Overraskende mange barn innlagt med enterovirus D68

Den norske studien viser at 33 av 303 barn innlagt ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, hadde enterovirus D68.

- Dette var overraskende. Vi har ikke sett mye av dette viruset tidligere i Norge, sier Karoline Bragstad, seniorforsker ved Virologisk avdeling ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter på studien.

Forskerne testet 354 barn, av dem var 303 innlagt, i perioden september-oktober 2014. Halvparten av de enterovirus-positive prøvene var D68. Studien er publisert i Influenza and other respiratory viruses.

Stort utbrudd i USA
Bragstad påpeker at man sjelden har pleid å teste for dette viruset.

- Det kan derfor ha forekommet før, men vi tror ikke det har vært mye av det. I USA har det vært et stort utbrudd av viruset i høst, og det ser altså også ut til å ha vært en oppblomstring i Norge, sier Bragstad.

Enterovirus D68 rammer luftveiene. Det gir oftest milde luftveissymptomer, men kan også gi alvorlige symptomer hos barn. Barn med astma er spesielt utsatt, og kan få problemer med å puste.

Lammelser
To norske barn som testet positivt på D68 har fått lammelser.

- Det foregår mye forskning på sammenhengen mellom viruset og lammelser, sier Bragstad.

Det finnes ingen vaksine eller antiviral behandling mot viruset.

- Det er viktig at spesielt barnehager legger vekt på håndhygiene for å unngå smitte, sier Bragstad.

Mer alvorlig sykdom
Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor EV-D68 nå gir mer alvorlig sykdom enn tidligere.

- Vanligvis skjer dette fordi et virus muterer, og immuniteten mot viruset dermed blir dårligere, sier Bragstad.

Hun understreker at for de fleste vil viruset kun føre til influensalignende symptomer, og ikke til alvorlig sykdom.

Ny test
Folkehelseinstituttet har utviklet en test som raskt og effektivt skiller EV-D68 fra andre enterovirus. Bragstad håper at flere sykehus, både i Norge og resten av Europa, vil benytte testen. Positive prøver skal sendes inn til FHI, slik at man kan følge med på forekomsten av viruset.

- Legene ved Ullevål har fortsatt å teste, og finner nå få tilfeller av viruset. Enten var dette et utbrudd som nå er over, eller så er forekomsten sesongbetont. Vi kommer til å følge nøye med på dette, spesielt ved tidlig høst og vinter, sier Bragstad.

Støttende behandling
Lege Anne-Marte Bakken Kran ved OUS, Ullevål, har deltatt i studien. Hun forteller at de innlagte barna har fått støttende behandling, som behandling for astma og tilførsel av oksygen.

Når det gjelder barna som har fått lammelser, såkalte slappe pareser, er det vanskelig å vise en sikker årsakssammenheng med viruset.

- Man tror det er en sammenheng, i og med at antall tilfeller av lammelser ser ut til å følge forekomsten av viruset, og lammelsene oppstår like i etterkant av en luftveisinfeksjon, sier hun.

Vet ikke om lammelsene går tilbake
I USA har man hatt flere tilfeller av lammelser i forbindelse med virusutbruddet.

- Man har sett langsom bedring hos noen av disse barna, men det er for tidlig å si om lammelsene går helt tilbake, forteller Bakken Kran.

Lammelsene er et nytt funn, selv om viruset har sirkulert i mange år. Slappe pareser er kjent fra poliovirus, som også er et enterovirus.