Flere leger tar sitt liv
Mannlige og kvinnelige leger begår selvmord dobbelt så ofte som andre med høy utdanning. Over en 30-årsperiode har frekvensen økt. Oftest er det eldre mannlige leger som tar sitt eget liv.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En ny norsk undersøkelse fjerner mange myter om leger og suicid.
- Norske leger har økt risiko for selvmord, sammenlignet med andre befolkningsgrupper, konstaterer professor Olaf Gjerløw Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt. Han er førsteforfatter i en studie som nå publiseres i Social Science and Medicine.
- Mannlige legers risiko for selvmord når ikke toppen rundt 55-årsalderen, slik tilfellet er for menn uten universitetsutdannelse, men øker livet ut. Tre ganger så mange leger rundt 75 år tar sitt liv som leger i trettiårene.
Økende problem
Aasland har sammen med psykiater Øivind Ekeberg og statistiker Tore Schweder gått gjennom samtlige dødsfall i Norge mellom 1960 og 1989. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 73 mannlige og ni kvinnelige leger tok sitt liv disse årene. Antall selvmord blant mannlige leger økte i løpet av perioden. - Selv om tallene er noen år gamle, er det lite trolig at situasjonen er bedre i dag. Trenden i materialet tyder heller på at problemet har økt. Av rapporten fremgår det at enslige mannlige leger er mest utsatt - med 15.5 ganger høyere risiko for selvmord enn gifte eller samboende kvinnelige leger. Aller høyest er risikoen for enslige, pensjonerte mannlige leger. Dette er ikke vist i tidligere undersøkelser. Mister lederrollen
- Passivitet og mangel på yrkesmessige forpliktelser blant pensjonerte leger kan forklare den høye forekomsten blant de eldre, sier Aasland. Kanskje er det vanskeligere for menn enn kvinner å bevare selvfølelsen når de ikke lenger er velfungerende og i en lederrolle. En finsk undersøkelse antyder at mannlige leger har lavere toleranse for egen sykdom og hjelpeløshet enn menn i befolkningen for øvrig. Når leger blir gamle og syke, vil deres kunnskaper om smerter og lidelser knyttet til sykdom gjøre at de oftere enn andre søker å unngå lidelsene ved å ta sitt eget liv. En annen teori er at overgangen fra lege- til pasientrolle er vanskelig. Kan være underrapportert
- Kvinnelige leger har som mennene en doblet risiko for selvmord, sammenlignet med andre universitetsutdannede. Sett i forhold til mennesker uten slik utdanning, er risikoen firedoblet. Vi fant ikke en så dramatisk økt selvmordsrisiko blant kvinnelige leger som tidligere presseoppslag har hevdet. I løpet av de siste tiårene er det blitt mer og mer vanlig å være kvinnelig lege, og vi ser også at dagens kvinnelige leger oftere er gift enn tidligere. Å ha familie, forebygger selvmord i stor grad. Aasland presiserer at på grunn av små tall er ikke tallene for kvinnelige leger like sikre som mennenes. Av de 180.000 legeårene rapporten omfatter, gjelder bare 15 prosent kvinner. Trolig underrapporteres både legers og andre nordmenns selvmord. - For årene 1985-89 har ikke Statistisk Sentralbyrå registrert et eneste selvmord blant kvinnelige leger. Dette rimer ikke med opplysninger vi har fra annet hold. Kanskje er det ekstra vanskelig for leger å angi selvmord som dødsårsak når det dreier seg om en kollega. I så fall kan selvmordstallene være høyere enn vi har funnet. Forgiftning vanligst
Både kvinnelige og mannlige leger bruker medikamenter som middel til å ta sitt liv dobbelt så ofte som resten av befolkningen. For kvinner skjer selvmordet i 85 prosent av tilfellene ved forgiftning. Ifølge Aasland kan legers kjennskap til, og tilgang på medikamenter, være en viktig grunn til at de oftere enn andre lykkes i å ta sitt eget liv. - Mye tyder på at leger sjeldnere enn befolkningen for øvrig gjør forsøk på å ta sitt liv. Legen tyr til selvmordet med større besluttsomhet. Studien til Aasland og hans medarbeidere omhandler ikke forekomst av psykisk sykdom hos leger som begikk selvmord. Den sier heller ikke noe om hvilke spesialiteter som eventuelt er mest utsatt. Legene roper ikke om hjelp Psykiater og medforfatter Øivind Ekeberg er ikke overrasket over