Hemokromatose
Innlegg i kronikk og debatt, Dagens Medisin 3/00
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I Dagens Medisin av 6. januar 2000 er det en artikkel av Veslemøy Kjendsli «20 000 nordmenn med skjult sykdom». Man kan få inntrykk av at artikkelen er basert på intervju med meg. Dette er imidlertid ikke riktig. Flere av de opplysningene som gis er hentet fra andre kilder som jeg ikke kan stå inne for.
Det er riktig at jeg har antydet at det kan være 20 000 mennesker i Norge med genetiske anlegg for hemokromatose. Imidlertid kan man ikke, som professor Finn Wisløff anfører i et debattinnlegg i Dagens Medisin, sette likhetstegn mellom genmutasjon (genotype) og sykdom (fenotype). I en studie som er utført av universitetsstipendiat Sonia Distante ved Medisinsk klinikk, Aker Sykehus, fant vi at kun halvparten av de som hadde genmutasjonsfeilen for hemokromatose (homozygote) hadde økt jernlager bedømt ved forhøyet ferritin i serum. Disse resultatene var basert på undersøkelse av 1900 innlagte pasienter.
I artikkelen står det også: «Hvis de som utvikler symptomene ikke får riktig behandling, vil sykdommen før eller senere få invalidiserende eller dødelige følger for pasienten». Det er viktig å presisere at de fleste med arvelig hemokromatose ikke får invalidiserende eller dødelige symptomer. Ved Medisinsk klinikk, Aker Sykehus, har vi nylig gjennomgått et materiale på 120 pasienter med homokromatose. 40 prosent av disse pasientene anga plager i form av tretthet og slapphet, mens knapt 25 prosent hadde typiske leddplager. Bare 5 prosent hadde utviklet skrumplever.
Professor Wisløff skriver også at: «...vi bør være forsiktige med å kritisere den norske legestand for forsømmelse...». Etter at gentesten ble utviklet ved et forskningsinstitutt i USA, har interessen for hemokromatose blant leger i Norge vært eksplosiv. Hver eneste uke får vi nå henvist pasienter med spørsmål om hemokromatose, og mange leger er blitt svært oppmerksomme på tilstanden og rekvirerer de blodprøver som er nødvendige. Imidlertid er det nok en del leger som ikke er tilstrekkelig kjent med hemokromatose. Vi har dessverre flere eksempler på tilfeller der pasienten i årevis har gått med tretthets- og leddplager samt utfall i leverprøvene som gjør at diagnosen hemokromatose burde ha vært påvist for mange år siden.
Jeg tillater meg også å gjøre oppmerksom på at da jeg så utkastet til manus (høsten 1999), ringte jeg redaksjonssjef Georg Parmann i Dagens Medisin og ba om at dette ikke måtte trykkes, fordi det kunne gi inntrykk av at det var jeg som har gitt opplysningene.
For øvrig er det prisverdig av Dagens Medisin at de tar opp temaet om hemokromatose. Imidlertid burde det i dette tilfelle presiseres at de fleste opplysningene i ovennevte artikkel ikke stammer fra meg .
I vår artikkel er intervjuet med dr. Helge Bell gjengitt i direkte sitat. For øvrig er artikkelen et resultat av vanlig journalistisk arbeid.Red.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - 20 000 nordmenn med skjult sykdom |
Kronikk og debatt, Dagens Medisin03/00
Helge Bell
