Giftig velvære
Giftinformasjonssentralen og Statens legemiddelverk (SLV) advarer mot ukritisk bruk av eteriske oljer. - Mange av oljene er giftige, konstaterer overlege Steinar Madsen i SLV.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Giftinformasjonssentralen (GIS) fikk i fjor inn 215 henvendelser etter akutte eller kroniske eksponeringer for eteriske oljer hos mennesker.
- I 17 prosent av tilfellene anbefalte GIS å oppsøke lege.
- I 13 prosent av tilfellene anbefalte GIS behandling på sykehus.
- Over 60 prosent av henvendelsene gjaldt barn under fire år.
Barn drikker olje
Henvendelsene kom fra så vel private som leger og andre ansatte på sykehus, men hovedvekten av alle henvendelsene til GIS, over 70 prosent, er fra privatpersoner. 165 av henvendelsene gjaldt peroralt inntak - gjennom munnen. 32 henvendte seg på grunn av øyeeksponering, mens 18 henvendelser gjaldt eksponering på hud. Når det gjelder barn, dreide 108 av henvendelsene seg om at barn under fire år hadde drukket oljer. Giftige oljer
- Det er overraskende at GIS har fått så mange henvendelser på eteriske oljer, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. Madsen har vært skeptisk til den økende bruken av eteriske oljer som også gjør dem lettere tilgjengelig for små barn. - Mange av oljene er giftige, sier Madsen. Legemiddelverket har derfor klassifisert ren tetreolje som legemiddel - slik at den bare kan selges gjennom apotek. Interaksjon lite kjent
GIS har ingen statistikk for hvordan det har gått med dem som har vært utsatt for forgiftning av eteriske oljer. Årsaken er at det ikke er krav for leger og sykehus om å gi tilbakemelding til GIS. Dette synes ikke Steinar Madsen er spesielt tilfredsstillende. - Leger bør bli flinkere til å sende inn epikriser på giftmeldinger til GIS på eget initiativ, oppfordrer overlegen ved SLV. - Toksisiteten av produkter som inneholder kombinasjoner av oljer er lite studert. Det samme gjelder interaksjoner mellom eteriske oljer og legemidler, sier informasjonsfarmasøyt Mari Kjønnøy ved GIS. Aromaterapeuter utsatt
Eteriske oljer utvinnes fra aromatiske planter. De fleste består av en kompleks blanding av mange ulike kjemiske stoffer; estere, alkoholer, aldehyder, ketoner og terpener. De kjennetegnes ved at de er flyktige og har en sterk lukt. De har lav vannløselighet, men løses godt i alkohol, fett og oljer. Oljene brukes i massasjeoljer, i duftlamper, som insektsrepellenter, i bilprodukter og i maling. Mest utbredt er nok bruken som duft- eller smaksstoffer i næringsmidler og kosmetikk. Allergiske reaksjoner?
