Snus, forskning og politikk

Liv Grøtvedt, seniorrådgiver i Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for helsestatistikk
UNDER TITTELEN «Politikk hører ikke hjemme i forskningsrapporter» den 1. oktober antyder vitenskapelig rådgiver Lars Erik Rutqvist i Swedish Match at vår studie har et for svakt datagrunnlag. Han mener at våre konklusjoner er overraskende og at de bryter med tidligere forskning.
Rutqvist mener også at vår konklusjon er politisk.
SNUS SOM FAKTOR. Vår studie er ikke en forskningsrapport eller en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet, men en artikkel som ble publisert i Tobacco Control i mai i år (1). Vi har kommentert og diskutert vår funn i denne enkeltstudien.
Vi konkluderer med at gutter som bare brukte snus som 16-åringer, hadde økt risiko for å være dobbeltbrukere av snus og røyk som 19-åringer. Derfor mener vi at snusbruk kan være en faktor som medvirker til senere røyking.
FOREBYGGING. Vårt funn trekker i retning av at det kan være grunn til å advare ungdom mot å begynne med snus. Det ville i så fall være snakk om forebyggende tiltak. Folkehelseinstituttets rolle er å gi råd på bakgrunn av vår og andres forskning, ikke å fatte politiske vedtak.
Vår undersøkelse gjelder ungdom. Det er sannsynligvis heller ikke særlig relevant å sammenligne overganger mellom snus og røyk hos voksne etablerte tobakkbrukere med tilsvarende overganger hos ungdom. Det skjer store endringer i tobakksbruken mellom 16 og 19 år – en periode der nye levevaner etableres.
DOBBELTBRUKERE. Vedrørende punktet om «høy risiko for å ta opp røyking i tillegg til snusbruk»: Rutqvist har rett i at 24 prosent av de 90 guttene som brukte «bare snus» som 16-åringer, var tobakksfrie da de var blitt 19 år. De hadde altså sluttet å snuse – og ikke begynt å røyke. Dette tallet bør sammenlignes med at hele 67 prosent av dem som var tobakksfrie som 16-åringer, fortsatt var tobakksfrie som 19-åringer. 
Rutqvist har også rett i at 28 prosent av de 16-årige snusbrukerne var blitt dobbeltbrukere av snus og røyk som 19-åringer. Dette tallet kan sammenlignes med at bare ti prosent av dem som ikke brukte noe tobakk da de var 16 år, var dobbeltbrukere da de var blitt 19.
OVERGANGER. Denne risikoen for å begynne å røyke – i tillegg til å snuse – var statistisk sikker og robust i to ulike modeller der vi kunne kontrollere for ulike bakgrunnsfaktorer. Vårt materiale viste seg å være stort nok til å kunne gi disse resultatene. Dobbeltbruken gjaldt hovedsakelig snus daglig kombinert med røyking av og til.
Man kan også slå sammen alle overganger fra snus til røyk, og finne at mens 28 prosent ble dobbeltbrukere, gikk 11 prosent over til bare å røyke, slik at til sammen 39 prosent av de 90 guttene som brukte «bare snus» som 16-åringer, hadde begynt å røyke da de var 19 år – enten med eller uten snus. Blant dem som ikke brukte noe tobakk da de var 16, hadde derimot 22 prosent begynt å røyke.
RISIKO. I tråd med det andre har funnet (2), fant heller ikke vi at bruk av «bare snus» som 16-åring ga høyere risiko for «bare å røyke» som 19-åring. I vår analyse av de 90 snuserne fra 16 til 19 år, hadde vi fjernet dem som svarte at de hadde røykt før, men sluttet.
Både i vår studie og hos Timberlake ble det tatt hensyn til tidligere røyking. Timberlake undersøkte ikke dobbelbruk og kunne dermed heller ikke finne risikoøkning for dette.
MER FORSKNING. Nye studier bør se på endringer i tobakksbruk fra ungdom til voksen.
Vi skulle gjerne ha hatt en høyere svarprosent i oppfølgingsundersøkelsen (19 år). Likevel er det en styrke at vi vet mye om de som ikke svarte fordi svarprosenten i basisundersøkelsen (16 år) var 89 prosent. De som ikke svarte, røykte mer og hadde lavere utdanningsambisjoner enn dem som svarte. I en tenkt undersøkelse der alle hadde svart, mener vi det er sannsynlig at heller flere enn færre hadde begynt å røyke i løpet av treårsperioden mellom 16 og 19 år.    
Vi har ikke trukket, og vi ønsker heller ikke, å trekke veldig bastante konklusjoner ut ifra én enkelt studie. Det er viktig at det gjennomføres flere studier av ungdoms tobakksbruk ved bruk av undersøkelser med longitudinelt design.
Referanser:
1) Grøtvedt L, Forsén L, Stavem K, Graff-Iversen S. Patterns of snus and cigarette use: a study of Norwegian boys followed from age 16 to 19. Tobacco Control 2012 online first May 26, 2012 as 10.1136/tobaccocontrol-2011-050158
2) Timberlake DS, Huh J, Lakon CM. Use of propensity score matching in evaluating smokeless tobacco as a gateway to smoking. Nicotine Tob Res 2009;11