Kiropraktorene står klare, pasientene venter

Vi takker Roar Jensen, Peter Lehne og Per Olav Moberg Jensen for deres engasjement i debatten om hvem som skal være førstekontakt for pasienter med muskel- og skjelettplager. Men vi må ærlig talt spørre: Hvorfor gjentas de samme argumentene som i forrige innlegg – uten å bringe noe nytt til bordet?

Vi er enige i at Norge trenger bedre løsninger for MSK-pasienter. Vi er også enige i at det er behov for avlastning i fastlegeordningen. Men når manuellterapeuter fremheves som den eneste relevante profesjonen, uten å nevne kiropraktorer med ett ord, blir det vanskelig å tolke det som annet enn en profesjonskamp forkledd som systemkritikk.

Jevnbyrdige profesjoner

La oss være tydelige: Kiropraktorer har de samme rettighetene som manuellterapeuter. Vi kan henvise til spesialisthelsetjenesten, rekvirere bildediagnostikk og sykmelde. Utdanningsløpet for kiropraktorer er et femårig fulltids universitetsstudium, med integrert klinisk praksis og videreutdanning. Vi er autorisert helsepersonell med portvaktfunksjon. Det er på tide å slutte og late som om vi ikke eksisterer i det offentlige helsebildet.

Kiropraktorer er størst

Faktisk er det flere kiropraktorer enn manuellterapeuter i Norge. Vi er geografisk bedre representert og står klare til å ta ansvar – ikke bare i byene, men også i distriktene. Og kanskje viktigst: En tredjedel av alle pasienter med muskel- og skjelettplager oppsøker allerede kiropraktor som sin foretrukne behandler. Det er et tydelig signal om tillit, tilgjengelighet og kvalitet – fra pasientene selv.

Vi vil samtidig gi honnør til Roar Jensen for en mer forsonende avslutning i sitt innlegg, og for å anerkjenne deler av det Tim Lothe Raven tidligere har løftet frem. Det gir håp om at vi kan bevege oss mot en mer inkluderende og samarbeidsorientert tilnærming.

På tvers av faggrupper

Og la oss ikke glemme: Den britiske FCP-ordningen, som trekkes frem som forbilde, inkluderer alle tre MSK-profesjoner – fysioterapeuter, kiropraktorer og osteopater. Det er et samarbeid på tvers av faggrupper, ikke en eksklusiv ordning for én profesjon. Det burde være et eksempel til etterfølgelse, ikke til fordreining.

Naturlig samarbeid

Vi har løftet oss over profesjonskampen. Vi har sagt ja til samarbeid, ja til pasientens beste, og ja til å bidra i en prekær situasjon for norsk helsevesen. Det burde Peter Lehne og Per Olav Moberg Peersen også gjøre. Men da må de begynne med å omtale sine profesjonssøsken med redelighet og sannferdighet – ikke som om vi er usynlige.

Vår hånd strekkes frem.

Kiropraktorene står klare. Pasientene venter. La oss bruke alle ressursene vi har – sammen.

Ingen oppgitte interessekonflikter