Flere barn skal tørre

– Det fins noen behandlingstilbud for voksne med sosial angst. For barn og unge er tilbudet svært begrenset, sier klinisk psykolog og forsker Tore Aune ved Psykologisk institutt på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Aune leder utprøvingen av et kognitivt behandlingsopplegg i tre settinger – individuell terapi, gruppeterapi og miljøterapi.
Får hjelp til å tørre
Gjennom en av de tre ulike metodene får de unge hjelp til å prøve seg ut forsiktig i ulike situasjoner hvor angsten vanligvis tar «kvelertak». I tillegg arbeider behandleren med å kartlegge faste tankemønstre og automatiske tanker, slik at nye og mer positive tankemønstre kan innarbeides. Aune driver selv gruppeterapien.
Miljøterapien og den individuelle terapien ledes av psykolog og forskningsstipendiat ved NTNU, Jo Magne Ingul ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Sykehuset Levanger.
– Den individuelle terapien består av inntil 12–15 timers kognitiv terapi og kalles «Gaupeprogrammet». I tillegg tilbyr vi at foreldrene er med i inntil tre timer, sier han.
Kognitiv terapi
– Vi vet at kognitiv terapi har effekt. Derfor har vi ingen kontrollgruppe som består av ventelistepasienter. Vårt mål er å finne ut hvilken av de tre behandlingene som virker best, sier Aune. Han legger til at dette er den første studien i verden som sammenligner ulike terapier for barn og unge.
– Er det ikke vanskelig å få en ungdomsskoleelev med sosiale angstplager til å delta i gruppeterapi og gruppebasert miljøterapi?
– Vi har motivasjonssamtaler før terapien starter, men vi ser også at vi mister noen av dem som først sier ja til å delta. De tenker gjerne at de vil være med dersom de blir trukket ut til gruppen med individuell terapi. Når de så havner i «feil» gruppe, trekker de seg.
Totalt skal studien inkludere 65–75 deltakere. De testes for symptomer før, underveis og en tid etter fullført behandling. Rekrutteringen har skjedd gjennom intervjuundersøkelser i to kommuner i Nord-Trøndelag (se egen artikkel). Behandlingsdelen blir ferdig til vinteren, og da kan de første resultatene bearbeides. Våren 2009 vil alle være fulgt opp i ett år og oppfølgingsresultatene kan oppsummeres.
Det anslås at bare 15 prosent av dem som har sosial angst, søker hjelp for plagene. Tidligere er det vist at gruppeterapi har kunnet hjelpe ungdom i rundt 65 prosent av tilfellene.
Mental Helse
Med støtte fra Oslo kommune har Mental Helse i Oslo de siste tre årene drevet grupper for voksne med sosial angstplager. Den senere tid har gjennomsnittsalderen falt og stadig flere unge tar kontakt.
– Det er lavere terskel for å søke hjelp hos oss enn for å søke hjelpe i helsevesenet, sier prosjektleder Torill Nakstad i Mental Helse, som etterlyser bedre behandlingstilbud. I november arrangerte foreningen en konferanse i Oslo for å rette søkelyset mot problemet.
Øker risikoen
– Sosial angst er en sterk risikofaktor for senere depresjon og rusproblemer. I skolen og i yrkeslivet blir barn og unge med sosial angst underytere, noen dropper ut av skolen. Vi ser også at elever med subklinisk skåre for sosial angst har sterk risiko for helseplager generelt. Hos barn og unge har angstproblemer en topp i 12–13-årsalderen, mens depresjonsproblemer kommer i 18–30-årsalderen. Jeg tror derfor vi kan forebygge depresjon gjennom tidlige tiltak i barnehage og skole, sier Aune.
– Hvilke konkrete tiltak kan virke forebyggende?
– Et trygt og godt skolemiljø forebygger, mens en kultur med latterliggjøring, erting og kritikk, enten det er i familien eller på skolen, forverrer sosiale angstplager, sier Aune.
Sosial på avstand
Ingul legger til at «uheldige» enkeltepisoder hvor en føler en har «dummet seg ut» – og mobbing – kan føre til store plager med sosial angst.
– Øker problemene i dagens samfunn?
– Erfaringer fra USA tyder på at flere i dag kan skjule seg bak data og internett, der en er «sosial» på avstand og slipper å møte andre mennesker, sier Aune.
– I et prestasjonsorientert samfunn vil flere få problemer med sosial angst, tror professor Hans Nordahl ved NTNU.
I tillegg til miljøfaktorer kan genetiske faktorer ha betydning. Dette skal analyseres videre i en ny studie som er en del av Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). Her tas det celleprøver fra munnslimhinnen.

