Nano-prosjekt får 30 millioner

Professor Gunnar Kvalheim og kollegene ved OUS skal merke celler for å se hvor de vandrer.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Forskningsrådet gir 30 millioner kroner til et nytt prosjekt som skal se på nano- partikler i kreftbehandling.
 – Celle, hvor går du?
Seksjon for Celleterapi ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor Gunnar Kvalheim står bak en del av prosjektet, som kort sagt går ut på å la dendrittceller – immunceller - ta opp såkalte jernoksidpartikler for å se om cellene er i stand til å finne veien til lymfeknuter.
Gunnar Kvalheim sier til Dagens Medisin at det er knyttet mye spenning til prosjektet, og forklarer:
 – I dag lager vi celler utenfor kroppen, som er de samme som befinner seg under huden, såkalte dendrittceller.  Et eksempel på hvordan disse cellene virker er at dersom vi har en infeksjon i huden vil dendrittcellene vandre til dette området, ta opp bakterier og deretter vandre til lymfeknuten. Når de så kommer frem til lymfeknuten, presenterer de fragmenter av bakteriene for immunceller som stimuleres - og som deretter går tilbake til infeksjonsstedet for å drepe bakteriene, forteller han.
Arvestoff fra svulstvev
–  Vår måte å lage vaksiner på er at vi i stedet for bakterier laster opp dendrittceller med arvestoffer fra pasientens svulstvev.
 
 – Når vi så setter dette under huden, så vandrer disse cellene til nærmeste lymfeknute. Når dendrittcellene kommer dit stimuleres immuncellene som deretter finner og dreper svulstvevet i pasienten, sier han.
Det er dette såkalte terapeutiske vaksiner gjør: De stimulerer immunapparatet til å se sykdommen.
 
Merker cellene
 – Med denne nye teknologien kan vi merke cellene. Da kan vi se hvor mange av disse cellene som kommer til lymfeknuten når man setter dem tilbake i pasienten.
 –Det er knyttet mye spenning til degraderbare nanopartikler, og spesielt hvis man tenker seg at man kan bruke nanopartikler til å bære frem mer spesifikk cellegift til svulstcellene og på denne måten gi en mer målrettet behandling, sier Kvalheim.
 – For oss er dette med merking av celler - og å se på hvor de går, vårt første bidrag i dette samarbeidet, sier Kvalheim.
– Vi er akkurat begynt å bruke jernoksidpartikler i laboratoriet, i neste omgang vil vi teste dette ut på dendrittcelle vaksiner, sier han.
Ikke alle vandrer
– Da kan man bruke en MR-maskin for å estimere hvor stor mengde av dendrittcellene som er kommet er kommet frem til lymfeknuten. Det vi vet er at ikke alle vandrer til knuten, så vi vil vite hvem av dem som vandrer og hva dette betyr.
 – De som ikke vandrer blir stående i huden og dette vil da ikke ha samme effekt, sier han.
Prosjektet «Biodegradable Nanoparticles in Cancer Diagnosis and Therapy» skal gå over fem år, og ledes av Kristen Sandvig, professor ved Universitetet i Oslo og forsker ved Institutt for kreftforskning ved OUS.

Powered by Labrador CMS