Hvor er tillitsreformen, Kjerkol?

REGJERINGEN HAR LOVET å gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor, en reform Jonas Gahr Støre har omtalt som et av regjeringens viktigste prosjekter. Tillitsreformen handler om å gi de ansatte i førstelinjen faglig handlingsrom, og skal styrke det nasjonale trepartssamarbeidet og medbestemmelsen på den enkelte arbeidsplass. Hittil har det vært mange fine ord, og få synlige resultater. Verst er det kanskje i helsesektoren. Det siste året har vi vært vitne til en svært lukket omstillingsprosess i den sentrale helseforvaltningen. Det dreier seg blant annet om en ny oppgavedeling mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet, fusjon av to direktorat, samt overføring av Kreftregisteret fra Oslo universitetssykehus (OUS) til FHI. Helseminister Ingvild Kjerkol har bare åpnet for en svært avgrenset medvirkning fra de som representerer de ansatte. Dette til tross for at det finnes et sterkt lokalt tillitsvalgtapparat i alle de berørte etatene. Det er et paradoks at en regjering som har lansert en tillitsreform i offentlig sektor, nå gjennomfører en omstilling uten reell involvering av de ansatte.

Medbestemmelsesbarometeret, som utføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet, har over flere år vist at de ansatte og tillitsvalgte i sykehussektoren opplever redusert medvirkning. Funnene tyder på at styringsformene i helsesektoren er mindre preget av demokratisk og medbestemmelsesorientert ledelse enn i norsk arbeidsliv generelt. Medbestemmelsen utfordres av stadige omstillinger, effektivitetskrav og styrings- og ledelsesmodeller som verken gir tid eller rom for god involvering av de tillitsvalgte. Til grunn for endringer og omstillinger kan det ligge utredninger og vurderinger som riktignok gjøres kjent for de tillitsvalgte, men uten at de tillitsvalgte gis reell mulighet til drøfting. Noen tillitsvalgte opplever at medbestemmelsesmøtene i sykehusene har gått fra å være en arena for dialog, til en arena for ensidig informasjon fra arbeidsgivers side. Andre opplever at innspillene sjelden lyttes til.

Den pågående omstillingen i den sentrale helseforvaltningen, blir nok en bekreftelse på at medbestemmelsen er under press i helsesektoren.

NYTT OUS UTEN ANSATTEINVOLVERING. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) planlegges det nå for utbygging av «nye OUS». Der erfarer de tillitsvalgte at totalarealet for bygningsmassen er satt uten at de ansatte er blitt involvert. Totalarealet legger begrensninger og føringer på utformingen av nye sykehusbygg, og det er svært problematisk at de som faktisk skal jobbe i de nye bygningene ikke er involvert og hørt på en god måte. Våre tillitsvalgte inviteres sent inn i prosessen, på et tidspunkt da alle premisser egentlig er lagt.

Dette står i skarp kontrast til de prinsippene som Helse sør-øst har utarbeidet og nedtegnet for medvirkning i alle sine helseforetak. Der står det blant annet at «Medbestemmelse skal utøves på alle organisatoriske nivå i virksomheten, slik at tillitsvalgte og verneombud gis reell innflytelse på organisering og oppgaveløsning». Dette er et av tolv prinsipper som på forbilledlig vis tar den norske arbeidslivsmodellen på alvor, og som kunne dannet et godt grunnlag også for tillitsreformen hvis det hadde blitt fulgt opp i praksis. Ved å hoppe bukk over medbestemmelsen i helsesektoren, går vi glipp av de ansattes erfaringer og faglige vurderinger, og står i fare for å ta dårligere beslutninger. Forskerforbundet forventer en mer offensiv innsats fra helseministeren, og fra ledelsen i helseforetakene. Medbestemmelsen i virksomhetene må styrkes og utvikles, slik at de ansattes kunnskap og kompetanse blir trukket inn i viktige prosesser.

Helse Nord har ingen skjult agenda

Vi forventer at statsråd Kjerkol følger opp regjeringens egen tillitsreform, bruker styringsdialogen med helseforetakene til aktivt å sikre de ansattes medbestemmelse, og ikke minst sørger for åpne prosesser og reell medvirkning i omstillinger under sitt eget departement.

Ingen oppgitte interessekonflikter