Frivillig innsats for ny lungekreftbehandling
En gruppe norske leger legger hvert år ned et stort frivillig arbeid for å bedre behandlingsutsiktene for lungekreft. Det trengs: Prognosene er nærmest uendret siden 1950-tallet og sykdommen er verdens hyppigste årsak til kreftdød.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TRONDHEIM: Norsk lungekreftgruppe (NLCG) ble dannet tidlig i 1980-årene som en interessegruppe for lungeleger, thoraxkirurger og onkologer. I dag er alle de fem helseregionene representert i gruppen.
- Vi arbeider for å bedre diagnostikk og behandling av lungekreft. Vi har nettopp revidert de første nasjonale retningslinjene for behandling av lungekreft, et arbeid som ikke har kostet den norske stat én krone. Det er et stort frivillig arbeid som gruppens medlemmer legger ned, forteller lederen av NLCG, overlege Stein Sundstrøm ved onkologisk avdeling ved St. Olav Hospital i Trondheim.
Han peker på viktigheten av å ha felles retningslinjer i Norge for diagnostisering og behandling av den kreftsykdommen som gjør at pasientene får lik behandling - uavhengig av bosted. I nordisk sammenheng er lungekreft den vanligste kreftformen.
Uendret prognose
- Utreding og behandling av lungekreft har de siste 20 årene vært preget av alt annet enn optimisme. Beklageligvis ser vi fortsatt en betydelig forsinkelse i utreding og behandling av lungekreft. Amerikanske studier viser at den gjennomsnittlige tiden fra primærlege til behandling er 100 dager. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er noe særlig bedre i Norge. Det er i dette tidsrommet forskjellen på liv og død ofte avgjøres for pasienten. Tidlig diagnostikk og tidlig behandling er den viktigste prognostiske parameter ved lungekreft, forteller Sundstrøm. Mens prognosen for store grupper av kreftsykdommer som brystkreft, tykk- og endetarmskreft er betydelig bedret de siste 40 årene, er prognosen for lungekreft nærmest uendret. På verdensbasis er lungekreft i dag den hyppigste årsaken til kreftdød. I USA tar sykdommen livet av flere enn brystkreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft til sammen. Lungekreft er den nest hyppigste kreftform hos menn og den tredje hyppigste kreftform hos kvinner i Norge. Uheldig utvikling
Årlig diagnostiseres rundt 2000 nye tilfeller i Norge. Mindre enn ti prosent av dem vil være i live fem år etter de er diagnostisert. - Det mest skremmende i dette bildet er den uheldige utviklingen vi ser for norske kvinner. I dag er det dobbelt så mange kvinner som får lungekreft enn hva som var tilfellet for bare et par tiår tilbake. For menn er insidensen i ferd med å flate ut. Dette henger selvsagt sammen med røykemønsteret ettersom ni av ti lungekrefttilfeller relateres til sigarettrøyking, sier Sundstrøm. Internasjonalt anerkjent
Norsk lungekreftgruppe har ved frivillige arbeid fra 1980-årene resultert i at gruppen i dag er internasjonalt akseptert som en solid forskergruppe som publiserer i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Neste måned disputerer den første dr.med.-graden med utgangspunkt i denne gruppen - og fem nye doktorander er underveis. - Vi setter opp store kliniske studier. Et eksempel er VING-studien, hvor vi så på ulik kjemoterapi ved avansert ikke-småceller lungekreft. 444 pasienter ble rekruttert til denne fase III-studien på 13 måneder. Dette er en enestående god prestasjon for en klinisk onkologisk multisenterstudie i Norge, sannsynligvis den raskest rekrutterende noen sinne. Jeg har aldri hørt om tilsvarende. Uten den godt fungerende lungekreftgruppen ville dette ha vært vanskelig. Det ville ha tatt minst ti år å rekruttere et så stort antall pasienter. Resultatene skal blant annet fremlegges på ASCO 2006, selve kronjuvelen av onkologiske møter, med 25-30.000 deltakere. Andre studier som NLCG har initiert de senere år, er blant annet PEG-studen hvor man ser på effekten av Pemetrexed/Carboplatin versus Gemcitabine/Carboplatin ved avansert ikke småcellet lungecarcinom (NSCLC) og IRIS-studien, en sammenlignende fase III-studie mellom carboplatin og etoposide versus carboplatin og irinotecan ved utbredt små cellet lungecarcinom (SCLC). Spurv med kanoner
Sundstrøm peker på hvor viktig det er med gode kliniske studier av lungekreft, hvor det store gjennombruddet ennå synes å ligge et stykke frem i tid. - Det mest effektive vi kan gjøre for disse pasientene, dreier seg om profylakse. Gjennombruddet hva gjelder effektiv behandling, har latt vente på seg. Her vil det komme til et skille. Fremtidens medikamenter vil bli svært dyre. Vi må derfor, i langt større grad enn i dag, bli bedre i stand til å selektere hvilke pasienter som skal ha hvilken behandling. Vi kan si at med dagens behandlingsstrategi, det vil si kjemoterapi, skyter vi spurver med kanoner, mener Stein Sundstrøm.
