LUNGEFUNKSJON: Professor emeritus Björn Jonson og forskningsassistent Linnea Jarenbäck, ved Skånes universitetssjukhus, har utviklet en ny metode for å analysere lungefunksjonen. Foto: Kerstin Hansson Foto:
Ny metode kan forenkle kols-diagnostikken
Forskerne har som mål at det nye apparatet i fremtiden skal finnes på ethvert svensk legekontor.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Den nye metoden, som de svenske forskerne håper kan bli en enklere metode å måle lungefunksjonen på enn spirometri, er basert på måling av karbondioksid (CO2) i utpusten, såkalt kapnografi.
Ifølge forskerne er slik måling er ikke ny, men det nye er hvordan målingen blir tolket. Den nye analysemetoden beskriver hvor effektiv pusten er.
Nytt apparat
Metoden er prøvd ut på en mindre gruppe pasienter, og resultatene er publisert.
– Målet er at dette apparatet skal finnes på hvert eneste legekontor i fremtiden, og kanskje kan metoden også brukes i utviklingsland, uttaler sisteforfatter Björn Jonson i en pressemelding fra Lunds universitet.
Jonson er professor emeritus ved Lunds universitet og Klinisk fysiologi på Skånes universitetssjukhus.
Dagens spirometri-måling kan være vanskelige å utføre, særlig for barn og alvorlig lungesyke, fordi pasienten må puste kraftig og lenge. Med den nye metoden trengs bare ti vanlige pust for å måle med den nye metoden.
Så langt er metoden bare testet ut på kols-pasienter. Forskerteamet har laget to apparater som ikke fungerer helt tilfredsstillende. Det gjenstår derfor mer arbeid og dataprogram før apparatet kan testes ut i større målestokk.
Flere studier
Fastlege Anders Østrem ved Gransdalen legesenter i Oslo synes metoden er interessant, men mener det trengs flere studier.
– Nye metoder som kan bedre og lette diagnostikk er alltid bra. Gruppen som har gjort denne studien i Lund er ledet av verdenskjente forskere og nyter stor respekt. Likevel tenker jeg at denne metoden nok må forskes videre på, sier Østrem til Dagens Medisin.
Han viser til at studien omfatter en liten gruppe med kols, og at metoden fanger opp samtlige pasienter med alvorlig sykdom, det vil si kols grad 3 og 4.
– Gruppen i studien bestod av 9 ikke-røykere, 10 røykere eller eksrøykere uten kols og 54 med kols. Vi trenger nok større tall for å kunne bekrefte nytten. Samtidig var metoden best på å oppdage dem med alvorlig kols, og det vi ønsker er jo metoder som fanger opp pasientene så tidlig som mulig, kommenterer Østrem, som er tidligere leder av og nå styremedlem i Lunger i praksis.
Sen diagnose
Han understreker utfordringene med at mange med kols oppdages sent.
– Utfordringen i dag er jo at kolspasienter går for lenge før de får diagnosen. Det betyr at vi må jobbe med å skape større oppmerksomhet blant alle i primærhelsetjenesten. Spørre aktivt om røyking og symptomer fra lungene og gå eventuelt videre med spirometri – som nok fortsatt vil være gullstandard for diagnostisering i mange år fremover, sier Østrem.
