- Fri etableringsrett for EU-leger i Norge
Prinsippet om fri etableringsrett i EU betyr at leger kan etablere seg fritt som fastleger i Norge. Dette sier jusprofessor Finn Arnesen til Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- En argumentasjon om at det ikke er behov for flere fastleger i en kommune, vil neppe være tilstrekkelig til å nekte leger fra EU-land en fastlegeavtale, hevder jusprofessor Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo.
En behovsprøving, for eksempel at kommunene og Rikstrygdeverket anser at det ikke er behov for flere leger, er i strid med etableringsretten i EØS-retten, tilsvarende etableringsretten i EU, mener professoren.
Fritt nå
I prinsippet kan alle leger etablere sin egen privatpraksis i Norge. Det er derimot opp til kommunene om legen kan få tilbud om fastlegeavtale eller ikke. Hvis vedkommende ikke får fastlegeavtale, vil legen heller ikke få refusjon for behandling, og pasientene må selv betale hele beløpet for behandlingen. Dette medfører at det er mindre tiltrekkende å etablere privatpraksis der man ikke får fastlegeavtale. Gjeldende lov
I EU har det nå kommet et forslag til direktiv som også omhandler etableringsretten. Finn Arnesen mener direktivet ikke endrer noe, men utelukkende uttrykker og presiserer allerede gjeldende rett. - En prøving, for eksempel i forhold til behovet for legetjenester, er i en restriksjon i etableringsfriheten, og det er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalens regler om etableringsrett. Arnesen minner også om at dette forbudet gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn dersom det er i konflikt med andre norske lover. - Betyr dette at for eksempel en svensk lege som ønsker å bo i Norge, kan starte egen praksis og kreve å få en fastlegeavtale? - Det kommer an på hvilken argumentasjon kommunen fører. Hvis begrunnelsen er at det ikke er behov for flere leger, vil nok nektelsen være i strid med etableringsreglene. Andre begrunnelser
Arnesen påpeker likevel at det kan finnes andre begrunnelser som kan være holdbare. - Der nektelsen er nødvendig for å sikre generelle ikke-økonomiske hensyn, for eksempel hensynet til en kvalitativt sett fullverdig legetjeneste, er nektelsen antakelig forenlig med etableringsreglene. Synspunktet vil være at nektelsen er nødvendig for å ivareta hensynet til folkehelsen. Men jeg kan vanskelig se at flere leger kan være en helsefare; det dreier seg jo om faglig kvalifiserte leger. Og etter det jeg forstår, vurderes ikke legens kvalifikasjoner ved behandlingen av søknad om fastlegeavtale. Spørsmålet har så langt ikke vært prøvd i en EF-domstol. Svensk støtte
Finn Arnesens syn samsvarer med den utredningen som er gjort ved den svenske institusjonen Kommerskollegium. Dette er en institusjon som skal jobbe mot handelshindringer EU-land imellom, og er et velbrukt institutt for den svenske staten. Utreder Markos Montmar Stavroulakis har vært krystallklar overfor svenske Dagens Medicin. - Fri etablering av leger er allerede tillatt i EU. Han sier videre at hvis en refusjonsavtale er det som kreves for at etableringsfriheten skal fungere i praksis, må det finnes spesielle grunner for ikke å bevilge legene refusjon. Ikke norske leger
Den frie etableringsrettet, som Finn Arnesen mener også omfatter retten til å få en avtale med det offentlige, gjelder ikke for norske leger i Norge. - Dette er en rett som gjelder for borgere fra andre land. Norske leger må forholde seg til norske lover og reguleringer, sier han. - Så mens en svensk lege fritt kan etablere seg og kreve offentlig refusjon i henhold til etableringsretten, kan altså ikke nordmenn det? - Det stemmer. Det kan være vanskeligere for en norsk lege å etablere seg som fastlege enn for én fra et EU-land, sier han, og legger til: For norske leger kan derfor et alternativ være å etablere seg i Sverige, og kreve tiknytning til legeordningen der.