undersøkelsen. Internasjonale funn peker i samme retning. Det som overrasker mest, er at det også blant kvinner er flest enslige som tar sitt liv - ikke de med stort arbeidspress og dobbeltarbeid. - Vi har tidligere hatt en tese om at det blant kvinner er flest blant de dobbeltarbeidende som har begått selvmord. Undersøkelsen viser imidlertid at det også blant kvinnene er flest ugifte som tar livet sitt, sier Ekeberg. Også han tar forbehold om at tallmaterialet er lite. Tidligere i høst ble det publisert en undersøkelse som viste at ti prosent av norske leger minst en gang i livet alvorlig hadde vurdert å ta sitt liv, mens 1,5 prosent hadde forsøkt. Ekebergs kommentar til disse tallene er at når leger først gjør et selvmordsforsøk, er dødeligheten høy. Dette henger dels sammen med kunnskapen om farlige medikamenter, og dels med at legers selvmordsforsøk i liten utstrekning er rop om hjelp. Behandler seg selv
- Legene ber i langt mindre grad enn andre om hjelp når de har det vanskelig. Det kan forklares med legeoppgaven og legerollen. For mange leger er det vanskelig å gå over i rollen som pasient. Vi har sett at i tillegg til skillet når det gjelder fordeling i kjønn og alder, har en del av legene som tar sitt liv en høyere forekomst av depresjon og misbruk enn andre. Det gjelder misbruk av både medikamenter og alkohol. Medikamentmisbruket er ikke minst knyttet til det at legene har forsøkt å behandle seg selv i stedet for å la seg behandle av andre. Øivind Ekeberg mener det er viktig at legeprofesjonen blir dette mer bevisst, og at man holder øynene åpne for kolleger i vanskelige situasjoner. Fadderordning
- Når man som lege behandler en annen lege, må man dessuten være helt klar på at legen som blir behandlet er pasient. Pasienten skal slippe behandlerrollen. Det innebærer også at pasienten må klare å skifte rolle, og det har mange problemer med. - Hva kan gjøres for å endre denne trenden? - Først og fremst må vi utvikle støttesystemene, som lege-for-lege-ordningen. Vi må øke bevisstgjøringen for kollegastøtte. Jeg foreslår å innføre fadderordninger på klinikker. Særlig eldre og erfarne leger bør ha et blikk for sine yngre kolleger, som er i situasjoner der det er belastninger og påkjenninger tilknyttet det kliniske arbeidet. Vi vet at belastningen er størst blant de legene som har med pasienter å gjøre. Det gjelder også anestesileger og kirurger, særlig der det har oppstått komplikasjoner eller uhell. Opphav:
Aasland har sammen med psykiater Øivind Ekeberg og statistiker Tore Schweder gått gjennom samtlige dødsfall i Norge mellom 1960 og 1989. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 73 mannlige og ni kvinnelige leger tok sitt liv disse årene. Antall selvmord blant mannlige leger økte i løpet av perioden. - Selv om tallene er noen år gamle, er det lite trolig at situasjonen er bedre i dag. Trenden i materialet tyder heller på at problemet har økt. Av rapporten fremgår det at enslige mannlige leger er mest utsatt - med 15.5 ganger høyere risiko for selvmord enn gifte eller samboende kvinnelige leger. Aller høyest er risikoen for enslige, pensjonerte mannlige leger. Dette er ikke vist i tidligere undersøkelser. Mister lederrollen
- Passivitet og mangel på yrkesmessige forpliktelser blant pensjonerte leger kan forklare den høye forekomsten blant de eldre, sier Aasland. Kanskje er det vanskeligere for menn enn kvinner å bevare selvfølelsen når de ikke lenger er velfungerende og i en lederrolle. En finsk undersøkelse antyder at mannlige leger har lavere toleranse for egen sykdom og hjelpeløshet enn menn i befolkningen for øvrig. Når leger blir gamle og syke, vil deres kunnskaper om smerter og lidelser knyttet til sykdom gjøre at de oftere enn andre søker å unngå lidelsene ved å ta sitt eget liv. En annen teori er at overgangen fra lege- til pasientrolle er vanskelig. Kan være underrapportert
