Nav-tiltak kan forhindre uførhet

Personer som har vært lenge ute av arbeidslivet i hovedsak på grunn av psykiske lidelser og som enten har mottatt arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller dagpenger, har signifikant effekt av Nav-tiltaket Senter for jobbmestring.
Det viser en ny evalueringsrapport som forskere ved Uni Helse i Bergen har gjennomført.
Etter ett år var 24 prosent helt eller delvis i jobb, mot 12 prosent i kontrollgruppen. Etter halvannet år hadde de som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP), 28 prosent høyere sannsynlighet for å være i jobb enn AAP-mottakere i kontrollgruppen.
Samfunnsøkonomisk
Kost-/nytteanalyser viser at tiltaket er samfunnsøkonomisk.
– Dette er overraskende bra resultater, ikke minst med tanke på at tidligere prosjekter ikke har vært randomiserte og at det har vært vanskelig å vise entydige resultater. Tiltak som dette kan redusere andelen som blir langtidssykmeldte eller uføre, sier prosjektleder Silje Endresen Reme til Dagens Medisin. Hun er forskningsleder ved Uni Helse.
Det som overrasket forskerne aller mest, var den store effekten på langtidsledige med psykiske vansker.
– Her var effekten dobbelt så stor som i kontrollgruppen. At vi klarer å finne så stor effekt hos disse, er av stor betydning. Dette er det eneste tiltaket vi vet med sikkerhet at virker, understreker Reme.
Første randomiserte Nav-prosjekt
Senter for jobbmestring er det første Nav-tiltaket gjennomført som en randomisert studie. Målet med studien var å se om tiltaket bidro til økt arbeidsdeltakelse, sammenlignet med en kontrollgruppe som mottok vanlig støtte gjennom Nav.
Prosjektet har omfattet følgende seks fylker: Hordaland, Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Troms og Østfold. Studien har inkludert totalt 1193 personer med lette til moderate psykiske lidelser og som enten har vært helt eller delvis i jobb, sykmeldt eller stått i fare for å bli sykmeldt, eller har mottatt trygdeytelser.
Deltakerne var i gjennomsnitt 40 år. 67 prosent var kvinner, og 55 prosent av deltakerne hadde høyrere utdanning. Syv av ti oppga betydelige angstplager ved oppstart, mens halvparten av dem hadde betydelige depresjonsplager.
Størst effekt hos langtidsledige
Ved oppstart av studien var 32 prosent av deltakerne i jobb, 39 prosent var sykmeldt, og 27 prosent mottok arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller dagpenger.
Ett år etter hadde andelen av personer i helt eller delvis jobb økt til 44 prosent i intervensjonsgruppen, mot 37 prosent i kontrollgruppen, ifølge rapporten.
Denne forskjellen, for alle deltakerne under ett, var statistisk signifikant, men forskjellen var betydelig større for undergruppen som hadde vært lengst ute av jobb.
– Hvordan vurderer dere nytten av tiltaket for de som ikke hadde vært lenge ute av jobb?
– Vi er forsiktige med å konkludere fordi vi er litt usikre på effekten og fordi dataene våre er til publisering og ikke har gjennomgått en grundig vurdering. Det blir også litt små tall i denne undergruppen. Vi trenger en lengre oppfølging for å kunne si noe mer. Så langt ser det ikke ut til at disse gruppene får bedre effekt av Senter for jobbmestring enn av andre tiltak, selv om vi så en tendens til at personer som stod i fare for å bli sykmeldt hadde noe mer effekt av tiltaket enn kontrollgruppen, svarer Reme.
Basert på kognitiv terapi
De som deltok i Senter for jobbmestring var svært positive til tiltaket og trakk spesielt frem psykologen/veilederen og mestringsteknikkene de lærte, mens kortvarig oppfølging, jobbfokus og geografisk tilgjengelighet ble oppfattet som negativt.
Varigheten på opplegget har variert fra person til person, men alle har fått mellom 5 og 15 timer med kognitiv atferdsterapi med spesielt fokus på jobb samt individuell jobbstøtte etter behov ut fra en arbeidsrehabiliteringsmodell. Sistnevnte tiltak har primært vært for dem uten jobb.
Deltakerne i kontrollgruppen var mest fornøyd med oppfølgingen de fikk fra psykolog og/eller fastlege, og de var minst fornøyd med oppfølgingen fra Nav.