Tidligere sykefravær påvirker sosial støtte

En rekke studier har sett på om sosial støtte fra sjef og kolleger på jobb kan påvirke arbeidernes omfang av sykefravær. Forskere i Bergen har nå snudd denne problemstillingen opp-ned. 

– Vi har sett på om tidligere sykefravær påvirker sosial støtte på jobben. Dette har i svært liten grad blitt undersøkt tidligere, sier psykolog og doktorgradsstipendiat Marit Knapstad ved Universitetet i Bergen og Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. 

Svenske arbeidstakere
Knapstad og kollegene brukte et datamateriale som ble hentet inn fra et tilfeldig utvalg arbeidstakere i regionen Vestre Götaland i Sverige. Alle personene var i arbeid da de svarte på spørreskjema i 2008. Svarene derfra ble koblet sammen med registerdata for tidligere sykefravær fra 2001 til 2007. Studien er gjort i samarbeid med forskere fra Göteborg Universitet.  

– Vi vet til nå at det å være sykmeldt kan ha negative konsekvenser, og man har større risiko for å bli sykmeldt igjen og falle utenfor arbeidslivet. Vi ønsket å finne ut hvordan opplevd sosial støtte blir påvirket av tidligere sykefravær. 

Gammelt og ferskt fravær
De 2581 personene som deltok i studien ble inndelt i fem grupper etter om de hadde hatt vært sykmeldt under oppfølgingsperioden, lengden på eventuelle fravær og om fraværet hadde vært nå nylig eller for flere år siden.

– Vi fant at det var en sammenheng mellom sosial støtte på jobb og fravær. De som hadde hatt lange perioder med sykefravær rapporterte at de opplevde at sjefen hørte mindre på deres meninger og at de opplevde klimaet på jobb som dårligere, sier Knapstad.  

Personer med nylig fravær opplevde å ha et dårligere klima og samarbeidsmiljø, ved at kollegaer i mindre grad stiller opp for hverandre og har forståelse for hverandre. Personer med mye fravær, uavhengig av om fraværet var nylig eller for flere år siden, opplevde i mindre grad å bli hørt av sin sjef.

Utestengt fra sosial arena
Knapstad peker på at sosial inkludering er et grunnleggende menneskelig behov, og at når man er sykmeldt kan man bli stående utenfor en viktig sosial arena. Det å bidra til et inkluderende arbeidsliv, også når man har nedsatt funksjonsevne, er et av hovedformålene med arbeidsmiljøloven.

– Funnene konkretiserer dette og understreker hvor viktig det er å jobbe mot et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv, sier Knapstad.

Hun mener det er flere forhold enn helse som er viktig når man ser på sykefravær. 

– Når man jobber med rehabilitering for å få folk tilbake til arbeidsplassen, bør man tenke på at det er viktig at personen også blir inkludert sosialt. Hvis man mister kontakten med arbeidsplassen, kan det ødelegge for det sosiale og øke barrierene for å komme tilbake, sier Knapstad. 

Kolleger og re-integrering
Hun foreslår at for eksempel kolleger, i tillegg til ledelsen, kan være med og hjelpe tidligere sykmeldte for å få dem re-integrert på jobb. 

Knapstad understreker nå at det er viktig å forske videre på dette i datamateriale fra Norge. 

– Sykmeldingssystemene i Norge og Sverige er forholdsvis like og det er nokså sammenlignbart, men det er viktig å se videre på dette også blant norske arbeidstakere. Til nå har man i stor grad sett på sykmelding som en engangshending. Funnene våre hjelper med å forstå at man må se på sykefravær som en prosess over tid som kan ha sine egne konsekvenser, sier Knapstad.

Studien er en del av en doktorgrad der Knapstad ser på ulike psykologiske forhold rundt sykefravær. Hun har til nå sett på at blant annet skam forlenger sykefraværet.

Datainnsamlingen som studien er basert på var finansiert av den svenske Forsikringskassan. Studien er publisert i BMI Open.