- Kvinnelige leger har som mennene en doblet risiko for selvmord, sammenlignet med andre universitetsutdannede. Sett i forhold til mennesker uten slik utdanning, er risikoen firedoblet. Vi fant ikke en så dramatisk økt selvmordsrisiko blant kvinnelige leger som tidligere presseoppslag har hevdet. I løpet av de siste tiårene er det blitt mer og mer vanlig å være kvinnelig lege, og vi ser også at dagens kvinnelige leger oftere er gift enn tidligere. Å ha familie, forebygger selvmord i stor grad. Aasland presiserer at på grunn av små tall er ikke tallene for kvinnelige leger like sikre som mennenes. Av de 180.000 legeårene rapporten omfatter, gjelder bare 15 prosent kvinner. Trolig underrapporteres både legers og andre nordmenns selvmord. - For årene 1985-89 har ikke Statistisk Sentralbyrå registrert et eneste selvmord blant kvinnelige leger. Dette rimer ikke med opplysninger vi har fra annet hold. Kanskje er det ekstra vanskelig for leger å angi selvmord som dødsårsak når det dreier seg om en kollega. I så fall kan selvmordstallene være høyere enn vi har funnet. Forgiftning vanligst
Både kvinnelige og mannlige leger bruker medikamenter som middel til å ta sitt liv dobbelt så ofte som resten av befolkningen. For kvinner skjer selvmordet i 85 prosent av tilfellene ved forgiftning. Ifølge Aasland kan legers kjennskap til, og tilgang på medikamenter, være en viktig grunn til at de oftere enn andre lykkes i å ta sitt eget liv. - Mye tyder på at leger sjeldnere enn befolkningen for øvrig gjør forsøk på å ta sitt liv. Legen tyr til selvmordet med større besluttsomhet. Studien til Aasland og hans medarbeidere omhandler ikke forekomst av psykisk sykdom hos leger som begikk selvmord. Den sier heller ikke noe om hvilke spesialiteter som eventuelt er mest utsatt. Legene roper ikke om hjelp Psykiater og medforfatter Øivind Ekeberg er ikke overrasket over undersøkelsen. Internasjonale funn peker i samme retning. Det som overrasker mest, er at det også blant kvinner er flest enslige som tar sitt liv - ikke de med stort arbeidspress og dobbeltarbeid. - Vi har tidligere hatt en tese om at det blant kvinner er flest blant de dobbeltarbeidende som har begått selvmord. Undersøkelsen viser imidlertid at det også blant kvinnene er flest ugifte som tar livet sitt, sier Ekeberg. Også han tar forbehold om at tallmaterialet er lite. Tidligere i høst ble det publisert en undersøkelse som viste at ti prosent av norske leger minst en gang i livet alvorlig hadde vurdert å ta sitt liv, mens 1,5 prosent hadde forsøkt. Ekebergs kommentar til disse tallene er at når leger først gjør et selvmordsforsøk, er dødeligheten høy. Dette henger dels sammen med kunnskapen om farlige medikamenter, og dels med at legers selvmordsforsøk i liten utstrekning er rop om hjelp. Behandler seg selv
- Legene ber i langt mindre grad enn andre om hjelp når de har det vanskelig. Det kan forklares med legeoppgaven og legerollen. For mange leger er det vanskelig å gå over i rollen som pasient. Vi har sett at i tillegg til skillet når det gjelder fordeling i kjønn og alder, har en del av legene som tar sitt liv en høyere forekomst av depresjon og misbruk enn andre. Det gjelder misbruk av både medikamenter og alkohol. Medikamentmisbruket er ikke minst knyttet til det at legene har forsøkt å behandle seg selv i stedet for å la seg behandle av andre. Øivind Ekeberg mener det er viktig at legeprofesjonen blir dette mer bevisst, og at man holder øynene åpne for kolleger i vanskelige situasjoner. Fadderordning
- Når man som lege behandler en annen lege, må man dessuten være helt klar på at legen som blir behandlet er pasient. Pasienten skal slippe behandlerrollen. Det innebærer også at pasienten må klare å skifte rolle, og det har mange problemer med. - Hva kan gjøres for å endre denne trenden? - Først og fremst må vi utvikle støttesystemene, som lege-for-lege-ordningen. Vi må øke bevisstgjøringen for kollegastøtte. Jeg foreslår å innføre fadderordninger på klinikker. Særlig eldre og erfarne leger bør ha et blikk for sine yngre kolleger, som er i situasjoner der det er belastninger og påkjenninger tilknyttet det kliniske arbeidet. Vi vet at belastningen er størst blant de legene som har med pasienter å gjøre. Det gjelder også anestesileger og kirurger, særlig der det har oppstått komplikasjoner eller uhell. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 01/01
Øystein Eiring / Tine Dommerud
