Gransker generisk bytte
Statens legemiddelverk samler inn data på generisk bytte for å evaluere ordningen. Det kan bli aktuelt å iverksette tiltak for at den skal fungere etter intensjonen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Ting tyder på at ordningen ikke er så vellykket som vi hadde håpet, sier utredingsleder Per Olav Roksvaag i Statens legemiddelverk til Dagens Medisin.
Roksvaag sier at Legemiddelverket i løpet av et par måneder vil ha gjort en første vurdering av ordningen med generisk bytte, som ble lovfestet gjennom den nye apotekloven 1. mars.
- Deretter vil vi vurdere hvorvidt det er nødvendig med tiltak. Om så er tilfelle, vil vi foreslå dette for Sosial- og helsedepartementet.
Holdninger og plikt
Uten at Roksvaag vil sortere viktigheten, lister han opp flere mulige årsaksforhold til at ordningen ikke fungerer: - Det som skjer på apoteket, har mye å si. Apotekene har en klar plikt til å opplyse om billigere kopimedisiner. Dernest er legenes holdning til ordningen viktig, sier utredingslederen. Roksvaag viser til Danmark, som innførte generisk bytte for noen år siden. Der har legenes holdning gått fra å være svært kritisk til mer aksepterende. Fiktive priser
Den kommersielle drivkraften i generisk bytte er prisforskjellen mellom et rimelig generikum og originalproduktet. - Hvis produsenten selger til rimelige priser, mens grossister, kjeder eller apotek opererer med kunstighøye innkjøpspriser, vil prisforskjellene bli så små at pasientens andel av rabatten, etter prisforskriftens delingsmodell, blir så liten at bytte er uinteressant. Dette er en av problemstillingene Legemiddelverket skal se nærmere på, opplyser Roksvaag. En av Europas ledende på generiske produkter, ratiopharm AS, bekrefter for egen del at tallene fra Farmastat er riktige. ratiopharm selger blant annet det generiske produktet Glibenclamid som er direkte utbyttbart med Daonil for diabetes type II. Siden 1. mars har ratiopharm solgt 669 pakninger, mens Daonil har solgt 56.631 pakker med sitt produkt. Dette til tross for at en pakke Daonil, 1,75 mg., 100 tabletter, koster 49,61 inn til apotek (AIP), mens Glibenclamid i samme styrke og antall koster 40,00 kroner AIP. - Dette er ekstremt lavt, sier administrerende direktør Asbjørn Abrahamsen i ratiopharm. Han tror en av årsakene er at forskriftene bare sier at apoteket kan substituere, og ikke at det skal gjøres. - Jeg tror dessuten at mange apotek ikke har datasystemer som gir en god og enkel oversikt over priser og hvilke produkter som er byttbare, mener Abrahamsen. Kopiproduktene billigere
Også en annen stor generika-produsent i Norge, Alpharma, selger lite kopipreparater. Deres Captopril er byttbar med originalen, ACE-hemmeren Capoten, mot hypertensjon/høyt blodtrykk. Siden mars har originalen ligget på en markedsandel på rundt 60 prosent av antall solgte pakninger. Alpharmas kopiprodukt Captoprils andel er i juli på 12,6 prosent, mens NM Pharmas Captoprils andel er på 23,1 prosent. Til sammen har kopiproduktene en andel solgte pakninger på 35,7 prosent. En pakke med Capoten, 50 mg., 200 tabletter koster 625,07 kroner AIP. En tilsvarende pakke med Captopril er over hundre kroner billigere; 520,90 kroner AIP, ifølge Legemiddelverkets veiledende priser for august. Merarbeid
- Hovedproblemet er nok at apotekene opplever et merarbeid med ordningen og har få incitamenter. Det kan også være vanskelig å se hvem som nyter fordel av den nye ordningen, unntatt staten. Pasienten kan spare noen kroner; mye på enkelte produkter, lite på andre. Men de vet for lite om hva det valget de blir stilt overfor, betyr, noe som krever at apotek og lege informerer. Hvis ordningen med generisk bytte skal fungere, krever det samhandling mellom apotek, lege, kjede og myndigheter, sier salgs- og markedsdirektør i Alpharma, Grete Hogstad. Med referanseprissystemet var pasientens gevinst tydeligere. - Vi ser klart at originalproduktene fikk en salgsøkning etter at referanseprissystemet opphørte. Nå trenger ikke kunden selv betale mellomlegget mellom det billigste produktet om hun vil ha ett som er dyrere, sier Hogstad. - Tar tid
De fleste apotek eies i dag helt eller delvis av en av de store grossistkjedene; Alliance UniChem, Gehe, Apokjeden eller Norsk Medisinaldepot (med forbehold om godkjenning av Stortinget i høstsesjonen, er 98 prosent aksjene i Norsk Medisinaldepot solgt til Gehe). Gjennom dette er de forpliktet til å føre grossistens sortiment hvor det er forhandlet frem rabatter. Dette gjelder også generisk byttbare legemidler. - Bare halvparten av apotekene har datasystem som kan håndtere dette på en rasjonell måte. I tillegg tar det tid å forklare kunden hva dette går ut på. Med den knapphet på personell vi har i mange apotek, må vi prioritere andre ting i apoteket, sier president i Norges Apotekerforening (NAF), Inger Lise Eriksen. NAF-presidenten ser at ikke alt er negativt med ordningen om generisk bytte. - Det positive er at ordningen har ført til lavere priser på legemidler. Dessuten har grossistleddet forhandlet priser med enkelte produsenter. Vi trenger da kun å føre få produkter, og ikke hele sortimentet på generiske legemidler, sier Eriksen. Opphav:
