Rehabilitering med effekt - Hva krever det av politikken?

Flertallet i Stortinget stanset 10. februar prosessen med inngåelser av nye kontrakter om rehabilitering i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Dagens avtaler skal videreføres frem til «det er etablert faglig gode kvalitetskrav basert på et solid kunnskapsgrunnlag, pasientens behov og en langsiktig plan for ulike typer rehabilitering er lagt fram for Stortinget.»

Helse Sør-Øst har estimert at en videreføring av dagens avtaler, sammen med de nye avtalene som allerede er inngått, vil føre til merkostnader på mellom 400 og 450 millioner kroner per år. Rehabiliteringsfeltet er beskrevet som et forskningssvakt område. I situasjonen som nå har oppstått, bør de økte pasientstrømmene utnyttes til å gjennomføre sammenlignende forskning som kan gi et solid kunnskapsgrunnlag for nytten av ulike typer rehabilitering.

Tirsdag 10. februar inviterte Virke til et frokostseminar med tittelen «Rehabilitering med effekt - Hva krever det av politikken?». Seminaret ble avsluttet med en paneldiskusjon med Stortingsrepresentanter fra ulike partier hvor det fremkom betydelig «politisk» uenighet om effekt og nytte av ulike rehabiliteringstilbud. Selv om denne diskusjonen var en del av en pågående politisk dragkamp, krever vedtaket som ble fattet samme dag at det skal legges fram en plan for Stortinget basert på et solid kunnskapsgrunnlag.

En gyllen mulighet

Det er vanskelig å utføre metodisk god forsking for å finne ut hvilken type rehabilitering som er nyttig. En stor utfordring er at pasientgruppen det her er snakk om er svært heterogen. Det tilbys rehabilitering innen 15 områder som for eksempel nyopererte hjertepasienter, ortopedi, barn og unge med medfødte tilstander, sykelig overvekt, kreft og kronisk utmattelse i tillegg til arbeidsrettet rehabilitering. Dette gjør det vanskelig å utføre gode sammenlignende studier med tilstrekkelig store og like grupper. De regionale helseforetakene ønsker at den institusjonsbaserte rehabiliteringen skal dreies mot mer poliklinisk eller heldagsbehandling med digital forberedelse og oppfølging og mindre tradisjonell «heldøgns» rehabilitering. Det er god grunn til å anta at svarene på disse spørsmålene vil være avhengige av hvilke pasienter det dreier seg om. Noen trenger høyspesialisert heldøgns rehabilitering, mens andre kan ha god nytte av mindre omfattende opplegg, avhengig av blant annet reisevei og pasientenes grad av skrøpelighet. Dette er et prinsipielt viktige spørsmål for hele helsetjenesten. Selv om noen av disse spørsmålene kan belyses med oppsummeringer av tidligere forskning, vil trolig forskning utført i dagens nasjonale kontekst vil være mer relevant for politikkutformingen. På andre områder i helsetjenesten er det gjennomført studier som har gitt pålitelig informasjon om mindre inngripende eller mindre ressurskrevende behandlingsformer kan være like effektivesom de tradisjonelle. For eksempel rehabilitering sammenliknet med kirurgi ved langvarige vanlige smertetilstander i skulder og rygg. Det finnes trolig lite pålitelig forskning som undersøker nytten av ulike former for institusjonsbasert rehabilitering.

Et viktig forskningsspørsmål vil også være å besvare hvem som kan ha like god nytte av rehabilitering i kommunehelsetjenesten og hvem som trenger rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I klinisk forskning er ikke målet alltid å vise at en ny behandling har bedre klinisk effekt enn standardbehandlingen, men at den ikke er vesentlig dårligere. Det høres kanskje litt defensivt ut, men kan være rasjonelt.

Mange nye behandlinger har fordeler som ikke handler om bedre klinisk effekt, men for eksempel enklere administrasjon, lavere kostnad eller bedre pasientopplevelse.

Det finnes meget gode norske forskningsmiljøer som har kompetanse og erfaring med denne typen forskning.

Helse Sør-Øst har anslått at Stortingsvedtaket vil gi ekstra kostnader på mellom 1,6 og 1,8 milliarder kroner over fire år. Vi bør ikke la anledningen gå fra oss til å finne mer ut av hva som «er rehabilitering med effekt» og faktisk fremskaffe det solide kunnskapsgrunnlaget Stortinget ber om. De forventede økte pasientstrømmene bør utnyttes til sammenlignende forskning som undersøker effekten av ulike rehabiliteringsopplegg for tilstrekkelig store og like pasientgrupper. Det kan være verdt å minne om de kinesiske visdomsordene om at «Når forandringens vinder blåser, bygger noen vindmøller, mens andre søker ly».

Interessekonflikter: Kåre Birger Hagen er styremedlem i Lovisenberg Rehabilitering AS