Flommer over av søknader om allergimedisiner

I fjor sommer ble det vedtatt at antihistaminene Aerius og Kestine ikke lenger kunne forskrives på blå resept etter 1. august 2008.
- Årsaken var at legene ikke har vært flinke nok til å etterleve ordningen om foretrukket legemiddel, ifølge statssekretær Ellen B. Pedersen.
Opp mot 31.000 søknader
Dermed må brukere av disse medisinene nå søke om individuell refusjon for å få dekket kostnadene.
Siden oktober 2008 og frem til slutten av april har Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) mottatt omkring 13.000 søknader for Aerius og Kestine.
- For hele 2009 anslår vi at vi vil motta et sted mellom 26.000 og 31.000 søknader.  Vi har løpende oppfølgning av saksmengden, sier Kjell Arne Knutsen, direktør for Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).
Inntil to måneders ventetid
Knutsen har ikke presise tall for hvor lang behandlingstid det er for akkurat disse sakene. - Vi har nå en situasjon der behandlingstiden for legemiddelsaker stort sett går innen de tidsfristene som er gitt. Behandlingstiden for disse søknadene har de samme fristene som for andre legemidler på individuell refusjon: For prioriterte grupper, som er barn og personer med alvorlige sykdommer, er fristen inntil tre uker. For andre grupper er den på inntil to måneder, sier han.
Ifølge Knutsen vil det gå med 10-12 årsverk til arbeidet.
- Dette har vi ikke beregnet tallstørrelse for. Vi har imidlertid beregnet at årsverksbehovet for å behandle de forventede 26.000- 31.000 søknadene i 2009, vil være på ti-tolv årsverk, sier Knutsen.
Individuell refusjon gis kun hvis legemidler med forhåndsgodkjent refusjon er forsøkt uten effekt eller med bivirkninger.
Vinningen opp i spinningen
Leder Gisle Roksund i Norsk forening for allmennmedisin er overrasket over at så store ressurser brukes på individuell refusjon bare for disse to allergimedisinene.
- Vi har gjentatte ganger påpekt det uhensiktsmessige og uøkonomiske i ordningen med individuell refusjon. Nå ser vi at behandlingen av bare disse søknadene tar ti-tolv årsverk, og i tillegg tar det store ressurser når legene skal skrive disse søknadene til Helfo. Vinningen går opp i spinningen, sier Roksund.
Han mener det er uhensiktsmessig både for pasienter, legene og for storsamfunn når medisiner som mange pasienter bruker og har nytte av, skal refunderes ved individuelle søknader.
Meningsløst
- Dette oppleves av allmennlegene som helt meningsløst. Departementet tror at det sparer penger på dette, men nå viser det seg jo at det gjør de ikke, sier Roksund.
Han tror resultatet av denne tungvinte ordningen er at mange betaler medisinene selv.
- Mange orker ikke denne papirmøllen og betaler heller medisinene selv. Kanskje var dette noe av myndighetenes intensjon? Andre pasienter prøver pliktmessig ut medisiner som sannsynligvis ikke vil hjelpe dem tilfredsstillende - og får unødvendige plager nå midt i pollensesongen, sier Roksund. 
Tungvint
Overlege Mette Bratt ved St. Olavs Hospital er leder for Norsk forening for Øre-nese-hals. Også hun mener at ordningen med individuell refusjon er tungvinn.
- De aller fleste av disse pasientene har allerede prøvd andre allergimedisiner. Som med mange andre preparater er det slik at noen får bivirkninger av enkelte medisiner og har effekt av den ene medisinen, men ikke den andre. Å måtte gjennom en slik papirmølle som dette har blitt, er ikke god pasientbehandling, sier Bratt.
Hun påpeker også at det er viktig å være prisbevisst og velge de rimeligste medisinene. - Men denne ordningen er for tungvint for både leger og pasienter, sier hun.
Søknadsmengden vil avta
Statssekretær Ellen B. Pedersen tror at mengden av søknader om individuell refusjon vil avta sterkt etter hvert. - Det søkes nå både for nye og etablerte pasienter. Etter hvert vil det bare være aktuelt å søke for nye pasienter. For når søknaden først er innvilget, er vedtaket uten tidsbegrensning, sier Pedersen.
Hun mener at tiltaket derimot vil ha effekt på legemiddelbudsjettet også i årene fremover.
- Kliniske studier har ikke vist effektforskjeller av betydning mellom de ulike antihistaminene for gjennomsnittspasienten. Enkeltpasienter kan imidlertid oppleve forskjell i effekt og bivirkninger fra det ene legemidlet til det andre, sier Pedersen. 

Har anket

Firmaet Schering-Plough har anket avgjørelsen om å fjerne Aerius fra blåreseptordningen. Klagen ligger fremdeles i HOD.
Medisinsk direktør Erik Hexeberg i Schering-Plough, som produserer antihistaminet Aerius, synes ikke det er underlig at mange nå søker om individuell refusjon.
- Minst åtte av ti av pasienter som brukte en av de medisinene som nå er fjernet fra blåreseptordningen, hadde prøvd billigere medisin før de fikk en medisin som virket. Ny dokumentasjon som vi har sendt til helsemyndighetene, viser at dersom pasienter har dårlig effekt av de billigste kopimedisinene, får de fleste meget god effekt av ett av de medikamentene som nå har mistet refusjon, sier Hexeberg.
Han sier at anken fra Schering-Plough fremdeles ligger i Helsedepartementet.
- Det har den gjort i et halvt år nå, sier Hexeberg. 

Dette er saken:

Rundt 100.000 pasienter brukte antihistaminene Aerius og Kestine da refusjonen ble endret i fjor sommer.

- Tiltaket er beregnet å skulle spare inn 16 millioner kroner.
- Legemiddelverket var uenig i vedtaket og mente at medisinene fortsatt skulle gis på blå resept.
- Ifølge Legemiddelverkets rapport har majoriteten av dem som brukte medisinene, forsøkt minst ett av de foretrukne antihistaminene før de prøvde ett av de dyrere medikamentene, Aerius eller Kestine.

Dagens Medisin 10/09