Flere med slag lever ti år etter
God akuttbehandling av hjerneslag gir en stor gevinst også målt etter ti år. Det viser nye resultater fra slagenheten i Trondheim. Samfunnet sparer 50 000 kroner per pasient.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Systematisk akuttbehandling i en slagenhet gir ikke bare store gevinster på kort sikt, men har stor betydning for pasientenes livssituasjon også ti år senere. Det viser resultatene fra Regionsykehuset i Trondheim/ Norges teknisk-vitenskapelige universitet. Dette er den første studien i sitt slag som dokumenterer resultater av langtidsoppfølging. Undersøkelsen har pågått siden 1987.
Økonomiske analyser viser dessuten at systematisk behandling i de første par ukene etter hjerneslaget, sparer samfunnet for over 50 000 kroner per pasient.
Aktiv behandling
Overlege Bent Indredavik og hans medarbeidere ved Medisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim, startet i 1987 med akutt behandling av hjerneslag. - Mange små elementer ble satt i system og utført av spesialutdannet personale, sier Indredavik. I en randomisert og kontrollert studie fikk en gruppe pasienter slagenhetbehandling. - Vi hadde en hypotese om at god sirkulasjon av oksygenrikt blod til det skadede området i hjernen ville være gunstig. De som hadde lav oksygenmetning, fikk derfor ekstra oksygen, og for å sikre god sirkulasjon «pøste» vi også på med væske, en til to liter saltvann intravenøst det første døgnet. Feber var «forbudt» og febrile pasienter fikk derfor febernedsettende. Vi satte pasientene raskt opp i sengen og gjenopptrening ble startet i løpet av de første timene etter innkomst. De som var trøtte og nærmest bevisstløse, kviknet ofte til og ble mer våkne. Den tidlige mobiliseringen førte sannsynligvis til at trykket i hjernen ble redusert, og at sirkulasjon og respirasjon ble bedre, forklarer Indredavik. Pasientene i slagenheten ble sammenlignet med en gruppe som fikk standard behandling. Det innebar blant annet mer hvile, lengre sengeleie og mer restriksjon med væsketilførsel. Selvhjulpne
Undersøkelsen var den første som viste at akutt dødelighet kunne halveres ved behandling i en slagenhet. Nå viser langtidsresultatene at gevinsten er betydelig også etter ti års oppfølging. Ti år etter var dødeligheten fortsatt redusert med 33 prosent, og over dobbelt så mange var selvhjulpne. - Ikke bare hadde de overlevd og fungerte bedre, men de hadde det også bedre i hverdagen sin, sier Indredavik. I de senere årene er det gjennomført over 20 undersøkelser i ti land og alle viser positive effekter av slagenhet-behandling. Dødelighet og sykehjemsbehov reduseres, funksjonsnivået bedres, og det er samfunns- økonomisk gunstig. Flere ulike slagenhet-modeller finnes, men den modellen som er utviklet i Trondheim, har vist noen av de beste resultatene. I Norge har arbeidet med slike slagenheter skutt fart de siste årene. Og Verdens helseorganisasjons (WHO) Europa-kontor har bestemt at innen 2005 skal alle slagpasienter i Europa tilbys behandling i slagenheter. Neste skritt for Bent Indredavik er i samarbeid med primærhelsetjenesten å tilby pasientene et bedret tilbud etter behandlingen i slagenheten. - Vi ønsker å finne ut om systematisk oppfølging etter utskriving fra sykehuset vil bedre resultatene ytterligere, sier han. - Vi mener også at det mest effektive stedet å trene seg opp på, er i hjemmet. Derfor får nå en gruppe et kombinert hjemme- og dagtilbud. På sykehuset har de trent på det de må mestre for å komme hjem. Foreløpig viser denne oppfølgingen at de blir raskere selvhjulpne, og mindre funksjonshemmet enn de som får det vanlige opptreningstilbudet. I neste omgang ønsker Indredavik å måle en del av de fysiologiske mekanismene som skjer under behandlingen. - Vi kan for eksempel se at det å sitte oppe er viktig for pasienten, men hvorfor vet vi ikke helt. For å dokumentere arbeidet ytterligere måler vi nå en rekke av de fysiologiske variasjoner som skjer under stillingsforandringer, mobilisering og trening, sier overlege Bent Indredavik. Opphav:
Overlege Bent Indredavik og hans medarbeidere ved Medisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim, startet i 1987 med akutt behandling av hjerneslag. - Mange små elementer ble satt i system og utført av spesialutdannet personale, sier Indredavik. I en randomisert og kontrollert studie fikk en gruppe pasienter slagenhetbehandling. - Vi hadde en hypotese om at god sirkulasjon av oksygenrikt blod til det skadede området i hjernen ville være gunstig. De som hadde lav oksygenmetning, fikk derfor ekstra oksygen, og for å sikre god sirkulasjon «pøste» vi også på med væske, en til to liter saltvann intravenøst det første døgnet. Feber var «forbudt» og febrile pasienter fikk derfor febernedsettende. Vi satte pasientene raskt opp i sengen og gjenopptrening ble startet i løpet av de første timene etter innkomst. De som var trøtte og nærmest bevisstløse, kviknet ofte til og ble mer våkne. Den tidlige mobiliseringen førte sannsynligvis til at trykket i hjernen ble redusert, og at sirkulasjon og respirasjon ble bedre, forklarer Indredavik. Pasientene i slagenheten ble sammenlignet med en gruppe som fikk standard behandling. Det innebar blant annet mer hvile, lengre sengeleie og mer restriksjon med væsketilførsel. Selvhjulpne
Undersøkelsen var den første som viste at akutt dødelighet kunne halveres ved behandling i en slagenhet. Nå viser langtidsresultatene at gevinsten er betydelig også etter ti års oppfølging. Ti år etter var dødeligheten fortsatt redusert med 33 prosent, og over dobbelt så mange var selvhjulpne. - Ikke bare hadde de overlevd og fungerte bedre, men de hadde det også bedre i hverdagen sin, sier Indredavik. I de senere årene er det gjennomført over 20 undersøkelser i ti land og alle viser positive effekter av slagenhet-behandling. Dødelighet og sykehjemsbehov reduseres, funksjonsnivået bedres, og det er samfunns- økonomisk gunstig. Flere ulike slagenhet-modeller finnes, men den modellen som er utviklet i Trondheim, har vist noen av de beste resultatene. I Norge har arbeidet med slike slagenheter skutt fart de siste årene. Og Verdens helseorganisasjons (WHO) Europa-kontor har bestemt at innen 2005 skal alle slagpasienter i Europa tilbys behandling i slagenheter. Neste skritt for Bent Indredavik er i samarbeid med primærhelsetjenesten å tilby pasientene et bedret tilbud etter behandlingen i slagenheten. - Vi ønsker å finne ut om systematisk oppfølging etter utskriving fra sykehuset vil bedre resultatene ytterligere, sier han. - Vi mener også at det mest effektive stedet å trene seg opp på, er i hjemmet. Derfor får nå en gruppe et kombinert hjemme- og dagtilbud. På sykehuset har de trent på det de må mestre for å komme hjem. Foreløpig viser denne oppfølgingen at de blir raskere selvhjulpne, og mindre funksjonshemmet enn de som får det vanlige opptreningstilbudet. I neste omgang ønsker Indredavik å måle en del av de fysiologiske mekanismene som skjer under behandlingen. - Vi kan for eksempel se at det å sitte oppe er viktig for pasienten, men hvorfor vet vi ikke helt. For å dokumentere arbeidet ytterligere måler vi nå en rekke av de fysiologiske variasjoner som skjer under stillingsforandringer, mobilisering og trening, sier overlege Bent Indredavik. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Slagenheter kan spare 900 dødsfall |
Dagens Medisin08/00
Anne-Lise Aakervik
