SLV: Beskrev grundig hvorfor studie ble stanset

Etter lengre klagebehandling konkluderte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med at Legemiddelverket ikke hadde grunnlag for å vedta stans i p53-studien. Forskere ved alle universitetssykehus som deltok i studien, mangler forståelse for hvorfor SLV egentlig stanset studien.

– Hva er Legemiddelverkets kommentar til at studiesentre som deltar, ikke forstår rasjonalet bak hvorfor dere stanset inklusjon i den omdiskuterte studiearmen?

– Rasjonalet for å stanse studien ble beskrevet grundig i vedtaket, og det er vår mening at alle utprøvere i en studie bør ha full tilgang til dette. Vår kommunikasjon er med sponsors representant, og det er dennes ansvar å kommunisere vesentlig informasjon fra myndigheter og etisk komite til alle sentrene som deltar, sier områdedirektør Karen-Marie Ulshagen for fagområdet Legemiddeltilgang i Statens legemiddelverk.

Uklar inklusjon
SLV viser til at de har forklart hvorfor de stanset studien i vedtaket om midlertidig stans.

– Som det kommer frem av vedtaket, var det etter vår oppfatning ikke overenstemmelse mellom studiedesignet som var presentert i protokollen, og designet som ble presentert på studiens hjemmeside. I protokollen er det beskrevet at pasientene skal ha fått standard cellegiftbehandling med EC90 og taxan før inklusjon, og at gentesten blir gjort først etter inklusjon i studien. Vi ønsket å få klarhet i hvordan pasientene ble inkludert, og vi ba derfor om at protokollen skulle oppdateres til å stemme med studiens faktiske utførelse. Vi ønsket deretter å foreta en ny vurdering av studien, uttaler Ulshagen.

– Normalt oppklarer vi slike spørsmål gjennom dialog med utprøver. I denne saken lyktes vi dessverre ikke, og vår opplevelse var at vi ikke fikk tilstrekkelig avklaring på våre spørsmål. Vi mente derfor det var riktig å midlertidig stanse inklusjon i den ene studiearmen. HOD har vurdert dette annerledes, og vedtaket ble opphevet.

Mål om tilrettelegging
– Professor Jürgen Geisler sier han tror måten SLV går frem på, «i verste fall kan påvirke antallet kliniske studier i Norge». Hva tenker dere om det?

– Vi er uenig i denne påstanden. Legemiddelverket har de siste årene styrket både kapasitet og kompetanse på kliniske studier. Dette er første gang vi midlertidig har stoppet en pågående studie. Vi har som mål å bidra til å legge til rette for at det skal bli flere studier i Norge. Vi kan ikke se at denne saken på noen måte skal påvirke antallet kliniske studier i negativ retning. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre saksbehandlingen, og vi legger til rette for at det skal gjennomføres gode kliniske studier i Norge. Det betyr at vi også evaluerer denne saken og foretar forbedringer, sier Ulshagen.

Professor Steinar Lundgren ved NTNU sier til Dagens Medisin at: «Med all anstendighet burde vi ha fått vite akkurat hvorfor studien ble stoppet, og hvem den anonyme spesialisten er, jeg vet ikke engang om de har lovhjemmel til å skjule hvem det er».

– Hvilken lovhjemmel har SLV til å hemmeligholde navnet på spesialisten bak den omtalte spesialisterklæringen?

– Vi har regnet det som naturlig at vårt vedtak om midlertidig stans i studiearmen ble videreformidlet fra hovedutprøver til alle utprøvere i denne studien. Innholdet i spesialistuttalelsen er delt med hovedutprøver, og kan videreformidles, svarer Ulshagen.

– Uttalelsen fra spesialisten dreide seg om standardbehandling i Norge i forbindelse med behandling av endringssøknaden. Den omhandler ikke direkte spørsmålet om midlertidig stans av studien. Studien ble stanset på grunn av uavklarte spørsmål mellom Legemiddelverket og hovedutprøver.

– Åpenhet er viktig for Legemiddelverket og hovedregelen er at spesialistuttalelser er offentlige og etterprøvbare. Men i denne saken mente vi det var riktig å holde spesialistens navn konfidensielt, fordi dialogen med hovedutprøver var såpass krevende. Legemiddelverket har avslått krav om innsyn og fått klage på avslaget. HOD behandler nå klagen.

Dagens Medisin har søkt innsyn hos SLV for å få vite hvem den anonyme spesialisten er, men har fått avslag med henvisning til offentlighetsloven § 15(2). Saken er klaget videre til HOD.

– Aldri uklart

Hovedutprøver ved Haukeland universitetssykehus mener at det aldri har vært uklart hvordan pasientene behandles i studieprotokollen. Han viser til at SLV godkjente siste versjon i 2018.

Hans Petter Eikesdal, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og overlege ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus er nasjonal hovedutprøver for pasientene i p53-studien. Han påpeker at det aldri var tvil om hva som skulle gjøres i studien, og viser til at SLV også godkjente den siste versjonen av protokollen hvor pasienter med lokalavansert kreft som skulle med i studien, ikke fikk kombinasjonsbehandlingen EC90. Det skjedde i 2018.

– I den godkjente protokollen er det merket med stjerne at pasientene ikke får antracykliner. Her står det svart på hvitt hva vi gjør. Dette har altså alltid vært åpent, forklarer Eikesdal til Dagens Medisin.

Eikesdal sier også at en studieprotokoll som først ga pasientene EC90, før de like etterpå fikk høydose cyklofosfamid, som er utprøvende medisin, ville ha vært meningsløs fordi kreftsvulsten allerede har vist seg å være resistent mot cyclofosfamid i en slik situasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har vurdert at studien gjennomføres i den pasientgruppen som var godkjent i 2016 – og at det ikke har kommet nye opplysninger som skaper tvil om pasientene skulle ha mottatt standardbehandling før studiestart.

De viser til at protokollen sier at «... pasienter med LABC og kjent tp53 status kunne behandles med taxan monoterapi før inklusjon i studien. Departementet legger derfor til grunn at ovennevnte ikke kan anses som nye opplysninger», heter det i HODs vurdering av klagesaken.

– Har du en kommentar til HODs omgjøringsvedtak? 

– Jeg tolker departementets omgjøringsvedtak som en hard dom over SLVs praksis i denne saken. Samtidig måtte dette komme, da SLV ikke lytter til de råd de får fra fagmiljøene. Dette har jeg opplevd, både som representant for NBCG og som utprøver i kliniske studier, sier Eikesdal.

– Vi har i gjentatte møter over flere år forsøkt å fortelle SLV følgende; Vi savner en sterkere faglig kompetanse hos saksbehandlerne i SLV og at de lytter til fagekspertisen. Videre at SLV i større grad inviterer til dialog med utprøvere for å fasilitere igangsettelse av nye, kliniske studier i Norge.

– I dag virker det som om SLV ser som sin eneste oppgave å stanse studier, ikke hjelpe oss med å få i gang studier innenfor de rammene de er satt til å forvalte. Verken vi eller SLV ønsker uetisk forskning, men når etablert standardbehandling gir dårlige resultater for mange av pasientene våre, må vi våge å prøve ny, eksperimentell behandling, og her må vi dra sammen om vi skal klare å øke antallet kliniske studier i Norge.