Flere dør av legemidler

136 personer døde av legemiddelbivirkninger i 2006, ifølge Legemiddelverket. Dette er to flere enn året før, men antallet utgjør en større andel av meldingene ettersom det ble meldt inn færre bivirkninger.

- Dette viser trolig at leger og tannleger overholder sin meldeplikt for alvorlige og dødelige bivirkninger, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Warfarin
Som tidligere står antitrombotiske og antikoagulerende legemidler bak de fleste dødsfallene med 40 prosent, mens legemidler som virker på nervesystemet, står for 28 prosent av meldingene med dødelig utgang. Minst 76 000 personer fikk i 2005 en resept på warfarin; det enkeltlegemidlet som også i år er forbundet med flest dødelige bivirkninger. Til tross for dette mener myndighetene at legemidlet har et sterkt positivt nytte- og risikoforhold.

- Antallet dødsfall ved bruk av warfarin har ikke økt i takt med verken det økte forbruket eller økning av antall bivirkningsmeldinger, påpeker Madsen.

- Alle legemidler kan gi bivirkninger. Det er derfor viktig å ha gode rutiner og systemer for å fange opp dette, sier administrerende direktør   i Legemiddelindustriforeningen.

Han påpeker at Legemiddelverket har vurdert alle legemidler på det norske markedet for å ha større nytteverdi enn risiko.

Økning for barn
Bruken av NSAIDs har økt etter at markedet for cox-2-hemmere falt da Vioxx ble trukket fra markedet. Men rapporterte dødsfall i forbindelse med bruk av NSAIDs sank fra 27 til 11 prosent.

- Det har vært en kraftig nedgang i antall meldinger av dødsfall og alvorlige bivirkninger av NSAIDs, selv om bruken har gått opp. Hvis denne nedgangen er reell, kan det tyde på at legene følger retningslinjene for disse legemidlene, men det er for tidlig å si om dette er en varig tendens, sier Madsen.

Meldinger om barn som hadde vært utsatt for en legemiddelbivirkning, mer enn fordoblet seg i fjor. Dette skyldes delvis flere bivirkningsmeldinger av vaksiner hos barn i fjor, og delvis flere meldinger på ADHD-medisiner (se egen artikkel nedenfor).

Legemiddelverket mottok 91 meldinger om bivirkninger av TNF-hemmere, mot 85 i 2005. 17 av disse var krefttilfeller. 22 av meldingene gjaldt infeksjoner, og 16 av dem ble klassifisert som alvorlige. Ifølge Legemiddelverket er dette kjente bivirkninger av legemidlene.

Prevensjon
Antallet meldte bivirkninger av p-pillen Yasmin (etinyløstradiol og drospirenon) - i form av tromboemboliske hendelser - er fortsatt høy i Norge. I resten av Europa er bivirkningsrisikoen for legemidlet om lag som for andre p-piller. Legemiddelverket fikk inn 11 meldinger vedrørende legemidlet; to hjerne-slag, seks venetromboser og tre lunge-embolier.

For de andre hormonelle prevensjonsmidlene ble det til sammen meldt om fem slike hendelser.

- Yasmin står fremdeles på overvåkingslisten. Vi har ingen god forklaring på hvorfor vi får inn så mange meldinger i Norge, men vi vil se nærmere på hva årsaken kan være, sier Madsen.

I fjor ble det også meldt om flere tilfeller av manglende effekt av prevensjonsmidler enn tidligere; seks tilfeller av graviditet ved bruk av p-piller og 12 graviditeter ved bruk av p-ring, implantat og hormonspiral.

- De nyere p-pillene med lite hormon kan ha mindre prevensjonssikkerhet enn eldre p-piller. Vi vil undersøke om dette kan skyldes feilbruk eller om det er andre årsaker til meldingene om manglende effekt, sier Madsen.

Plutselig død
I forbindelse med en vitenskapelig studie av plutselig død hos pasienter med epilepsi, er det i perioden fra 1995 til 2006 meldt om fem plutselige dødsfall hos pasienter som brukte epilepsimidlet lamotrigin. Fire av tilfellene gjaldt unge kvinner, som hadde fått lamotrigin i normal dose over flere år. Det er ikke funnet sikker dødsårsak ved obduksjon, men man sjekker om legemidlet og andre epilepsilegemidler kan gi økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser.  

I fjor ble det meldt om to tilfeller der astmamidler er mistenkt for å ha ført til en systemisk bivirkning. En tenåringsjente fikk nedsatt bentetthet ved bruk av flutikason (Seretide), mens en gutt fikk binyrebarksuppresjon ved bruk av budesonid (Symbicort).

- Inhalasjonssteroider tas til en viss grad opp systemisk og kan i sjeldne tilfeller gi systemiske bivirkninger, sier Madsen, som ber leger være nøye med å melde til RELIS dersom de kommer over slike tilfeller.

Selvmordstanker av ADHD-midler

En person døde av ADHD-midler i fjor og fire unge gutter fikk selvmordstanker.

Ifølge Legemiddelverkets bivirkningsrapport for 2006 døde en person i fjor etter bruk av ADHD-midler. Samtidig ble det meldt inn fire tilfeller av selvmordstanker hos gutter i alderen fra åtte til tretten år.  Legemiddelverket fikk inn 46 meldinger om bivirkninger av disse legemidlene, 26 alvorlige.

- Bruken av disse legemidlene er sterkt økende. Vi venter også et økt antall bivirkningsmeldinger, sier Madsen.

To av ADHD-meldingene var dilatert kardiomyopati og ett tilfelle var lang QT-tid. En ung gutt med cerebral parese (CP) opplevde kraftig forverring av stamming, men Legemiddelverket vurderer fortsatt nytte-risikoforholdet som positivt.

Sjeldne bivirkninger
- Noen av bivirkningene er av den typen vi har advart mot; selvmordsrelatert- og hjertebivirkninger. Dette er derfor ikke overraskende, men underbygger viktigheten av oppfølgingen av disse pasientene, sier Madsen.

- Vi snakker om relativt sjeldne bivirkninger når det er 26 alvorlige bivirkninger og en død på 16.500 brukere av sentralstimulerende legemidler (tall fra 2005, red.anm.), sier overlege Ebba Wannag ved Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi.

- Det er dokumentert at ADHD gir en betydelig økt fare for angst og depresjon, og man må anta at også dette kan resultere i økt antall selvmordshandlinger, sier allmennlege Ole Rikard Haavet, som har hatt noen ADHD-pasienter han har fulgt over tid.

- Lidelsene pasientene gjennomgår, må veies opp mot bivirkninger. Vi må sikre oss en presis diagnostisering slik at vi ikke påfører barn og unge feil diagnose, mener han.

Sen diagnose
Likevel tror Haavet problemet er det motsatte; at det er mange ADHD-pasienter som ikke er diagnostisert.

- Ni av ti med ADHD blir enten ikke diagnostisert - eller de blir det altfor sent. Resultatet er mye lidelse. Dersom de blir diagnostisert, er prosessen vanskelig og kronglete, og dette skaper unødige flaskehalser. For at barn og unge i det hele tatt skal få behandling, skal ulike ledd i skole og kommunehelsetjenesten først uttale seg. Så skal de til andrelinjetjenesten, som skal ta stilling til diagnosen og om pasienten skal få behandling og eventuelt starte opp behandling som fastlegen skal fortsette. Fastlegen burde i samarbeid med skolehelsetjenesten og PPT ha gjort dette og trukket inn andrelinjetjenesten ved behov, mener Haavet.