Lungekreft og diagnostikk Nesten alle typer lungekreft er karsinomer, utgått fra bronkialepitel eller fra epitel i terminale bronkioler og alveoleepitel. Klassifisering av lungekreft er basert på mikroskopisk undersøkelse av tumorvev. I Norge brukes WHOs internasjonale klassifisering av lungesvulster fra 2004. Karsinomene er inndelt i åtte hovedgrupper: 1) Plateepitelkarsinom
2) Adenokarsinom
3) Storcellet karsinom
4) Adenoskvamøst karsinom
5) Sarkomatoid karsinom
6) Småcellet karsinom
7) Karsinoid tumor
8) Karsinomer av spyttkjerteltype Plateepitelkarsinom, adenokarsinom, storcellet karsinom, adenoskvamøst karsinom og sarkomatoid karsinom går under fellesbetegnelsen ikke-småcellet lungekarsinom (ISLC). Det er viktig å skille disse fra småcellet lungekarsinom (SCLC), som har et annet behandlingsopplegg. Samlet utgjør ISCLC og SCLC cirka 97 prosent av alle karsinomer i lungene. Felles for disse er at de oftest er høygradig maligne, og at de er sterkt relatert til røyking. Opphav:
- Utreding og behandling av lungekreft har de siste 20 årene vært preget av alt annet enn optimisme. Beklageligvis ser vi fortsatt en betydelig forsinkelse i utreding og behandling av lungekreft. Amerikanske studier viser at den gjennomsnittlige tiden fra primærlege til behandling er 100 dager. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er noe særlig bedre i Norge. Det er i dette tidsrommet forskjellen på liv og død ofte avgjøres for pasienten. Tidlig diagnostikk og tidlig behandling er den viktigste prognostiske parameter ved lungekreft, forteller Sundstrøm. Mens prognosen for store grupper av kreftsykdommer som brystkreft, tykk- og endetarmskreft er betydelig bedret de siste 40 årene, er prognosen for lungekreft nærmest uendret. På verdensbasis er lungekreft i dag den hyppigste årsaken til kreftdød. I USA tar sykdommen livet av flere enn brystkreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft til sammen. Lungekreft er den nest hyppigste kreftform hos menn og den tredje hyppigste kreftform hos kvinner i Norge. Uheldig utvikling
Årlig diagnostiseres rundt 2000 nye tilfeller i Norge. Mindre enn ti prosent av dem vil være i live fem år etter de er diagnostisert. - Det mest skremmende i dette bildet er den uheldige utviklingen vi ser for norske kvinner. I dag er det dobbelt så mange kvinner som får lungekreft enn hva som var tilfellet for bare et par tiår tilbake. For menn er insidensen i ferd med å flate ut. Dette henger selvsagt sammen med røykemønsteret ettersom ni av ti lungekrefttilfeller relateres til sigarettrøyking, sier Sundstrøm. Internasjonalt anerkjent
Norsk lungekreftgruppe har ved frivillige arbeid fra 1980-årene resultert i at gruppen i dag er internasjonalt akseptert som en solid forskergruppe som publiserer i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Neste måned disputerer den første dr.med.-graden med utgangspunkt i denne gruppen - og fem nye doktorander er underveis. - Vi setter opp store kliniske studier. Et eksempel er VING-studien, hvor vi så på ulik kjemoterapi ved avansert ikke-småceller lungekreft. 444 pasienter ble rekruttert til denne fase III-studien på 13 måneder. Dette er en enestående god prestasjon for en klinisk onkologisk multisenterstudie i Norge, sannsynligvis den raskest rekrutterende noen sinne. Jeg har aldri hørt om tilsvarende. Uten den godt fungerende lungekreftgruppen ville dette ha vært vanskelig. Det ville ha tatt minst ti år å rekruttere et så stort antall pasienter. Resultatene skal blant annet fremlegges på ASCO 2006, selve kronjuvelen av onkologiske møter, med 25-30.000 deltakere. Andre studier som NLCG har initiert de senere år, er blant annet PEG-studen hvor man ser på effekten av Pemetrexed/Carboplatin versus Gemcitabine/Carboplatin ved avansert ikke småcellet lungecarcinom (NSCLC) og IRIS-studien, en sammenlignende fase III-studie mellom carboplatin og etoposide versus carboplatin og irinotecan ved utbredt små cellet lungecarcinom (SCLC). Spurv med kanoner
Sundstrøm peker på hvor viktig det er med gode kliniske studier av lungekreft, hvor det store gjennombruddet ennå synes å ligge et stykke frem i tid. - Det mest effektive vi kan gjøre for disse pasientene, dreier seg om profylakse. Gjennombruddet hva gjelder effektiv behandling, har latt vente på seg. Her vil det komme til et skille. Fremtidens medikamenter vil bli svært dyre. Vi må derfor, i langt større grad enn i dag, bli bedre i stand til å selektere hvilke pasienter som skal ha hvilken behandling. Vi kan si at med dagens behandlingsstrategi, det vil si kjemoterapi, skyter vi spurver med kanoner, mener Stein Sundstrøm.
Lungekreft og diagnostikk Nesten alle typer lungekreft er karsinomer, utgått fra bronkialepitel eller fra epitel i terminale bronkioler og alveoleepitel. Klassifisering av lungekreft er basert på mikroskopisk undersøkelse av tumorvev. I Norge brukes WHOs internasjonale klassifisering av lungesvulster fra 2004. Karsinomene er inndelt i åtte hovedgrupper: 1) Plateepitelkarsinom
2) Adenokarsinom
3) Storcellet karsinom
4) Adenoskvamøst karsinom
5) Sarkomatoid karsinom
6) Småcellet karsinom
7) Karsinoid tumor
8) Karsinomer av spyttkjerteltype Plateepitelkarsinom, adenokarsinom, storcellet karsinom, adenoskvamøst karsinom og sarkomatoid karsinom går under fellesbetegnelsen ikke-småcellet lungekarsinom (ISLC). Det er viktig å skille disse fra småcellet lungekarsinom (SCLC), som har et annet behandlingsopplegg. Samlet utgjør ISCLC og SCLC cirka 97 prosent av alle karsinomer i lungene. Felles for disse er at de oftest er høygradig maligne, og at de er sterkt relatert til røyking. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Lungebilag, Dagens Medisin 03/06
Tor A. Godal
