for medisinsk teknisk personell og  smittevernpersonell har vi gjennomgått rutiner for innvendig rensing av pasientnært, medisinsk teknisk utstyr. Vi har også dokumentert våre funn, også mikrobiologisk, og arbeider nå med endelig dokumentasjon på at rengjøringsmetoder virker etter hensikten. Vi kan fjerne alle mikrober ved hjelp av vår metode, men fortsatt ikke tuberkelbakterier.
- Dette er en skikkelig påminnelse på at vi ikke må gjøre våre pasienter sykere enn de er. Ved innkjøp av medisinsk teknisk utstyr skal man rådføre seg med smittevernpersonell for å sikre en forsvarlig og regulær rengjøring, sier Andersen.

Er ikke bekymret for rutinene

På seksjonen for behandlingshjelpemidler ved Universitetssykehuset Nord-Norge er man sikre på at rengjøringen er god nok.
- Alle apparater som resirkuleres, rengjøres etter rutiner fra produsent og etter egne rutiner. Vi har et eget rom med en maskin som gasser med hydrogenperoksidioner, sier Geir Kristian Gottliebsen ved seksjon for behandlingshjelpemidler på Universitetssykehuset Nord Norge (UNN), avdeling Harstad.

Skikkelige rutiner
- Så du deler ikke Bjørg Marit Andersens bekymring?
- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har kanskje vært det tidligere, men ikke nå. Det var få som kom i gang med et skikkelig opplegg før langt ute på 2000-tallet. Vi har retningslinjer for hva som skal gjøres, og vi bruker samme type teknikk som ved Behandlingshjelpemiddelsentralen på Ullevål, svarer Gottliebsen.
Rene apparater
Beskrivelsene av bildene som Andersen legger frem, kjenner han seg ikke igjen i. I Nord-Norge skal man være trygg på at utlånsapparatene er rene når de kommer frem til brukerne.
- Likevel kan man ikke gardere seg mot alt. Sånn er det jo alltid. Noen ting kan man aldri forsikre seg mot, men vi mener vi gjør ting på best mulig måte her, understreker Gottliebsen.
Dagens Medisin 09/2011