Schizofreni kobles til mors vekt

Det viser en ny registerstudie fra Karolinska Institutet i Sverige. For normalvektige kvinner som la på seg mindre enn åtte kilo i løpet av svangerskapet, økte risikoen for at barnet skulle utvikle schizofreni og andre ikke-affektive psykoser med 30 prosent, ifølge forskerne.

Forskerne har studert alle barn født mellom 1982 og 1989 i Sverige, og mødrene deres. Over en halv million mennesker ble inkludert i studien, der 3000 av dem utviklet schizofreni og andre ikke-affektive psykoser.

Hungersnød doblet schizofreni-forekomst
Resultatene, som er publisert i JAMA Psychiatry, bekrefter dermed en sammenheng som er dokumentert i historiske studier. Under andre verdenskrig i Nederland rammet hungersnøden de ufødte barna. Noen tiår senere var risikoen for schizofreni doblet hos barna til de sultende mødrene.

Sult kan ikke alene forklare forekomsten av schizofreni i en populasjon der matforsyningen er tilstrekkelig, understreker forskerne.  I den svenske studien ønsket forskerne likevel å undersøke hvordan tidlige miljøeffekter kan påvirke hjernens utvikling.

Anbefaler 11-16 kilo vektøkning
Dette gjorde de ved å undersøke hvor mye de gravide gikk opp i vekt.  For kvinner med svært lav vektoppgang, på under åtte kilo, økte barnets risiko for å utvikle schizofreni med 30 prosent sammenlignet med om vektoppgangen var normal. Norske retningslinjer anbefaler normalvektige gravide å legge på seg cirka 11 til 16 kilo. Undervektige bør legge på seg mer, og overvektige mindre.

– Også blant overvektige gravide fant vi en sammenheng; En vektøkning på mindre enn fem kilo økte risikoen for ikke-affektive psykoser hos barnet, sier Euan Mackay, studiens førsteforfatter, i en pressemelding.

Forskerne fant ingen sammenheng mellom for høy vektoppgang og risiko for schizofreni.

Uheldige langtidskonsekvenser
Allmennlege Kari Lovendahl Mogstad sitter i Legeforeningens referansegruppe for barns helse og satt tidligere i Nasjonalt råd for fødsel og barselomsorgen. Hun har mange gravide i legepraksisen sin i Trondheim, og synes funnene er interessante.

– Den er med på å bekrefte rådene om at man ikke bør slanke seg i svangerskapet, og at normalvektige bør tilstrebe en vektøkning i henhold til retningslinjene, altså cirka 11-16 kilo, sier Mogstad.

Også i dag er det gravide som ikke legger på seg nok. Det kan være av medisinske årsaker, men også på grunn av sosialt press. 

– Det er så klart noen som genetisk er «programmert» til både å legge på seg mindre, og å føde små barn, uten at det gir problemer. Når foster derimot blir underernært gjennom svangerskapet, kan det gi konsekvenser, som den nye studien viser. Når lav vektoppgang gir lav fødselsvekt hos barnet, er det kjent at det kan gi langtidskonsekvenser for barnet.

Fra før vet man at lav fødselsvekt hos barnet kan gi økt risiko for ADHD, konsentrasjon og hukommelsesbesvær, samt økt risiko for å få høyt blodtrykk og metabolske sykdommer som voksne.

Farlig trend
De siste årene har flere medier rapportert om en trend der gravide slanker seg for å føde barn under tre kilo. Gravides «skrytebilder» i sosiale medier har bekymret både leger og jordmødre. Det er ikke gjort undersøkelser på lav vektoppgang blant gravide i Norge, og man vet derfor ikke noe om omfanget.

– Jeg syns personlig det er svært bekymringsfullt at vi hører om gravide som slanker seg, også for å få små barn. Dette er et tema blant jordmødre og oss som har mange gravide til oppfølging, og det er kjent at det er visse miljøer hvor det å holde «idealvekten» og å holde seg slank i svangerskapet er status. Dette kan man særlig observere på de mange diskusjonsfora og blogger på nettet. Jeg tror sosiale medier spiller en viktig rolle her, hvor veltrente og slanke gravide kropper gjerne eksponeres, og at noen er mer sårbare og påvirkelige for slikt.

– Snakk om temaet
Hun sier det er viktig at leger og jordmødre snakker med de gravide om temaet. Dersom de erfarer at kvinnen er opptatt av kropp og vekt på en usunn måte, bør legepersonell informere om farene ved at fosteret blir feilernært.

– Det er veldig viktig at vi snakker med de gravide om disse tingene, for det er forkastelig om noen bevisst legger opp til å påføre fosteret for lite næring, med risiko for alvorlige konsekvenser i mange år fremover. Det viser vel dessverre hvordan dagens «selfie-trend» preger en del, der det er svært viktig å ta seg godt ut, hele tiden. Jeg tror vi kan stå overfor noen nye utfordringer, med både sosiale medier og internett som en ny informasjonskanal for både gravide og andre, som vi er nødt til å ta innover oss, og lære mer om, også vi som er leger, og jordmødre.

Hun understreker at en del gravide sliter med å gå opp i vekt, uten at de går inn for dette.

– Det er viktig at vi som følger opp gravide, fanger opp og følger opp eventuelle kroniske sykdommer, og årsaker til at de har lav vektoppgang. Det er også viktig å snakke med gravide om de har eller har hatt spiseforstyrrelser. Et svangerskap gjør en kvinne mer sårbar dersom hun har hatt en slik lidelse før, sier Mogstad, som også er universitetslektor ved NTNU.