Hver tiende pasient har genmutasjon

Dette fremgår av doktoravhandlingen til farmasøyt og forsker Hege Kersten, som forsvarer sine funn under en disputas ved Oslo universitetssykehus i dag, 31. mai.

Kersten undersøkte effekter av å redusere bruken av antikolinerge legemidler ved tverrfaglige legemiddelgjennomganger i sykehjem. 87 pasienter fra 22 sykehjem deltok i studien, som hadde et randomisert, kontrollert og enkelt-blindet design.

Legemidler som sløver pasienter
Sykehjemspasienter får mange medisiner som kan virke sløvende, for eksempel antikolinerge legemidler. De benyttes relativt hyppig til sykehjemspasienter, fordi de kan lindre symptomer og plager som er vanlig i høy alder, slik som ufrivillig vannlating og søvnforstyrrelser.

Slike legemidler er imidlertid forbundet med høy risiko for munntørrhet og kognitive bivirkninger som redusert hukommelse.

Mange observasjonsstudier har derfor kategorisert antikolinerge legemidler som uhensiktsmessige hos sykehjemspasienter, heter det i en pressemelding fra Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo i anledning disputasen.

Første studie i sitt slag
Ifølge fakultetet er det ikke gjort tilsvarende studier før, og noe overraskende fant hun ingen betydelig bedring i pasientenes hukommelse, kognitivt funksjonsnivå eller munntørrhet som følge av intervensjonen.

Gjennom laboratorieforsøk med rottehjerner kunne hun også vise at det var betydelig variasjon i antikolinerg aktivitet mellom de fem legemidlene som brukes mot ufrivillig vannlating. Det er antatt at midler med lav antikolinerg aktivitet vil ha minst risiko for å gi kognitive bivirkninger.

Mange antikolinerge legemidler omdannes til sin inaktive form via leverenzymer. Det er stor variasjon i befolkningen i hvor raskt disse enzymene jobber, og variasjonen er i stor grad genetisk betinget.

Resultatene hennes viser dessuten at risikoen for bivirkninger hos eldre påvirkes av mange forhold, og at de derfor er vanskelig å forutse.