Økt hoftebruddrisiko ved beroligende medisiner
Eldre som bruker sovemedisiner og beroligende legemidler har større risiko for hoftebrudd enn ikke-brukere, ifølge en norsk studie.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Bruken av beroligende legemidler eller sovemedisiner øker risikoen for å brekke hoften blant eldre over 60 år.
En norsk studie viser at beroligende medisiner gir 40 prosent høyere risiko for hoftebrudd, sammenlignet med ikke-bruk, mens den økte risikoen er på 20 prosent for sovemedisin.
Førsteforfatter av studien er Marit Stordal Bakken, stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, og lege under spesialisering i geriatri ved Haraldsplass Diakonale sykehus.
Høyest for korttidsvirkende
Størst risiko for hoftebrudd var forbundet med korttidsvirkende benzodiazepiner, som for eksempel Sobril.
– Det er en høyere risiko også ved langtidsvirkende benzodiazepiner, som blant andre Valium, men effekten var tydeligst for de korttidsvirkende, sier Marit Stordal Bakken til Dagens Medisin.
De vanligste sovemedisinene tilhører en gruppe kalt z-hypnotika, og Imovane (zopiklone) er den mest brukte av denne type sovemedisiner.
Nye tall fra Reseptregisteret viser at nær 185.000 personer over 60 år hentet ut minst én resept på Imovane (zopiklone) i fjor. Bruken hos personer på sykehjem er ikke med i disse tallene.
– Den økte risikoen forbundet med bruk av sovemedisin er tydeligst for nattlige brudd. Det er velkjent at disse medisinene øker fallfare, og våre funn tyder på at de også øker risikoen for brudd, sier Stordal Bakken.
Forskerne har beregnet at omtrent 3 prosent av alle førstegangs hoftebrudd er relatert til bruk av sovemedisiner og beroligende hos eldre.
Ifølge Stordal Bakken er det cirka 9000 brudd i året for alle aldersgrupper, og det store flertallet av hoftebrudd skjer hos dem over 60 år og fortrinnsvis hos de aller eldste. Lårhalsbrudd utgjør cirka 60 prosent av alle hoftebrudd.
Følger ikke anbefalinger
En rapport fra Reseptregisteret for 2011 viste at 32 prosent av hjemmeboende over 65 år fått utlevert sovemedisin, og blant de over 90 år, var andelen på 52 prosent.
– Og mange bruker disse medisinene i høyere doser og over lengre tid enn det som er anbefalt, kommenterer Stordal Bakken.
– Hva mener du bør bli konsekvensene av funnene deres?
– Vår studie viser økt risiko for brudd ved bruk, men vi kan ikke si at personene brekker fordi de bruker disse medisinene. Disse legemidlene er imidlertid svært hyppig brukt, også utenfor indikasjon. Leger bør tenke på hva som er normal søvn i den aktuelle aldersgruppen, og hva vi egentlig behandler, svarer forskeren og legger til:
–Sovemedisiner påvirker våkenhet, kognisjon og balanse – og øker fallfaren. Vi må selvsagt identifisere de som trenger behandling, men vi bør i utgangspunktet tenke ikke-medikamentelt. For eksempel har lysterapi og kognitiv atferdsterapi vist god effekt også hos eldre.
Viktig med informasjon
Stordal Bakken mener det er viktig at både leger og pasienter tenker nøye gjennom om det er nødvendig med medisin.
– Hvis plagene må behandles med legemiddel, må varighet, dosering samt forventet effekt og bivirkninger diskuteres på forhånd. Dette er medisiner som kun er anbefalt for kortvarig bruk og som ofte har uønskede effekter.
– Vet dere om risikoen for hoftebrudd er større hos dem som bruker disse medisinene over lang tid?
– Vi har ikke undersøkt eventuelle forskjeller i risiko mellom grupper med ulikt bruksmønster. Våre analyser er gjennomført for hele den eldre befolkningen, og viser at risikoen øker fra medikamentoppstart, når en liten topp etter to uker, og deretter forblir forhøyet under hele bruksperioden, sier Marit Stordal Bakken.
Den prospektive observasjonsstudien er basert på koblede data fra det nasjonale hoftebruddregisteret og Reseptregisteret, og omfatte alle personer som var 60 år eller eldre og bodde i Norge i 2005. Disse ble fulgt til første registrerte hoftebrudd, eller i seks år.