Foreslår ny praksis for blodsukkersjekk

Rundt hundre tusen hjemmeboende personer med diabetes måler blodsukkeret sitt selv, en kostnad som gjennom blåreseptordningen utgjorde rundt 355 millioner kroner bare i 2008.
Én prosent i denne kronikergruppen stod dette året for åtte prosent av de totale kostnadene til blodprøvestrimler, i alt 27 millioner kroner.
Det viser en artikkel (1) som farmasøyt og stipendiat Reidun S. L. Kjome i Bergen har fått publisert i septemberutgaven av Diabetes technology & therapeutics, som ledd i sitt doktorgradsarbeid.

Les også:
Apotekene klar for blodsukkersjekk

Skal ikke diagnostisere diabetes
Bør få en årlig sjekk på apotek
I disse dager sluttfører Kjome sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Allmennmedisin, Universitetet i Bergen. Kjome tar på den bakgrunn nå til orde for at apotekene bør tilby en årlig blodsukkersjekk til pasienter som ønsker å få bekreftet at egenmålingen er korrekt.
– Personer med diabetes bør følges opp tettere, ikke bare på legekontorene, men også på apotekene, mener førsteforfatter Kjome,
Hun foreslår nå å bruke noe av pengene som i dag brukes på pasientenes blodsukkermåling til å finansiere et opplæringsopplegg som skal sikre god egenkontroll i denne kronikergruppen.
Målehyppigheten spriker
Artikkelen The prevalence of self-monitoring of blood glucose and costs of glucometer strips in a nationwide cohort er gjennomført blant hjemmeboende personer med diabetes i Norge – som en av fire artikler (1–4) i et doktorgradsarbeid om apotektjenester til diabetespasienter, med fokus på egenmåling. Neste uke forsvarer hun funnene sine under en disputas i vestlandsbyen.
Kjomes doktorgradsarbeid viser blant annet at rundt tusen personer i denne pasientgruppen måler blodsukkeret sitt mer enn ti ganger daglig. En enda mindre gruppe på 272 personer kjøpte dette året hele hundre pakker på statens regning, det vil si 5000 blodsukkerstrimler til en totalkostnad på over ti millioner kroner.
Dette gir en gjennomsnittskostnad på over 39.000 kroner per person, mens de som måler under én gang i uken, gjennom NAV-systemet koster staten rundt 300 kroner i året. Over halvparten tester blodsukkernivået sitt mindre enn én gang per dag.

Halvparten hadde brukerfeil
I doktorgradsarbeidet om diabetes og egenmåling av blodsukker avklarte hun først hva apotekene tilbyr personer med diabetes, i den andre studien ble apotekansatte gitt opplæring og oppfølging, slik at de kunne utføre blodsukkermålinger av god kvalitet.
Deretter, i den tredje studien, ble diabetespasienter invitert til apoteket for å få sjekket både at utstyret målte riktig og at pasientene utførte målingen korrekt. Etter tre måneder var det ny kontrollmåling på apoteket.
Det viste seg at bare fem prosent av pasientmålingene avvek mer en 20 prosent fra fasiten, mens halvparten hadde brukerfeil. Det var altså mange av feilene som ikke gav betydelig utslag på måleresultatene. En feil mange gjorde var for eksempel ikke å vaske hender før målingen, eller de stakk seg midt på fingeren, der det er mest nerver og derfor gjør mest vondt.
– Det siste vil selvfølgelig ikke påvirke målingen, men det kan gjøre at pasienten kvir seg for å måle, sier Kjome.