Uten at Roksvaag vil sortere viktigheten, lister han opp flere mulige årsaksforhold til at ordningen ikke fungerer: - Det som skjer på apoteket, har mye å si. Apotekene har en klar plikt til å opplyse om billigere kopimedisiner. Dernest er legenes holdning til ordningen viktig, sier utredingslederen. Roksvaag viser til Danmark, som innførte generisk bytte for noen år siden. Der har legenes holdning gått fra å være svært kritisk til mer aksepterende. Fiktive priser
Den kommersielle drivkraften i generisk bytte er prisforskjellen mellom et rimelig generikum og originalproduktet. - Hvis produsenten selger til rimelige priser, mens grossister, kjeder eller apotek opererer med kunstighøye innkjøpspriser, vil prisforskjellene bli så små at pasientens andel av rabatten, etter prisforskriftens delingsmodell, blir så liten at bytte er uinteressant. Dette er en av problemstillingene Legemiddelverket skal se nærmere på, opplyser Roksvaag. En av Europas ledende på generiske produkter, ratiopharm AS, bekrefter for egen del at tallene fra Farmastat er riktige. ratiopharm selger blant annet det generiske produktet Glibenclamid som er direkte utbyttbart med Daonil for diabetes type II. Siden 1. mars har ratiopharm solgt 669 pakninger, mens Daonil har solgt 56.631 pakker med sitt produkt. Dette til tross for at en pakke Daonil, 1,75 mg., 100 tabletter, koster 49,61 inn til apotek (AIP), mens Glibenclamid i samme styrke og antall koster 40,00 kroner AIP. - Dette er ekstremt lavt, sier administrerende direktør Asbjørn Abrahamsen i ratiopharm. Han tror en av årsakene er at forskriftene bare sier at apoteket kan substituere, og ikke at det skal gjøres. - Jeg tror dessuten at mange apotek ikke har datasystemer som gir en god og enkel oversikt over priser og hvilke produkter som er byttbare, mener Abrahamsen. Kopiproduktene billigere
Også en annen stor generika-produsent i Norge, Alpharma, selger lite kopipreparater. Deres Captopril er byttbar med originalen, ACE-hemmeren Capoten, mot hypertensjon/høyt blodtrykk. Siden mars har originalen ligget på en markedsandel på rundt 60 prosent av antall solgte pakninger. Alpharmas kopiprodukt Captoprils andel er i juli på 12,6 prosent, mens NM Pharmas Captoprils andel er på 23,1 prosent. Til sammen har kopiproduktene en andel solgte pakninger på 35,7 prosent. En pakke med Capoten, 50 mg., 200 tabletter koster 625,07 kroner AIP. En tilsvarende pakke med Captopril er over hundre kroner billigere; 520,90 kroner AIP, ifølge Legemiddelverkets veiledende priser for august. Merarbeid
- Hovedproblemet er nok at apotekene opplever et merarbeid med ordningen og har få incitamenter. Det kan også være vanskelig å se hvem som nyter fordel av den nye ordningen, unntatt staten. Pasienten kan spare noen kroner; mye på enkelte produkter, lite på andre. Men de vet for lite om hva det valget de blir stilt overfor, betyr, noe som krever at apotek og lege informerer. Hvis ordningen med generisk bytte skal fungere, krever det samhandling mellom apotek, lege, kjede og myndigheter, sier salgs- og markedsdirektør i Alpharma, Grete Hogstad. Med referanseprissystemet var pasientens gevinst tydeligere. - Vi ser klart at originalproduktene fikk en salgsøkning etter at referanseprissystemet opphørte. Nå trenger ikke kunden selv betale mellomlegget mellom det billigste produktet om hun vil ha ett som er dyrere, sier Hogstad. - Tar tid
De fleste apotek eies i dag helt eller delvis av en av de store grossistkjedene; Alliance UniChem, Gehe, Apokjeden eller Norsk Medisinaldepot (med forbehold om godkjenning av Stortinget i høstsesjonen, er 98 prosent aksjene i Norsk Medisinaldepot solgt til Gehe). Gjennom dette er de forpliktet til å føre grossistens sortiment hvor det er forhandlet frem rabatter. Dette gjelder også generisk byttbare legemidler. - Bare halvparten av apotekene har datasystem som kan håndtere dette på en rasjonell måte. I tillegg tar det tid å forklare kunden hva dette går ut på. Med den knapphet på personell vi har i mange apotek, må vi prioritere andre ting i apoteket, sier president i Norges Apotekerforening (NAF), Inger Lise Eriksen. NAF-presidenten ser at ikke alt er negativt med ordningen om generisk bytte. - Det positive er at ordningen har ført til lavere priser på legemidler. Dessuten har grossistleddet forhandlet priser med enkelte produsenter. Vi trenger da kun å føre få produkter, og ikke hele sortimentet på generiske legemidler, sier Eriksen. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Fakta / Andel salg av legemidler
|
Dagens Medisin 14/01
Kristin A. Henriksen