- Vanskelig sak Legeforeningen er ikke udelt enig i tolkningen av etableringsretten. Men foreningen sier at det er et komplisert og uoversiktlig felt. Rådgiver og jurist Kirti Thomassen i Legeforeningen sier at utspillet til Finn Arnesen reiser en del spørsmål. Hun er derimot ikke udelt enig i tolkningen av EU-traktatens regler om fri etableringsrett. Restriksjoner
Etableringsretten setter grenser for hvilke restriksjoner det er lovlig å pålegge den som ønsker å etablere seg i en annen medlemsstat. - Nasjonale regler som hindrer etableringen, vil vanligvis være ulovlig. For eksempel er det forbudt å hindre etablering på bakgrunn av nasjonalitet. Hvis man i et EU-land hindrer noen å etablere seg fordi de kommer fra et annet medlemsland, er dette i strid med EU-retten, sier Thomassen. I dette tilfellet mener hun derimot at en annen restriksjon kan gjøre seg gjeldende. Komplisert
- EF-domstolen har tidligere anerkjent at nasjonale regler som begrenser selve utøvelsen av virksomheten etter at den er etablert, kan være lovlige. Etter vår oppfatning kan det ikke utelukkes at refusjon fra folketrygden kan anses for å være en tillatt etterfølgende restriksjon, sier Thomassen. Hun presiserer likevel at dette er kompliserte forhold som det er vanskelig å komme med absolutte svar på før saken er grundig utredet.
I tråd med EØS-loven Avdelingsdirektør Roger Østbøl i Helsedepartementet mener den norske fastlegeordningen er i tråd med EØS-avtalen. - Vår holdning til dette er basert på tolkning av artikkel 31 i EØS-avtalen, som sier: «... skal det ikke være noen restriksjoner på etableringsadgangen for statsborgere fra en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat på en annen av disse staters territorium». - Dette er et utgangspunkt som alle er enige i, sier avdelingsdirektør Roger Østbøl i Helsedepartementet. Østbøl mener derimot annet ledd av artikkel 31 er grunnlaget for at fastlegeordningen kan forsvares. Her heter det:«... Etableringsadgangen skal omfatte adgang til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet og til å opprette og lede foretak, særlig selskaper som definert i artikkel 34 annet ledd, på de vilkår som lovgivningen i etableringsstaten fastsetter for egne borgere, med forbehold for bestemmelsene i kapitlet om kapital». - Det betyr at norske og utenlandske leger kan konkurrere om fastlegeavtalene på like vilkår, og det setter ordningen i overenstemmelse med EØS-avtalen, sier Roger Østbøl. Opphav:
I prinsippet kan alle leger etablere sin egen privatpraksis i Norge. Det er derimot opp til kommunene om legen kan få tilbud om fastlegeavtale eller ikke. Hvis vedkommende ikke får fastlegeavtale, vil legen heller ikke få refusjon for behandling, og pasientene må selv betale hele beløpet for behandlingen. Dette medfører at det er mindre tiltrekkende å etablere privatpraksis der man ikke får fastlegeavtale. Gjeldende lov
I EU har det nå kommet et forslag til direktiv som også omhandler etableringsretten. Finn Arnesen mener direktivet ikke endrer noe, men utelukkende uttrykker og presiserer allerede gjeldende rett. - En prøving, for eksempel i forhold til behovet for legetjenester, er i en restriksjon i etableringsfriheten, og det er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalens regler om etableringsrett. Arnesen minner også om at dette forbudet gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn dersom det er i konflikt med andre norske lover. - Betyr dette at for eksempel en svensk lege som ønsker å bo i Norge, kan starte egen praksis og kreve å få en fastlegeavtale? - Det kommer an på hvilken argumentasjon kommunen fører. Hvis begrunnelsen er at det ikke er behov for flere leger, vil nok nektelsen være i strid med etableringsreglene. Andre begrunnelser
Arnesen påpeker likevel at det kan finnes andre begrunnelser som kan være holdbare. - Der nektelsen er nødvendig for å sikre generelle ikke-økonomiske hensyn, for eksempel hensynet til en kvalitativt sett fullverdig legetjeneste, er nektelsen antakelig forenlig med etableringsreglene. Synspunktet vil være at nektelsen er nødvendig for å ivareta hensynet til folkehelsen. Men jeg kan vanskelig se at flere leger kan være en helsefare; det dreier seg jo om faglig kvalifiserte leger. Og etter det jeg forstår, vurderes ikke legens kvalifikasjoner ved behandlingen av søknad om fastlegeavtale. Spørsmålet har så langt ikke vært prøvd i en EF-domstol. Svensk støtte
