Halvparten av avlyste operasjoner skyldes dårlig planlegging
Nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet har redusert antallet avlyste operasjoner som skyldes dårlig preoperativ planlegging. Likevel er dette forklaringen ved nær halvparten av alle strykningene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I fjor ble 15 prosent av alle planlagte operasjoner ved Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling strøket. Året før var de oppe i 25 prosent. Bedre planlegging og økt operasjonskapasitet er noe av forklaringen på færre strykninger.
- Dette viser at forbedring nytter. Likevel er vi ikke i mål. Jeg mener vi bør kunne komme ned på under ti prosent strykninger, og vi har mest å hente på bedre planlegging, på økt kapasitet i forhold til etterspørselen samt ved enda bedre internt samarbeid, sier avdelingssjef Haldor Slettebø på Operasjonsavdeling 2 ved Rikshospitalet.
Ikke ferdig utredet
I materialet fra Nevrokirurgisk avdeling viser det seg at mer enn 40 prosent av strykningen skyldtes dårlig planlegging. Slettebø mener det bør være mulig å halvere tallet: - De siste par årene har vi fått ned antallet strykninger, men vi er i hovedsak fremdeles ikke flinke nok til å planlegge. Dessverre er vi ikke alene om dette problemet. Det er velkjent ved de fleste norske og utenlandske sykehus, men ikke mindre viktig av den grunn, sier han. Eksempler på dårlig preoperativ planlegging er annen sykdom hos pasienten som ikke er tatt hensyn til før innleggelse, at pasienten ikke var ferdig utredet eller at kirurg ikke var tilgjengelig. Trist
- I 2002 ville dårlig planlegging alene ha ført til åtte prosent strykning, mens tilsvarende for 2003 var redusert til 6 prosent. Vi arbeider intenst med alle forbedringsområdene, men endring tar tid. Siden september i år har blant annet avdelingen utvidet åpningstiden fra 1600 til 1800 på en av operasjonsstuene. Nevrokirurg Hans Nielsen Hauges rapport «Strøket av programmet» fra 1996 viste at det også den gangen sto dårlig preoperativ planlegging for cirka halvparten av strykningene. - Det er trist å se at situasjonen ikke er særlig bedret. Sykehusene har ikke hatt stor nok oppmerksomhet på problemet, kommenter Hans Nielsen Hauge, nå helsefaglig direktør ved Sykehuset Østfold. Uforutsigbart
Haldor Slettebø påpeker at intern organisering og myndighetenes rammevilkår også påvirker antallet strykninger. - Vi bør i større grad organisere rundt pasienten og legge opp til enda tettere samarbeid på tvers av operasjonsavdeling, anestesiavdeling og nevrokirurgisk avdeling. Dagens organisering fører til ansvarspulverisering og hindrer etableringen av gode team, sier han. Slettebø legger til at usikre rammevilkår skaper uforutsigbarhet: - Når vi for eksempel det ene året skal gjennomføre 40 implantatoperasjoner for Parkinsons sykdom og så får beskjed om å øke til 60, er det ikke mulig for oss å omstille kapasiteten så raskt at det ikke går utover andre planlagte operasjoner. Opphav:
I materialet fra Nevrokirurgisk avdeling viser det seg at mer enn 40 prosent av strykningen skyldtes dårlig planlegging. Slettebø mener det bør være mulig å halvere tallet: - De siste par årene har vi fått ned antallet strykninger, men vi er i hovedsak fremdeles ikke flinke nok til å planlegge. Dessverre er vi ikke alene om dette problemet. Det er velkjent ved de fleste norske og utenlandske sykehus, men ikke mindre viktig av den grunn, sier han. Eksempler på dårlig preoperativ planlegging er annen sykdom hos pasienten som ikke er tatt hensyn til før innleggelse, at pasienten ikke var ferdig utredet eller at kirurg ikke var tilgjengelig. Trist
- I 2002 ville dårlig planlegging alene ha ført til åtte prosent strykning, mens tilsvarende for 2003 var redusert til 6 prosent. Vi arbeider intenst med alle forbedringsområdene, men endring tar tid. Siden september i år har blant annet avdelingen utvidet åpningstiden fra 1600 til 1800 på en av operasjonsstuene. Nevrokirurg Hans Nielsen Hauges rapport «Strøket av programmet» fra 1996 viste at det også den gangen sto dårlig preoperativ planlegging for cirka halvparten av strykningene. - Det er trist å se at situasjonen ikke er særlig bedret. Sykehusene har ikke hatt stor nok oppmerksomhet på problemet, kommenter Hans Nielsen Hauge, nå helsefaglig direktør ved Sykehuset Østfold. Uforutsigbart
Haldor Slettebø påpeker at intern organisering og myndighetenes rammevilkår også påvirker antallet strykninger. - Vi bør i større grad organisere rundt pasienten og legge opp til enda tettere samarbeid på tvers av operasjonsavdeling, anestesiavdeling og nevrokirurgisk avdeling. Dagens organisering fører til ansvarspulverisering og hindrer etableringen av gode team, sier han. Slettebø legger til at usikre rammevilkår skaper uforutsigbarhet: - Når vi for eksempel det ene året skal gjennomføre 40 implantatoperasjoner for Parkinsons sykdom og så får beskjed om å øke til 60, er det ikke mulig for oss å omstille kapasiteten så raskt at det ikke går utover andre planlagte operasjoner. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Konsekvenser av avlyste operasjoner
Etter planlegging av 678 inngrep ved Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet ble 533 gjennomført som planlagt. 145 operasjoner ble utsatt eller avlyst. Konsekvensene av disse strykningene var:
- Halvparten av pasientene ble operert den påfølgende dagen. - I gjennomsnitt ventet de 90 pasientene, som ble operert i løpet av innleggelsen, i 2,5 dager. - 12 pasienter ble utskrevet og innlagt på nytt. I snitt ventet disse i 38 dager på ny innleggelse. - Halvparten av de 12 ble utskrevet i påvente av bedre operasjonskapasitet. De andre ventet på å bli friske av sykdom som bidro til avlyst inngrep. - Hos 27 pasienter var det ikke indikasjon for å operere. - 38 avlysninger ble ansett som uunngåelige. - 59 strykninger kunne lett vært unngått, mens 48 kunne delvis ha vært unngått. Kilde: Avdelingssjef Haldor Slettebø, Rikshospitalet |
Dagens Medisin 20/04
Lisbeth Nilsen
