Mikromiljøet kan si mye om sykdomsrisiko
Et mikromiljø med redusert antall lymfekar kan gi en markant økning i tumorvekst, viser en doktorgradsstudie gjennomført ved Universitetet i Bergen (UiB).
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Stipendiat Solfrid Sagstad ved Institutt for medisin, UiB, har undersøkt hvordan cellenes omgivelser og mikromiljø påvirker oppbygning og funksjon av både frisk og sykt vev. Studien hennes bidrar med ny viten som kan komme til nytte i kreftbehandling.
De utallige spesialiserte cellene som utgjør kroppen vår, lever i helt spesifikke og isolerte små nisjer, kalt mikromiljøer. Den karakteristiske oppbygningen og sammensetningen av dette mikromiljøet påvirker cellenes funksjon.
Inflammasjon og kreft
Forskning på dette området kan gi oss viktig kunnskap i forståelsen av sykdomsutvikling, som ved for eksempel kronisk inflammasjon. Kronisk inflammasjon har vist seg å kunne skape et mikromiljø som favoriserer utviklingen av kreft.
Økt kunnskap om hvilken betydning de ulike komponentene i mikromiljøet har under en slik utvikling, kan bidra til økt forståelse av sykdommen.
Medikamentopptak
Solfrid Sagstad har blant annet utviklet en ny metode for å karakterisere mikromiljøets organisering og struktur. Slik informasjon om vevets sammensetning kan være et viktig bidrag ved for eksempel beregning av medikamentopptak i kreftvev.
Studien har også gitt ny viten vedrørende rollen til lymfekar i mikromiljøet under utviklingen av kreft. Et mikromiljø med redusert antall lymfekar gav en markant økning i tumorvekst. Analyser av kreftens mikromiljø indikerte en redusert evne til bekjempelse av kreft grunnet færre lymfekar. Disse resultatene kan være av betydning for terapeutisk strategi og kreftbehandling der fokus er på reduksjon av lymfekar rundt tumoren.
Disputerer i september
Solfrid Sagstad disputerer for ph.d-graden ved UiB 26. september.
Avhandlingen har tittelen Role of the extracellular microenvironment and lymphatics in disease development and progression.