Én helsetjeneste krever at kommunene styrkes som læringsarena

Da Helsereformutvalget la fram NOU 2026:12 Én helsetjeneste, presenterte utvalget en visjon om en mer sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Flere eldre, flere mennesker som lever med kroniske sykdommer og mangel på helsepersonell gjør at vi må tenke nytt om hvordan tjenestene organiseres. Utvalget foreslår blant annet sterkere samhandling mellom kommuner og sykehus og mer behandling nær der folk bor.  Skal kommunene få en større rolle i fremtidens helsetjeneste, må de også få tydeligere anerkjennelse og ansvar for å utvikle, og utdanne, fremtidens helsepersonell.

Arbeidsutvalget i Nasjonalt fagorgan for utdanning og forskning innen sykepleie (AU NFO Sykepleie) mener at dette må følges av en tilsvarende satsing på utdanning, forskning og kompetanseutvikling.

Kommunene må bli likeverdige kunnskapsarenaer

Det er på tide å anerkjenne kommunehelsetjenesten som en likeverdig partner til spesialisthelsetjenesten og de må få mer enn et medvirkningsansvar. Når stadig mer avansert behandling flyttes nærmere der folk bor, må også utdanningsansvar, forskning, innovasjon og tjeneste- og kompetanseutvikling følge med. På lik linje med spesialisthelsetjenesten bør de få et opplæringsansvar. En slik utvikling vil styrke rekruttering, fagmiljøer og kvaliteten i tjenestene.

Dersom pasientene skal oppleve én helsetjeneste, må fremtidens sykepleiere utdannes for å arbeide på tvers av dagens organisatoriske grenser. Som en av de viktigste profesjonene i fremtidens helsetjenester har det aldri før vært viktigere at sykepleiere har kompetanse innen faglig ledelse, å kunne ta i bruk teknologi, koordinere tjenester og samarbeide på tvers av profesjoner og nivåer. Det er sykepleierne som vil ha en nøkkelrolle i å sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp, fra hjemmetjenester og sykehjem til spesialisthelsetjeneste og tilbake til kommunen.

Vi har ikke nok praksisplasser

For å utdanne nok sykepleiere forutsetter det tilgang til gode praksisplasser. Hele 50 prosent av sykepleieutdanningen er praksisstudier og studentene trenger kvalitetssikrede læringsarenaer som følger pasientens forløp innen det vi i dag kjenner som kommune- og spesialisthelsetjenesten. Her står vi overfor en av de største utfordringene i sykepleierutdanningen. I universiteter og høyskoler landet rundt opplever vi en allerede betydelig utfordring med å skaffe tilstrekkelig antall kvalitetssikrede praksisplasser. Dette står i sterk kontrast til rapporten fra Oslo Economics, som Helsereformutvalget baserer seg på. Samfunnet trenger flere sykepleiere enn noen gang, men vi mangler kapasiteten som gjør det mulig å utdanne dem.

De senere årene har vi tatt opp langt flere sykepleiestudenter, etter krav fra Kunnskapsdepartementet og som svar på et stort og økende behov i helsetjenestene. Tilgangen på praksisplasser har likevel ikke fulgt med, og konsekvensene for oss er alvorlige. Vi opplever at vi står i en skvis. Dersom vi skal få utdannet flere sykepleiere må Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet snakke bedre sammen og ta et felles ansvar for praksisplasser.

For oss i AU NFO Sykepleie handler dette om mer enn organisering. Det handler om utdanningskvalitet, kompetanse og forskning.

Ambisjoner krever investeringer

Samtidig må reformens ambisjoner følges av ressurser. Kommunene trenger finansiering, støtte til å styrke veilederkompetanse, forskningsstøtte og flere kombinerte stillinger mellom akademia og praksisfeltet. Uten dette blir helsereformen vanskelig å realisere.

Helsereformutvalget peker på nødvendige organisatoriske endringer. Men reformens suksess vil i stor grad avgjøres av om vi klarer å utdanne nok sykepleiere med riktig kompetanse, sikre tilstrekkelig praksiskapasitet og bygge sterke kunnskapsmiljøer også i kommunene. Først da kan visjonen om én helsetjeneste bli mer enn en organisatorisk reform og utvikles til en bærekraftig, kunnskapsbasert helsetjeneste for fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Forfattere:

Arbeidsutvalget i Nasjonalt fagorgan for utdanning og forskning innen sykepleie

Oda Karin Nordfonn,  Viseinstituttleder, Høgskulen på Vestlandet

Mette Kristin Ragnhildstveit Sætra, Assisterende instituttleder, Universitetet i Agder

Ösp Egilsdottir, Instituttleder, Universitetet i Sørøst-Norge

Hilde Munkeby, Faggruppeleder, Nord Universitet

Kristin Haugen, Studieprogramleder, NTNU Gjøvik