Enkelte av oljene brukes også til medisinske formål og innen alternativ medisin - blant annet i antiseptiske og kløstillende midler, i forkjølelsespreparater og mot muskelsmerter. - Med tanke på hvor mange som tar aromaterapi, tror jeg ikke de fleste opplever hudplager etter behandling. Men det er greit å være oppmerksom på at duftessensene i de aromatiske oljene kan gi allergisk reaksjon. Blant pasientene mine har jeg tre aromaterapeuter som er blitt delvis uføre på grunn av allergi, sier overlege Jan-Øivind Holm ved hudavdelingen på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Behandling
Ved toksiske reaksjoner vil oljene virke irriterende på slimhinner, øyne og hud. I tillegg fører en del eteriske oljer til risiko for systemisk toksisitet ved peroralt inntak, inhalasjon eller langvarig hudkontakt. Anbefalt behandling ved inntak gjennom munnen er å skylle slimhinnene og fortynne oljen. Dette gjøres ved å gi rikelig væske, helst vann, da fettholdige drikker bør unngås fordi dette kan øke opptaket av de fettløselige oljene. Det anbefales ikke å få pasienten til å brekke seg. Mange av de eteriske oljene absorberes raskt. Derfor er ventrikkelskylling ofte uaktuelt om det er inntatt en liten mengde olje. Kull har ingen dokumentert effekt. Ved søl i øynene bør det skylles minst i 15 til 20 minutter. Opphav:
Henvendelsene kom fra så vel private som leger og andre ansatte på sykehus, men hovedvekten av alle henvendelsene til GIS, over 70 prosent, er fra privatpersoner. 165 av henvendelsene gjaldt peroralt inntak - gjennom munnen. 32 henvendte seg på grunn av øyeeksponering, mens 18 henvendelser gjaldt eksponering på hud. Når det gjelder barn, dreide 108 av henvendelsene seg om at barn under fire år hadde drukket oljer. Giftige oljer
- Det er overraskende at GIS har fått så mange henvendelser på eteriske oljer, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. Madsen har vært skeptisk til den økende bruken av eteriske oljer som også gjør dem lettere tilgjengelig for små barn. - Mange av oljene er giftige, sier Madsen. Legemiddelverket har derfor klassifisert ren tetreolje som legemiddel - slik at den bare kan selges gjennom apotek. Interaksjon lite kjent
GIS har ingen statistikk for hvordan det har gått med dem som har vært utsatt for forgiftning av eteriske oljer. Årsaken er at det ikke er krav for leger og sykehus om å gi tilbakemelding til GIS. Dette synes ikke Steinar Madsen er spesielt tilfredsstillende. - Leger bør bli flinkere til å sende inn epikriser på giftmeldinger til GIS på eget initiativ, oppfordrer overlegen ved SLV. - Toksisiteten av produkter som inneholder kombinasjoner av oljer er lite studert. Det samme gjelder interaksjoner mellom eteriske oljer og legemidler, sier informasjonsfarmasøyt Mari Kjønnøy ved GIS. Aromaterapeuter utsatt
Eteriske oljer utvinnes fra aromatiske planter. De fleste består av en kompleks blanding av mange ulike kjemiske stoffer; estere, alkoholer, aldehyder, ketoner og terpener. De kjennetegnes ved at de er flyktige og har en sterk lukt. De har lav vannløselighet, men løses godt i alkohol, fett og oljer. Oljene brukes i massasjeoljer, i duftlamper, som insektsrepellenter, i bilprodukter og i maling. Mest utbredt er nok bruken som duft- eller smaksstoffer i næringsmidler og kosmetikk. Allergiske reaksjoner?
Enkelte av oljene brukes også til medisinske formål og innen alternativ medisin - blant annet i antiseptiske og kløstillende midler, i forkjølelsespreparater og mot muskelsmerter. - Med tanke på hvor mange som tar aromaterapi, tror jeg ikke de fleste opplever hudplager etter behandling. Men det er greit å være oppmerksom på at duftessensene i de aromatiske oljene kan gi allergisk reaksjon. Blant pasientene mine har jeg tre aromaterapeuter som er blitt delvis uføre på grunn av allergi, sier overlege Jan-Øivind Holm ved hudavdelingen på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Behandling
