
Helsepersonell trenger Pride, hele året
Konservative ytringer blir snudd ryggen til når fellesskapet veiver med regnbueflagget i norske gater. Frihet for alle, aksept og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er en kampsak mange mener er oppnådd i Norge. Så hvorfor skal spesielt helsepersonell engasjere seg i Pride?

MYE BRA er oppnådd her til lands allerede.
Kanskje viktigst er det at straffeloven opphørte på 70-tallet (ja, det var
straffbart å være homofil), sykeliggjøringen av homofili ble fjernet på 80-
tallet (ja, homofili var en diagnose) og senere etablering av felles
ekteskapslov for homofile og heterofile par, for å nevne noe. For få år siden
kom dessuten Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for helsehjelp
til personer med kjønnsinkongruens (1). I den stadfestes det at
transseksualisme ikke er en psykisk sykdom, men en del av vårt naturlige
mangfold og seksuelle helse.
TIL TROSS for etterlengtede endringer de siste
tiårene, henger ikke helsevesenet med. Undersøkelser viser at mange nordmenn
ikke tør å være åpne om sin seksuelle orientering til helsevesenet. Mange
erfarer dessuten at helsepersonell holder fast med eldre oppfatninger og i
liten grad oppdaterer sin kunnskap om seksualitet. Utdanningsplanene har i
tillegg lite eller fraværende om kunnskap om ulike seksuelle minoriteter på
fagplanene. Da er det heller ikke så rart at undersøkelser viser at
helsepersonell erkjenner at de har liten eller ingen kunnskap om temaet.
Er man mer åpen om seksualitet generelt, vil man igjen kunne få tilgang til viktig informasjon om livskvalitet, helsetilstand og ikke minst eventuelle bivirkninger av medikamentell behandling
EN STOR del av det å være menneske handler om seksuell utfoldelse og nytelse. Seksuell helse er også en menneskerettighet, ifølge Verdens helseorganisasjon. Det er ikke vanskelig å forstå at åpenhet har mange fordeler når det kommer til seksuell helse, også i helsevesenet. Er man mer åpen om seksualitet generelt, vil man igjen kunne få tilgang til viktig informasjon om livskvalitet, helsetilstand og ikke minst eventuelle bivirkninger av medikamentell behandling.
EN DEL medisiner har bivirkninger som påvirker
seksuell funksjon. Slike bivirkninger kan omhandle at man mister interessen for
seksuell aktivitet, redusert glede eller begjær under seksuell stimuli eller
oppleve å ikke få ereksjon. Dette påvirker livskvalitet i stor grad, i tillegg
til at det kan føre til at opplevelsen ved sykdom eller skade blir forverret.
En slik tilleggsbelastning kan være utslagsgivende for om pasienten eller
brukeren fullfører behandling. For mange kan en slik tilleggsbelastning bli for
tung å bære i tillegg til allerede sykdom eller skade. Tilgangen til denne
informasjonen er derfor viktig for alle mennesker.
DERSOM PASIENTEN eller brukeren foran deg
tilhører en seksuell orientering som viker fra det å være heterofil, forteller
undersøkelser oss at helsepersonell har en stigmatiserende holdning, en mangel
på kunnskap og dermed også mindre tillit fra personer med en annen seksuell
legning enn heterofil. Helsepersonell har et moralsk ansvar for å bidra til mer
åpenhet om seksuell helse og et ansvar for at alle skal behandles likeverdig.
Vi må tørre å spørre og vi må sette seksuell helse på dagsorden, for alle.
Helsepersonell har et moralsk ansvar for å bidra til mer åpenhet om seksuell helse, og et ansvar for at alle skal behandles likeverdig
NÅ ER Pridemarkeringer over i store deler av landet. Helsepersonell bør fortsette å engasjere seg i spørsmål som omhandler seksualitet og øke sin kunnskap om seksuelle minoriteter.Det er viktig lokalt, men enda viktigere internasjonalt. Neste år kommer nye muligheter til å engasjere seg i pridemarkeringer, som helsepersonell. Bli med!
Ingen oppgitte interessekonflikter.