LABORATORIE-FORSKNING: Så langt er forskningen til Hanne Røberg-Larsen ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, gjennomført med kreftceller som er dyrket i laboratorium, og det gjenstår mye arbeid før metoden kan testes ut i klinisk praksis. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Foto:

Håper blodprøve kan erstatte mammografi

– Mer grunnforskning må til for at dette skal kunne brukes på pasienter, men innledende tester er lovende, sier forsker Hanne Røberg-Larsen ved Universitetet i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FAKTA/Diagnostisk blodprøve

 - Oksidert kolesterol (27-hydroksykolesterol), som finnes i små fettpartikler (eksosomer) i blod, kan brukes som en sykdomsmarkør for østrogenreseptor positiv brystkreft og kan muligens oppdage spredning av brystkreft på et tidlig tidspunkt.- Eksosomene kan signalisere til andre celler at de bør begynne å produsere molekyler som gjør at den opprinnelige kreftcellen får bedre «fotfeste».- Metoden baseres på isolering av eksosomer. Disse blir analysert ved å bruke LC-MS, væskekromatografi massespektrometri.- Det trengs bare én dråpe blod for å kunne gjøre analyser.Kilde: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

I doktorarbeidet sitt har Hanne Røberg-Larsen ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO), forsket frem en brystkreft-test som forskerteamet mener kan bli en mer treffsikker test og kan hende gi raskere diagnostisering enn dagens mammografi.

UiO-forskerne har påvist at østrogenreseptor-positiv brystkreft, en vanlig type brystkreft, kan avsløres ved å påvise økt forekomst av en oksidert kolesterol som bidrar til at kreftcellene vokser og sprer seg.

Røberg-Larsen har utviklet en metode som kan gjøre det mulig å finne denne oksiderte kolesterolen i svært små blodmengder.

Måler signalstoffer
Den spesielle typen oksiderte kolesteroler i blodet finnes inne i små fettpartikler kalt eksosomer. Disse eksosomene ble tidligere betraktet som cellenes «søplekasser» – forskerne antok at cellene samlet opp avfallsstoffer i eksosomene for å kvitte seg med dem.

– Men i dag vet vi at eksosomene er mye viktigere, for cellene bruker dem blant annet til å sende signalmolekyler til andre celler. En kreftcelle kan for eksempel sende ut veldig mange eksosomer med signalmolekyler som gir beskjed til andre celler om at de bør utvikle seg til kreftceller. Eksosomene kan også signalisere til andre celler at de bør begynne å produsere molekyler som gjør at den opprinnelige kreftcellen får bedre «fotfeste». Kort sagt: Signalstoffer i eksosomene bidrar til spredning av kreften, forklarer Røberg-Larsen til titan.uio.no, nyhetsavis for realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo.

Sensitiv analyse
Det er kun én dråpe med blod som trengs for å kunne analysere blodet ved den nye metoden, som kalles væskekromatografi-massespektrometri (LC-MS). Metoden innebærer blant annet at opparbeidede prøver pumpes gjennom ekstremt tynne rør med en indre diameter ned mot fem mikrometer. Molekyler av ulik størrelse beveger seg med ulik fart gjennom prøveutstyret, og på den måten kan ulike molekyler skilles fra hverandre.

Kun lab-forsøk
Så langt er forskningen gjennomført med kreftceller som er dyrket i laboratorium. Det gjenstår derfor mye arbeid før metoden eventuelt kan bli brukt i klinisk praksis.

– Før vi kommer så langt, må vi blant annet gjennomføre kliniske tester med blodprøver fra kvinner med og uten brystkreft. Men alle forsøkene hittil virker veldig lovende, sier Røberg-Larsen til titan.uio.no.

Hanne Røberg-Larsen disputerte 29. april og var allerede da en prisbelønnet forsker. I 2012 fikk hun GE Healthcares Young Scientist Award for sin masteroppgave, og året før ble hun tildelt Water Innovation Prize for forelesning. Prisen deles ut av en bedrift som blant annet leverer kromatografiutstyr.

Powered by Labrador CMS