Finn Arnesens syn samsvarer med den utredningen som er gjort ved den svenske institusjonen Kommerskollegium. Dette er en institusjon som skal jobbe mot handelshindringer EU-land imellom, og er et velbrukt institutt for den svenske staten. Utreder Markos Montmar Stavroulakis har vært krystallklar overfor svenske Dagens Medicin. - Fri etablering av leger er allerede tillatt i EU. Han sier videre at hvis en refusjonsavtale er det som kreves for at etableringsfriheten skal fungere i praksis, må det finnes spesielle grunner for ikke å bevilge legene refusjon. Ikke norske leger
Den frie etableringsrettet, som Finn Arnesen mener også omfatter retten til å få en avtale med det offentlige, gjelder ikke for norske leger i Norge. - Dette er en rett som gjelder for borgere fra andre land. Norske leger må forholde seg til norske lover og reguleringer, sier han. - Så mens en svensk lege fritt kan etablere seg og kreve offentlig refusjon i henhold til etableringsretten, kan altså ikke nordmenn det? - Det stemmer. Det kan være vanskeligere for en norsk lege å etablere seg som fastlege enn for én fra et EU-land, sier han, og legger til: For norske leger kan derfor et alternativ være å etablere seg i Sverige, og kreve tiknytning til legeordningen der.
- Vanskelig sak Legeforeningen er ikke udelt enig i tolkningen av etableringsretten. Men foreningen sier at det er et komplisert og uoversiktlig felt. Rådgiver og jurist Kirti Thomassen i Legeforeningen sier at utspillet til Finn Arnesen reiser en del spørsmål. Hun er derimot ikke udelt enig i tolkningen av EU-traktatens regler om fri etableringsrett. Restriksjoner
Etableringsretten setter grenser for hvilke restriksjoner det er lovlig å pålegge den som ønsker å etablere seg i en annen medlemsstat. - Nasjonale regler som hindrer etableringen, vil vanligvis være ulovlig. For eksempel er det forbudt å hindre etablering på bakgrunn av nasjonalitet. Hvis man i et EU-land hindrer noen å etablere seg fordi de kommer fra et annet medlemsland, er dette i strid med EU-retten, sier Thomassen. I dette tilfellet mener hun derimot at en annen restriksjon kan gjøre seg gjeldende. Komplisert
- EF-domstolen har tidligere anerkjent at nasjonale regler som begrenser selve utøvelsen av virksomheten etter at den er etablert, kan være lovlige. Etter vår oppfatning kan det ikke utelukkes at refusjon fra folketrygden kan anses for å være en tillatt etterfølgende restriksjon, sier Thomassen. Hun presiserer likevel at dette er kompliserte forhold som det er vanskelig å komme med absolutte svar på før saken er grundig utredet.
I tråd med EØS-loven Avdelingsdirektør Roger Østbøl i Helsedepartementet mener den norske fastlegeordningen er i tråd med EØS-avtalen. - Vår holdning til dette er basert på tolkning av artikkel 31 i EØS-avtalen, som sier: «... skal det ikke være noen restriksjoner på etableringsadgangen for statsborgere fra en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat på en annen av disse staters territorium». - Dette er et utgangspunkt som alle er enige i, sier avdelingsdirektør Roger Østbøl i Helsedepartementet. Østbøl mener derimot annet ledd av artikkel 31 er grunnlaget for at fastlegeordningen kan forsvares. Her heter det:«... Etableringsadgangen skal omfatte adgang til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet og til å opprette og lede foretak, særlig selskaper som definert i artikkel 34 annet ledd, på de vilkår som lovgivningen i etableringsstaten fastsetter for egne borgere, med forbehold for bestemmelsene i kapitlet om kapital». - Det betyr at norske og utenlandske leger kan konkurrere om fastlegeavtalene på like vilkår, og det setter ordningen i overenstemmelse med EØS-avtalen, sier Roger Østbøl. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 10/04
Lars-Erik Vollebæk
