Forsvarer lederlønningene:
– Det handler om liv og helse, det er drift 24 timer i døgnet
Utvalgsleder Ingrid Finboe Svendsen mener det er få lederjobber som er mer kompliserte enn jobben som administrerende direktør i et helseforetak.
To millioner kroner er øverste inntektsgrense for ansatte som følger Statens lederlønnssystem. Men som Dagens Medisin har problematisert i en rekke saker den siste tiden, gjelder denne regelen ikke for de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene.
– Det vi ser, er at helseforetakene er store og kompliserte virksomheter. Det kan være en grunn til at lønnsnivået er såpass høyt, sier Ingrid Finboe Svendsen som satt som leder for Lederlønnsutvalget.
Utvalget fikk i 2021 mandat å gå gjennom lederlønnssystemet i staten, og foreslå eventuelle forbedringer, samt tiltak til hvordan lederlønnssystemet kan bidra til reduserte lønnsforskjeller. I fjor sommer overleverte utvalget rapporten «Statens lederlønnssystem – har det utspilt sin rolle?» til regjeringen.
Lønnen til toppledere med staten som arbeidsgiver, reguleres altså av Statens lederlønnssystem med lønnstak på to millioner.
Direktørene i de regionale helseforetakene tjener alle mer enn to millioner kroner i året. Det kan de gjøre fordi det er styrene i helseforetakene som fastsetter lønnen til de administrerende direktørene. Staten er ikke arbeidsgiver for disse lederne, og muligheten for politisk styring av lederlønnen er derfor mer begrenset, selv om lederlønningene skal følge statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel, der moderasjon er et av prinsippene.
Konkluderte med at det ikke fungerer
Dagens Medisin har tidligere skrevet om administrerende direktør i Helse Sør-Øst Cathrine Lofthus som gikk ned i lønn da hun steg i gradene og ble departementsråd. Nettopp fordi hun gikk fra det ene lønnssystemet, til det andre, og at Statens lederlønnssystem har dette taket på to millioner.
Lederlønnsutvalget konkluderte med at det statlige lønnssystemet har fungert bra siden det ble etablert i 1991 – men at praktiseringen av systemet de siste årene har blitt for rigid til å oppnå det viktigste formålet – som er å rekruttere og beholde gode ledere i staten. Bakgrunnen for opprettelsen av lederlønnssystemet var nemlig blant annet et behov for å redusere lønnsgapet i lederlønninger mellom offentlig og privat sektor.
– Konsekvensen er at enkelte ledere sakker akterut og opplever reell lønnsnedgang på grunn av lønnstaket på to millioner, selv om de leverer gode resultater, sier Svendsen.
Lederlønnsutvalget problematiserer også at det finnes ulike retningslinjer for ledere ansatt i staten, og ledere i heleide statlige foretak. De skriver i sin konklusjon at det bør vurderes hvordan lederlønnspolitikken for «staten i stort» kan reguleres på en mer helhetlig og tillitsskapende måte, og at det bør etableres felles prinsipper for fastsettelse av lederlønninger innenfor det statlige tariffområdet og i statlige heleide selskaper som helseforetakene.
Komplisert oppgave å lede helseforetakene
I 2021 lå lønnsnivået til administrerende direktører i helseforetakene godt over nivået for ledere som reguleres av Statens lederlønnssystem.
Snittlønnen var på 1,8 millioner kroner i helseforetakene. Dette er gjennomsnittet er for de 30 øverste lederne.
For ledere tilhørende Statens lederlønnssystem var snittet samme år 1,5 millioner kroner.
– Det kan være at noen innenfor noen helseforetak har relativt god lønn, sier Svendsen.
Ingrid Finboe Svendsen har blant annet vært leder for Arbeidstilsynet i 12 år fram til 2017, og sittet som styreleder i helseforetaket Helse Nord-Trøndelag. Med erfaring fra Arbeidstilsynet mener hun at det nesten ikke er noe mer komplisert oppgave enn å lede et helseforetak.
– Ikke alle ledere i aksjeselskaper har mer krevende lederjobber enn ledere i helseforetak. Det handler om liv og helse, det er drift 24 timer i døgnet. Økonomien og rammene for helseforetakene er også krevende. Det er alltid behov for mer ressurser, sier Svendsen.
Ledere i hel- og deleide statlige aksjeselskap hadde i 2021 en snittlønn på kr 3,4 millioner.
Ble for stramt til å fungere
– Dagens lønnssystem for ledere i Statens lederlønnssystem er blitt for stramt til å fungere. Systemet gjør at man rekrutterer på et høyt nivå, fordi det etterpå er lite eller ingenting å gå på, sier Svendsen.
Lønnstaket i Statens lederlønnssystem på to millioner justeres ikke, i motsetning til lederlønnene i helseforetakene. Administrerende direktørs lønn skal øke like mye som i samfunnet for øvrig, står det i Helse Sør-Østs retningslinjer for lønn fra 2022.
I helseforetakene får de heller ikke bonus, som ledere i statlig eide aksjeselskap får.
Saken fortsetter under tabellen.
Kategori 3 omfatter nesten utelukkende selskaper som er heleid av staten, hvor staten søker effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.
Konkluderte med for lave statlige lønninger
I rapporten peker utvalget på at blant de administrerende direktørene i helseforetakene var gjennomsnittslønnen 1.851.000 kroner i 2021.
Enkelte av helseforetakene er imidlertid store, komplekse foretak med flere underliggende enheter. Vestre Viken HF består for eksempel av flere staber, sykehus og klinikker.
Da utvalget så på alle de 16 direktørene som utgjorde de ledende ansatte i Vestre Viken HF i 2020, hadde de en gjennomsnittlig samlet godtgjørelse på 1.751.000 kroner. Utvalget mener dette snitt-tallet antyder at lønnsnivået blant ledelsen i helseforetakene er på et høyere nivå enn hva det er blant virksomhetsledere i staten.