Ved toksiske reaksjoner vil oljene virke irriterende på slimhinner, øyne og hud. I tillegg fører en del eteriske oljer til risiko for systemisk toksisitet ved peroralt inntak, inhalasjon eller langvarig hudkontakt. Anbefalt behandling ved inntak gjennom munnen er å skylle slimhinnene og fortynne oljen. Dette gjøres ved å gi rikelig væske, helst vann, da fettholdige drikker bør unngås fordi dette kan øke opptaket av de fettløselige oljene. Det anbefales ikke å få pasienten til å brekke seg. Mange av de eteriske oljene absorberes raskt. Derfor er ventrikkelskylling ofte uaktuelt om det er inntatt en liten mengde olje. Kull har ingen dokumentert effekt. Ved søl i øynene bør det skylles minst i 15 til 20 minutter. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Fakta / Eteriske oljer
Symptomer ved forgiftning Toksisitet ved peroralt inntak: Brennende følelse og smerter i munn og svelg. I tillegg kan det oppstå magesmerter, brekninger og diaré. Symptomer på systemisk toksisitet vil komme raskt - ofte i løpet av 15 til 30 minutter etter inntak, men det kan ta inntil fire timer. - Vanlige symptomer er nedsatt bevissthet, ataksi (forstyrrelser i muskelbevegelsene), takykardi (økt hjertefrekvens) og feber. I alvorlige tilfeller kan det oppstå koma, kramper, respirasjonsdepresjon og apné (stans i åndedrettet). Det er også rapportert om lever- og nyrepåvirkning. - I noen tilfeller har svært små mengder gitt alvorlig forgiftning. Eteriske oljer har varierende grad av toksisitet. Inhalasjon: Svimmelhet og lokal irritasjon i luftveiene. Systemisk toksisitet kan også oppstå etter inhalasjon, ettersom eteriske oljer absorberes via lungene. Hud og øyne: Lokal irritasjon med erytem, hevelse og dannelse av blemmer. Det er også risiko for allergisk kontakteksem. De samme symptomene kan oppstå ved eksponering i øyne, men det er sjelden rapportert om varig skade. Vanlige oljer: - Eukalyptusolje er en tradisjonelt mye brukt olje - spesielt mot luftveisplager. Er blant de mest toksiske. Miose (forminsket pupill) og lungepåvirkning med akutte bronkospasmer er vanlige symptomer etter inntak av eukalyptusolje. - Kamferolje er blant de mest benyttede oljer i blant annet kremer og salver. Symptomer kan oppstå i løpet av få minutter. Kramper, magesymptomer, respirasjonsdepresjon og apné er vanlige symptomer ved forgiftning. Det har inntruffet flere dødsfall etter inntak av kamfer og dødsårsaken har oftest vært respirasjonsdepresjon og apné. - Kanelolje. Regnes ikke som de mest toksiske eteriske oljene. Kan være kraftig irriterende og allergifremkallende. - Nellikolje. Tradisjonelt brukt til å lindre tannpine. Virker kraftig irriterende på øyne, slimhinner og hud. - Nåletreolje/terpentin. Brukes først og fremst som fortynningsmiddel i maling. Systemiske forgiftingssymptomer kommer vanligvis to-tre timer etter inntak. - Peppermynteolje. Mye brukt som smakstilsetting i næringsmidler og ikke blant de mest toksiske. Det er rapportert ataksi, tretthet og koma ved overdoseringer. - Sitronelleolje/sitrongressolje. Brukes mye i insektsrepellent og har tidligere vært regnet som svært toksisk. Kliniske erfaringer støtter imidlertid ikke dette. Hovedproblemet er at den er irriterende og kan forårsake kontaktdermatitt. - Tetreolje. Har antiseptiske egenskaper og brukes mot hudlidelser og som antibakterielt middel. Eksponering har gitt ataksi, tretthet, svimmelhet, forvirring og russymptomer på små barn. Det er også rapportert om dødsfall hos et lite barn og koma hos voksne. Det foreligger flere rapporter av tilfeller av toksisitet hos hund og katt etter bading i vann tilsatt oljen, og det er dokumentert flere tilfeller av kontaktdermatitt og allergiske hudreaksjoner. Oljen er klassifisert som legemiddel. - Vintergrønnolje. Finnes blant annet i smertestillende preparater beregnet til bruk på huden. Inntak kan gi salisylatforgiftning. Symptomer kan komme i løpet av to timer etter inntak. Kilde: Giftinformasjonssentralen |
Dagens Medisin 08/02
Kristin A. Henriksen