Fanger ikke opp nye innvandrere

Dette går frem av doktoravhandlingen til seniorrådgiver Ursula-Georgine Småland Goth ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I artikkelen «Legevaktleger brukes feilaktig» går det blant annet frem at mange av pasientene som oppsøker legevakten like gjerne kunne vært håndtert av fastlegen.

Gjennom sin doktorgradsavhandling gir Småland Goth deler av forklaringen på dette: Nyankomne innvandrere, uavhengig av opprinnelsesland, bruker legevakten også til alminnelige helseplager fordi de ikke kjenner til fastlegen, fastlegeordningen (FLO), ønsker å konsultere en annen lege enn den de har fått tildelt eller opplever at fastlegen er lite tilgjengelig.

Ved ankomst Norge registreres innvandrere i Folkeregisteret. Dette skjer ofte på et tidspunkt innvandrerne ennå befinner seg på en midlertidig adresse. Når innvandrerne etter noen uker får et mer permanent bosted meldes ikke det alltid til Folkeregisteret, og informasjon fra det offentlige vil da ikke nå frem.

Mottar ikke fastlegeinformasjon
– De kvalitative resultatene viser at flere nyankomne innvandrere ikke mottar informasjon om blant annet fastlegeordningen, og innvandreren oppsøker derfor legevakten. Den første tiden her i landet er preget av tilvenning. Da er innvandreren avhengig av informasjon om de aktuelle systemene som finnes, sier Ursula-Georgine Småland Goth til Dagens Medisin.

Hun mener at det er behov for tilrettelagt informasjon, blant annet for å kunne nå denne gruppen. Dette inkluderer også informasjon om eventuelle adresseendringer til Folkeregisteret.

– Man bør ikke forvente at innvandrere som er nye i et land har kunnskap om bruken av omregistreringsskjema som sendes til Folkeregisteret, slik at sentrale registre blir oppdatert. Det samme er tilfelle for informasjon om komplekse ordninger som fastlegeordningen.

Overfor Dagens Medisin påpeker Småland Goth at dagens ordning om å informere nyankomne innvandrere gjennom å sende dem et informasjonsbrev på bokmål eller nynorsk ikke ivaretar informasjonsbehovet.

Ut ifra kontakt med nyankomne innvandrere og nøkkelinformanter viste det seg at langt fra alle kjente til navnet på fastlegen sin eller ikke kjente til denne ordningen i det hele tatt. Småland Goth har tidligere arbeidet på Legevakten og oppdaget også der at den aktuelle bostedsadressen ikke alltid samsvarte med den som var oppgitt i Folkeregisteret.

Hun påpeker at nyankomne innvandrere muligens ikke er klar over omfanget av konsekvensen.

– Nesten alle voksne som inkluderes i Fastlegeordningen i dag er innvandrere. Introduksjonsbrevet som blir sendt av Helfo med tildeling av fastlege finnes kun på norsk og informasjonen er formulert slik at også innvandrere med lengre botid i Norge kan ha problemer med å forstå innholdet. For personer som ikke kjenner til fastlegeordningen vil det være nærliggende å oppsøke legevakten, sier den østerrikske sykepleieren og siviløkonomen, som også har en master i internasjonal offentlig helse og bakgrunn fra helseorganisasjoner og nivåer i flere land.

Oppsøker legevakten oftere enn etnisk norske
At myndighetene ikke når godt nok frem med informasjon om fastlegeordningen til nyankomne innvandrere fikk hun bekreftet gjennom doktorgradsarbeidet, som består av to kvalitative og en kvantitativ studie.

Hun intervjuet 12 fastleger i Oslo-området og 13 nøkkelinformanter fra organisasjonene til de største innvandrergruppene i Oslo – samt analyserte  befolkningsdata fra Folkeregisteret som er koblet med data fra Konsultasjonsregisteret til NAV.
Den kvantitative studien viste blant annet at førstegenerasjons- og annengenerasjons innvandrere som kontaktet legevakten i Oslo i 2006–2007 hadde en snitt på 4,3 primærlegebesøk per år, av dem cirka syv prosent på legevakten.

Småland Goth konkluderer med at innvandrere oppsøkte legevakt oftere enn etniske nordmenn. Justert for alder, kjønn, botid og fødeland i logistisk regresjon hadde imidlertid førstegenerasjons innvandrere 20 prosent større andel legevaktsbesøk enn etniske nordmenn.

Botid innvirker på bruk av legevakt
Botiden har stor innflytelse på de ulike innvandrergruppenes bruk av legevakt ble vist i både den kvalitative og den kvantitative delen. Resultatene viser også en tendens til at innvandrere fra andre europeiske land etter noen år har tilnærmet samme bruk av legevakt som etniske nordmenn. Det samme gjelder innvandrere fra Vietnam og Irak.

– Nyankomne innvandrere går oftere til legevakten enn gjennomsnittsbefolkningen. Dette gjelder ikke minst unge arbeidsinnvandrere fra Sverige og Polen, fastslår hun.

– Hva er årsaken til dette?

 – Unge arbeidsinnvandrere fra Sverige opptrer muligens på samme måte som norske studenter som flytter hjemmefra og til universiteter i andre deler av landet. Man ser på oppholdet som kortvarig og forholder seg fortsatt til legen hjemme, som oppsøkes når man drar dit. Det samme gjelder arbeidsinnvandrere fra Polen og andre europeere som kommer hit for å arbeide. Ved akutt behov for legekonsultasjon konsulterer de legevakten.

Mener legevakten kan bidra
Ursula-Georgine Småland Goth ser noen mulige sektorovergripende tiltak som hun mener kan bidra til at innvandrere integreres raskere i fastlegeordningen. Dette kan blant annet være å gi informasjon på innvandrernes morsmål på ankomstdagen til Norge og deretter bruke innvandrernes egne informasjonskanaler, de registrerte innvandrerorganisasjonene og relevante medier.

– Både for legen og pasienten vil det være en fordel dersom det sikres at den registrerte fastlegen har mottatt epikrise for pasienter på sin liste som har fått behandling av legevakten. Tilnærmet alle som har legalt opphold i Norge har fått tildelt en fastlege. Alle som ikke har hatt kontakt med den tildelte fastlegen bør etter et gitt tidsrom informeres om fastlegeordningen på nytt, foreslår hun.

Småland Goth mener også at legevaktene i storbyene kan være et egnet sted å formidle informasjon til denne gruppen.

– Det er jo til legevakten at nyankomne innvandrerne henvender seg når de trenger helsehjelp og ikke har mottatt eller forstått informasjonen om fastlegeordningen. Oppdatering av registeropplysninger for sentrale registre er ikke legevaktens ansvar, men på legevaktene i storbyene har man muligheten til å fange opp innvandrerne, aktualisere uregistrerte adresseendringer og spre kunnskap om fastlegeordningen til gruppen, sier doktoranden.

Hun forsvarer sine funn under en disputas ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin ved Rikshospitalet den 17. august.