Flere må få hjelp til å bruke medisinene riktig

På bare tre store sykdomsgrupper ble det brukt legemidler for 4,3 milliarder kroner i fjor. Staten dekket det aller meste gjennom blåreseptordningen. Hvem sikrer at samfunnet får størst mulig nytte av denne pengebruken?

Publisert Sist oppdatert

Kronikk.

DE TRE sykdomsgruppen er astma, kols og hjerte/kar.

Per T. Lund Foto: Apotekforeningen

Per T. Lund Foto: Apotekforeningen

Det ble det brukt 1,1 milliarder kroner på inhalasjonslegemidler mot astma og kols i fjor. Staten dekket omkring 900 millioner kroner. På legemidler mot hjerte-/ karsykdommer* ble det brukt 3,2 milliarder kroner. Staten dekke omtrent 2,6 milliarder.

SANNSYNLIGVIS ER det minst 1,5 millioner nordmenn som bruker disse legemidlene. For å sikre at pasientene bruker legemidlene sine riktig og får god effekt av behandlingen, forutsetter myndighetene at legene gir god informasjon. Det forutsettes også at pasientene får veiledning om bruken i apoteket.

Noen glemmer doser, noen bestemmer seg for å droppe legens råd, noen roter med hvilke medisiner som skal tas når og noen bruker legemidler som ikke burde brukes samtidig

LIKEVEL VET vi at så mange som 30-50 prosent av oss ikke bruker legemidlene slik legen har ment. Noen glemmer doser, noen bestemmer seg for å droppe legens råd, noen roter med hvilke medisiner som skal tas når og noen bruker legemidler som ikke burde brukes samtidig. Alt sammen er godt kjente menneskelige egenskaper, som bidrar til dårligere helse og dårligere samfunnsøkonomisk nytte av legemidlene.

VI VET at noen av disse menneskelige trekkene kan motvirkes med god informasjon, veiledning og oppfølging. Formidling av kunnskap om riktig legemiddelbruk er noe de kan i apotekene, og som de gjerne skulle hatt mulighet til å gjøre mer av.

VI MÅ anta at det er god samfunnsøkonomi at disse legemidlene fås på blå resept, og at staten dermed tar det meste av regningen. Men det hadde vært enda bedre samfunnsøkonomi, og gitt enda større helsegevinst, om det offentlige bare brukte noen promille av legemiddelutgiftene på faktisk å følge opp at legemidlene brukes - og at de brukes riktig. 

MANGE LEGER har ikke tid, og mange pasienter har uansett behov for å få gjentatt og utdypet informasjonen de får fra legen. Den knappe tiden vi har til rådighet i apoteket, er ikke alltid nok for å utdype, forklare og berolige.

PÅ TO områder får apotekene mulighet til å gi en grundig og strukturert veiledning til pasienter som trenger ekstra oppfølging om legemidlene sine. Det gjelder veiledning om bruk av inhalasjonsmedisin, og det gjelder pasienter som skal starte behandling av hjerte- og kar-sykdommer. I fjor veiledet apotekene over 100 000 av disse pasientene, til en kostand som tilsvarer tre promille (3 tusendeler) av det staten bruker på de samme legemidlene. Resultatet er tryggere pasienter som vet mer om hvorfor og hvordan de skal bruke medisinene sine.

Det hadde vært enda bedre samfunnsøkonomi, og gitt enda større helsegevinst, om det offentlige bare brukte noen promille av legemiddelutgiftene på faktisk å følge opp at legemidlene brukes - og at de brukes riktig

HVIS DET var politisk vilje til å bruke bare noen promille av de samlede legemiddelutgiftene på systematisk oppfølging av legemiddelbruk til flere pasienter, for eksempel diabetes type 2 eller migrene, kunne mange flere pasienter som har minst like store utfordringer, fått samme hjelp til tryggere og riktigere legemiddelbruk.

Det hadde opplagt vært god samfunnsøkonomi, og gitt bedre helse til flere.

 

* blodtrykkssenkende, blodfortynnende (ikke blodfortynnende medisin til injeksjon) og kolesterolsenkende legemidler

Powered by Labrador CMS