Vil ha apoteksjekk
Stipendiaten forteller at åtte av ti pasienter etter kontrollmåling og opplæring på apotek gav uttrykk for at de ville ha slike årlige kontroller, og da primært på apoteket i hjemkommunen.
Det kommer også frem i doktorgradsarbeidet at 85 prosent av pasientene fortalte at de brukte resultatene fra egenmålingen til å justere medisineringen, fysisk aktivitet eller måltider.
Enkelte kjøper ti ganger mer enn andre
I 2008 var det ifølge tall fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 96.999 personer som kjøpte strimler på blå resept for å måle blodsukkeret. Kjomes siste studie viser at en ganske stor andel ikke kjøper nok til å måle én gang om dagen.
Hun sier at dette kan være greit for noen, men hun reagerer på at noen personer med diabetes kjøper så få strimler at de bare kan måle én gang i uken, mens rundt tusen personer altså kjøper så mye at de kan måle over ti ganger daglig.
– Dette kan være nødvendig hos noen personer som bruker insulin og har et ustabilt blodsukker. På
den annen side er det en smertefull prosess, og kanskje også stressende å sjekke blodsukkeret sitt så ofte. Også blant denne gruppen kan det være noen som vil ha godt av å bli fulgt opp en gang i blant, sier stipendiaten, som ikke vil begrense måleaktiviteten til de som trenger det.
– Men bruker de alle disse strimlene, eller har de et lager både hjemme, på jobben og på hytten? Og bør de få lov til å kjøpe så mange på statens regning? spør stipendiaten.
Følger legene godt nok opp?
Kjome minner om at leger bare kan forskrive slike strimler til tre måneders forbruk. Hun tror at det for mange leger kan være vanskelig å følge opp disse pasientene, og å si fra når de kjøper for mange strimler eller måler for mye.
– De som trenger mange strimler skal få det, men våre resultater gir grunn til å spørre om alle leger følger disse pasientene godt nok opp når enkelte får dekket blodprøvestrimler til en verdi av rundt 39.000 kroner årlig, mens andre nøyer seg med 300 kroner på årsbasis, påpeker Reidun S. L. Kjome, som spør seg om de som måler mest, gjør det fordi diabetesbehandlingen ikke er optimal.
Hun forteller at gjennomsnittsforbruket ligger på 3600 kroner i året, noe som tilsvarer et gjennomsnittskjøp på 1,7 strimler per dag.
– Det er naturlig at noen måler oftere enn andre, men når vi bruker mer penger på blodsukkermåling enn på insulin – 337 millioner kroner – synes jeg det er viktig at vi vet at pasientene faktisk har utbytte av målingene de gjør, mener Kjome, som legger til at kostnadene for tablettbehandling i 2008 var 119 millioner.
Bruke noe av pengene på opplæring?
Stipendiaten minner om at bruk av blodprøvestrimler også har en samfunnsøkonomisk side, ettersom NAV dekker det meste av disse kostnadene for den enkelte.
– Kanskje vi kunne bruke noen av strimmelpengene til opplæring og oppfølging av disse pasientene
på legekontor og på apotek, foreslår Reidun S. L. Kjome.

Fikk midlertidig målesjekk
Kjome forteller til Dagens Medisin at apotekkjeden (Vitusapotek), som deltok i denne studien i 2006, fikk sjekket sitt utstyr og sine måleresultater gjennom NOKLUS, som bidrar til kvalitetsforbedring av laboratorietjenester utenom sykehus.

Ifølge NOKLUS ønsket Vitusapotek å få til en fast avtale for å kvalitetssikre slike målinger. Styret i NOKLUS løftet saken opp til Helse- og omsorgsdepartementet som utredet den og sendte brev (se nedenfor) til Apotekerforeningen. I dette brevet går det klart fram at apotekene kan delta i NOKLUS dersom de kvalitetssikrer opplæring i bruk av utstyret til blodsukkermåling, kontroll av utførelse av måling, måleapparat og teststrimmel.
Forutsetningen for dette var imidlertid at (a); de pasientene dette gjelder er i et behandlerforhold til lege og har fått forskrevet utstyr til egenmåling hos behandlende lege, (b); at all oppfølging og eventuell videre utredning av pasienten foregår hos lege, (c); at apoteket ikke skal tilby blodsukkerscreening av friske mennesker og at de tjenester som tilbys ikke skal inngå i diagnostisering som er legens oppgave og ansvar.
Under visse forutsetninger
Leder av NOKLUS, Sverre Sandberg, sier at det ikke er tvil om at apotekene kan utføre kontroll av diabetikernes egenmåling og instrument under den forutsetning at de har et sammenlikningsinstrument som er kvalitetssikret gjennom NOKLUS.

– Viser de nye resultatene til Kjome at det er på tide å revurdere dette standpunktet, slik at også apotekene gjennom NOKLUS kan kvalitetssikre egenmålingene til personer med diabetes?
– Dersom de ikke driver med andre tjenester som nevnt ovenfor – for eksempel blodsukkerscreening – kan de selvsagt bli med i NOKLUS, sier Sverre Sandberg, leder i NOKLUS.
I denne saken har han to roller, ettersom han også er medforfatter og hovedveileder i Kjomes doktorgradsarbeid.
 

Artikkelen er oppdatert 15. september 2010.

Dette er NOKLUS

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) er en landsdekkende organisasjon med et senter i Bergen og laboratoriekonsulenter og legespesialister tilknyttet lokale helseforetak i alle fylker.

NOKLUS tilbyr tjenester til alle norske legekontor, sykehjem og andre helseinstitusjoner. 

Kjomes doktorgradsarbeid

REFERANSER:
1) Kjome RL, Granas AG, Nerhus K, Roraas TH, Sandberg S. The prevalence of self-monitoring of blood glucose and costs of glucometer strips in a nationwide cohort. Diabetes Technol Ther. 2010 Sep;12(9):701-5.
2) Kjome RL, Granås AG, Nerhus K, Sandberg S. Quality assessment of patients’ self-monitoring of blood glucose in community pharmacies. Pharmacy Practice 2010; 8(1): 62-69.
3) Kjome RL, Nerhus K, Sandberg S. Implementation of a method for glucose measurements in community pharmacies. Int J Pharm Pract. 2010 Feb;18(1):13-9.
4) Kjome RL, Sandberg S, Granås AG. Diabetes care in Norwegian pharmacies: a descriptive study. Pharm World Sci. 2008 Apr;30(2):191-8. Epub 2007 Sep 22.

INTERESSEKONFLIKT:
Reidun S. L. Kjome: Ingen oppgitt interessekonflikter