
– Flere utskrivingsklare blir reinnlagt
Helsedirektøren fastslår: Flere pasienter som blir tatt imot av kommunene innen et døgn etter at de er meldt utskrivingsklare, ble reinnlagt i sykehus i 2012 enn før samhandlingsreformen. Tillitsvalgt mener legene lar seg presse til utskriving.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

HELSEDIREKTORATET/Oslo: Helsedirektør Bjørn Guldvog presenterte blant annet disse nøkkeltallene, da han 6. mars holdt sin årlige gjennomgang av status i helsesektoren. Han presenterte ny statistikk, sentrale trender og utfordringer for både folkehelsen og helsetjenesten.
Flere av tallene han la frem, er hentet fra den nye rapporten «Samhandlingsstatistikk 2011–2012». Her går det blant annet frem at en større andel av de pasientene som er meldt utskrivingsklare i 2012 – og som ble sendt tilbake til kommunen i løpet av ett døgn – ble reinnlagt i løpet av tretti dager enn i 2011og 2010.
Dette overrasker ikke overlege Christian Grimsgaard, som er varaforetakstillitsvalgt for Legeforeningen ved Oslo universitetssykehus.
– Sykehusene mangler sengeplasser, og vi lar oss derfor presse til å skrive ut pasienter for tidlig, sier han til Dagens Medisin rett etter møtet.
Hver femte reinnlegges
Fra 1. januar 2012 overtok kommunene det finansielle ansvaret for utskrivingsklare pasienter fra første dag, som ledd i samhandlingsreformen som ble innført samtidig. Staten har overført penger fra sykehusene til kommunene for at de skal etablere billigere tilbud enn i sykehus – men greier de ikke å ta imot de utskrivningsklare pasientene, må de betale 4000 kroner per pasient i døgnet.
Tallene som helsedirektøren presenterte, viser at flere utskrivingsklare pasienter reinnlegges i løpet av de første tretti dagene enn før denne ordningen ble innført.
I 2012 ble nesten hver femte av disse pasientene (19 prosent) som kommunene tok imot i løpet av det første døgnet etter at de var meldt utskrivingsklare, reinnlagt. I 2011 var tilsvarende andel på 17,4 prosent og i 2010 på 15, 6 prosent.
– Det er grunn til å følge med de pasientene som er meldt utskrivingsklare og som sendes hjem. En økning fra nesten 16 til 19 prosent er såpass stor at den krever oppmerksomhet, uttalte Guldvog under presentasjonen.
Mindre rehabilitering
Helsedirektøren satte disse tallene i sammenheng med en nedgang i antall pasienter som får sykehusrehabilitering etter innføring av samhandlingsreformen – uten at det skjer en tilsvarende økning i kommunene.
– Økningen i kommunene tilsvarer ikke reduksjonen i sykehus, uttalte Guldvog, som la til at tallene må tolkes med en viss forsiktighet.
For samtidig øker antall rehabiliteringsopphold gjennom mer dagbehandling på bekostning av døgnbehandling.
– Dette tyder på at pasientene får annerledes og mer intens rehabiliteringen enn før, var hans analyse.
På vegne av direktoratet sa han seg urolig for denne utviklingen. – Vi mener det er grunn til å øke det samlede rehabiliteringstilbudet i Norge, fastslo han.
Også positive trekk
Bjørn Guldvog trakk frem økningen av kommunale korttidsplasser i sykehjem blant de positive trekkene i dette bildet. Fra 2009 til 2011 hadde andelen av slike plasser økt fra 14 til 17 prosent, Samtidig er disse oppholdene blitt kortere. Dette har skjedd samtidig som det har blitt færre liggedøgn i sykehus.
– Vi har også fått økt kapasitet til øyeblikkelig hjelp i kommunene, konstaterte han.
Han opplyste at i 2012 hadde 111 kommuner fått tilskudd til å etablere slike løsninger som skal avlaste øyeblikkelig hjelp-innleggelser i sykehus, og at målet er at alle kommuner skal tilby slike tjenester innen 1. januar 2016. Helsedirektøren sa seg spesielt glad for at tre av fire kommuner planlegger interkommunale løsninger, samlokalisert med distriktmedisinske sentra, sykehus eller lokale legevakter.
– Vi er opptatt av at dette tilbudet skal bli robust og godt, og det vil vi følge nøye med på, understreket han.
Han trakk også frem satsingen på frisklivssentraler, som har økt fra 42 i 2008 til 150 i 2012. Problemet er imidlertid at mer enn halvparten av disse sentralene er bemannet med mindre enn en full stilling, og han ga uttrykk for at de må bli mer robuste enn de er i dag.
– Våre valg må tåle fremtidens lys
Helsedirektøren brukte mye tid på helse- og sykdomstilstanden i befolkningen og pekte på de mange utfordringene Norge står overfor i fremtiden, både hva angår livsstilsfaktorer og som følge av at vi lever stadig lengre.
Etter hans syn er et systematisk folkehelsearbeid, kvalitetssindikatorer, innovasjon og prioritering blant de viktigste tiltakene.
Han avsluttet slik:
– De valg vi tar i dag, må tåle fremtidens lys.
Tillitsvalgt: – Samhandlingsreformen øker problemet
Blant dem som var til stede under helsedirektørens statusoppsummering, var Christian Grimsgaard, varaforetakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus.
– Andelen av reinnleggelser øker for utskrivingsklare pasienter som sendes tilbake til kommunen i løpet av et døgn. Betyr det at disse pasientene skrives ut for tidlig?
– Det er det god grunn til å bekymre seg for. Sykehusene mangler sengeplasser, og vi lar oss derfor presse til å skrive ut pasienter for tidlig. Kommunene har ikke kompetanse til å vurdere om pasientene er utskrivingsklare og må stole på sykehusets vurdering.
Grimsgaard mener at dette problemet med reinnleggelser trolig øker som følge av samhandlingsreformen.
– Nå bare meldes pasientene og kommunene må bare ta imot, sier han.
Grimsgaard mener at samhandlingsreformen har ført til et oppstykket ansvar mellom sykehus og kommuner, og at mange pasienter derfor faller mellom to stoler.