Referanser:
Beidel m fl. Behav Ther 2006; 37: 416-25.
Mortberg, E., Clark, D.M., Sundin, O., Aberg Wistedt, A. (2007). ACTA Psychiatrica Scandanvica, 115, 142-154

Leger lærer kognitiv terapi

- Blant allmennleger er det stor interesse for å lære kognitiv terapi, sier allmennlege Bente Aschim, som også er kurskoordinator i Den norske lægeforening. For tiden avvikler hun er årskurs for leger, der seks samlinger inngår.
- Selv bruker jeg kognitiv terapi hver dag og har stor nytte av det. Det trenger heller ikke være tidkrevende. Dette er ikke bare en teknikk, men mer en måte å tilnærme seg problemer som pasienten sliter med, sier hun, sier hun.
- Kognitiv terapi er særlig nyttig overfor ungdom, sier allmennlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ole Rikard Haavet. Han har brukt en enkel variant av kognitiv terapi i fem-seks år.
- Hos unge er angst og depresjon «siamesiske tvillinger» som kan føre til problemer med skole og rus. Jeg ser sjelden depresjon uten angst, og sosial angst er vanligst. Dersom allmennlegen kommer inn tidlig, kan en lang sykdomskarriere stoppes.
- Hvilke tegn skal en være oppmerksom på?
- Dersom en forelder på slutten av konsultasjon spør om råd for sønn eller datter med høy databruk og forstyrret søvnrytme, bør en være lydhør. En bør også være veldig åpen for å ta imot ungdom, sier Haavet, som oppfordrer myndighetene til å fjerne egenandelen for ungdom. Tristhet og isolasjon foran PCen bør få klokkene til å ringe.

Terapi, legemidler – eller begge deler?

- Det heter at kombinasjonen av SSRI-legemidler og kognitiv terapi er best i behandlingen av sosial angst, men det fins ingen studie som viser at kombinasjonen er best.

Dette sier professor Hans M. Nordahl ved NTNU. Han leder en studie blant voksne, og har foreløpig indikasjoner på at kombinasjonsbehandling ikke er bedre enn en av behandlingsformene alene.
– Vi har gitt fire grupper ulik behandling: enten 10–12 timer med kognitiv samtalebehandling, antidepressiver, begge deler i kombinasjon eller placebopiller. Vi har ennå ikke åpnet protokollene, men foreløpig går det i retning av at kombinasjonen ikke er best likevel, sier Nordahl.
Uventet
Pasientene skal følges opp i et år etter avsluttet behandling. Til vinteren starter de formelle analysene av resultatene.
I gruppene inngår også personer med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Disse ser ut til å få like gode resultater som andre deltakere med sosial angst. Det var uventet.
– Hadde ikke personene med unnvikende personlighet en personlighetsforstyrrelse likevel?
– Det kan også være at metoden fungerer bra på begge grupper, sier Nordahl.
Et godt grunnlag
– Blir panikkfølelsen og den sosiale angsten helt borte etter behandlingen?
– Personene med unnvikende personlighet vil nok alltid ha en disposisjon for slike problemer og være reserverte mennesker. Men etter vellykket behandling vil de ikke få angst og panikkfølelse når de skal prestere overfor andre, sier Nordahl, som gjennom flere år har utdannet terapeuter i kognitiv terapi og dermed gjort studien mulig.
– Hvor mye kursing trengs for å bli en god kognitiv terapeut?
– Et år med seminarer og kvalifisert veiledning gir et veldig bra grunnlag for å kunne drive denne typen samtale- og eksponeringsbehandling ved sosial angst, sier Nordahl.

Sosial angst

Sosial angst handler om angst for å prestere i andres påsyn; angst for å virke «dum» mens andre ser på. Dette fører til unnvikelsesadferd.

• Ifølge Verdens helseorganisasjons klassifisering av psykiske lidelser (ICD-10) krever diagnosen at plagene er så sterke at det fører til funksjonsnedsettelse, for eksempel at en blir underyter i skole og arbeid og ikke tør være med på sosiale aktiviteter. Diagnosen forutsetter videre at plagene har vart i minst seks måneder.
  
• Mellom fem og ti prosent av 12–14-åringer har problemer med sosial angst, ifølge ICD-10-kravene. Blant voksne er andelen på 4–6 prosent, viser undersøkelser fra Nord-Trøndelag. 
  
•  I tillegg vil det være mange som har subkliniske plager.
  Lidelsen forekommer hyppig i alle samfunnslag.

Temanummer Psykiatri, Dagens Medisin 30/07